Forrige uke omtalte Nettavisen nyheten om at Viggo Kristiansen har kastet seg inn i pengekrangelen til sine egne støttespillere. Gjennom flere år har flere av dem stått på for at han skulle bli frikjent for overgrep og drap i Baneheia-saken (se faktaboks under).

I et brev han sendte til Borgarting lagmannsrett i februar trekker han fram at han mener flere av støttespillerne, som han nevner ved navn, burde få betalt for den innsatsen de har lagt ned i arbeidet med å få ham frikjent. Han skriver blant annet at de «fortjener hver krone».

Alle støttespillerne leverte i januar inn en oversikt over antall timer de mener å ha jobbet gjennom flere år, men har foreløpig fått avslag av lagmannsretten.

BAKGRUNN: Har krevd millionbeløp for å hjelpe Viggo Kristiansen

Gjør det motsatte av Viggo Kristiansen

Påtalemyndigheten er bedt om å uttale seg før lagmannsretten tar endelig stilling til om støttespillerne skal få betalt for jobben de har gjort. Dette brevet er ikke som et motsvar til Kristiansens brev som først og fremst var en innsynsbegjæring han sendte for å få dokumenter han ikke hadde fått fra sin tidligere advokat Arvid Sjødin.

Det er advokatene Sigurd Klomsæt og Sjødin, DNA-ekspert Ragne Farmen og de frivillige støttespillerne Mikkel Tronsrud, Terje Helland, Eivind Pedersen og Halvard Sivertsen, som har sendt krav om betaling for nedlagt arbeid til lagmannsretten (se oversikt under).

I et brev datert 27. mars, som Nettavisen har fått tilgang til, trekker statsadvokat Johan Øverberg fram alle støttespillernes innsats.

Han bemerker at det er «åpenbart at kravhaverne, i ulikt grad og på hver sin måte, har bidratt til og nedlagt en prisverdig innsats i det løpende arbeidet med å få straffesaken mot Viggo Kristiansen gjenåpnet».

Dette i motsetning til hva Kristiansen gjorde der han i sitt brev utelot å nevne Helland og Pedersens for deres mangeårige arbeid. Nettavisen har tidligere omtalt at det har vært konflikter innad i støttegruppen, noe som førte til at Sjødin trakk seg som advokat for Kristiansen.

Øverberg skriver også at mye av arbeidet de ulike støttespillerne og andre har bidratt med gjennom årene, «har utvilsomt, i større eller mindre grad, vært med på å rede grunnen for at man til slutt landet på en beslutning om gjenåpning».

Både Helland og Pedersen har sammen med de øvrige støttespillerne fått mye ros fra ulikt hold i full offentlighet for jobben de har gjort, deriblant Kristiansens egen advokat Bjørn Andre Gulstad.

Viggo Kristiansen vil ikke gi kommentarer til saken.

Les også: Ny utvikling: Riksadvokaten vil gjenåpne saken mot Jan Helge Andersen

SE VIDEO: Her kommer Viggo Kristiansen hjem som fri mann for første gang på 21 år

– Klomsæt sentral rolle

I brevet fra statsadvokaten trekker han spesifikk fram arbeidet som ble gjort med gjenopptakelsesbegjæringen i perioden 2008 – 2012 og kaller det «vesentlig betydning for utfallet av saken».

Advokat Klomsæt nevnes spesifikk ved navn, som den eneste av støttespillerne.

«I en slik prosess, som pågikk over år, er det vanskelig å trekke fram enkeltpersoner, da alle har bidratt i ulik grad og på ulik måte.

Sett i etterkant kan man for eksempel peke på at advokat Sigurd Klomsæt hadde en sentral rolle i å frembringe nye bevismomenter knyttet til DNA, som senere har vist seg å få sentral betydning for saken, konkret opp mot Kommisjonens avgjørelse om gjenåpning, slik det der er beskrevet.

Tilsvarende kan også gjelde andre og det er slik at det samlede arbeidet av ulike aktører har vært av verdi for Oslo politidistrikt og statsadvokatens gjennomgang av saken, uten at det er mulig å konkretisere dette nærmere.»

Øverberg opplyser til Nettavisen at han ikke ønsker å gi kommentarer i saken og henviser til det han har skrevet i brevet.

Klomsæt mener brevet er gledelig og at han får kompensasjon for arbeidet han mener å ha lagt ned.

– Jeg er faktisk stolt. Det statsadvokaten skriver om mitt arbeid er en enorm anerkjennelse etter at jeg i flere år er blitt utsatt for negative uttalelser av Sjødin og flere andre. I brevet er jeg den eneste aktøren som nevnes ved navn, skriver Klomsæt i en mail til Nettavisen.

– Det som trekkes fram av arbeid i perioden 2008 – 2012 er arbeid gjort av meg. Alle de sakkyndige fra den perioden er det jeg som har innhentet. Det er altså dette som begrunner gjenåpningen og som fører til frifinnelse. Sjødin tar all ære for både Birgitte Tengs-saken og Baneheia. Etter min oppfatning er det ikke noe saklig grunnlag for det.

Les også: Viggo Kristiansen frikjent i Baneheia-saken – har fortsatt stort erstatningskrav mot seg

Sjødin reagerer

Sjødin og Klomsæt har tidligere kranglet i full offentlighet om hvem som har gjort hva i Baneheia-saken, noe TV 2 har omtalt.

Sjødin var forsvarer for Kristiansen i en årrekke. I 2022 kåret Nettavisen ham også til årets navn for sitt arbeid med å få Kristiansen og fetteren til Birgitte Tengs endelig frifunnet i drapssakene. Sjødin reagerer på Klomsæts uttalelser og mener han tar for stor del av æren for at Kristiansen ble frifunnet.

«Vi har lest igjennom statsadvokatens uttalelse, og er meget godt fornøyd med brevet, fordi statsadvokaten forteller om den gode jobben alle har gjort i saken, advokater, privatpersoner og spesialister.

Det er et fellesskap som har fått fram resultatene. De som fikk saken på rett spor i starten var DNA-ekspertene Ragne Farmen, Susan Pope og Christopher Hadkiss i London. Både jeg og Eivind Pedersen var med Sigurd Klomsæt på møter med dem i London i denne perioden. I tillegg var professor Gisli Gudjonsson også der og gjorde en god innsats. Vi skal heller ikke glemme tidligere Kripos-leder Knut Holen som ga oss viktige bidrag», skriver Sjødin i en mail til Nettavisen.

Han understreker at det ikke er riktig at Klomsæt har gjort hele jobben alene.

«Det var Eivind Pedersen som skrev det meste av gjenopptakelsesbegjæringen som ble levert i 2010, han ble kontaktet av Klomsæt umiddelbart da han fikk henvendelse i 2008. Jeg var også med og ga råd og leste igjennom, men det var ekspertene som gjorde det meste av jobben», skriver Sjødin videre.

Han trekker også fram støttespiller Halvard Sivertsen som tydeliggjorde det såkalte telefonbeviset som kunne utelukke Kristiansen som gjerningsmann fordi det er antatt at han ikke har befunnet seg ved åstedet da drapene og overgrepene ble begått.

«Statsadvokaten har vist lagmannsretten at det er et fellesskap som har løst saken, da bør fellesskapet, også de private, få betalt», avslutter Sjødin.

SE VIDEO: Støttespiller Terje Helland tok imot Viggo Kristiansen da han kom hjem som fri mann

Så mye jobbet politiet

De ulike støttespillerne har krevd kompensasjon for til sammen 21.874 timer. I tillegg ligger det inne diverse pengekrav.

I brevet fra påtalemyndigheten skriver statsadvokat Øverberg at politiet anslagsvis har brukt 20.000 timer i perioden mars 2021 til 2. september 2022, altså ett og et halvt år. Timene er fordelt på flere etterforskere, i gjennomsnitt én politiadvokat, som i store perioder har vært avsatt til og arbeidet fulltid med saken og det ble også brukt 4–5 analytikere.

«Grovt sett kan man anslå dette til i snitt 2000 til 2400 timer per person hos politiet i denne perioden. I tillegg kommer innhentet bistand og oppgaveløsning fra ulike aktører som eksempelvis Kripos, Rettsmedisinsk institutt og utenlandske aktører typisk i forbindelse med DNA-analyse», skriver Øverberg.

Det går også fram av brevet at det har vært avsatt to statsadvokater som tilnærmet har jobbet fulltid med saken. De brukte anslagsvis to måneder bare på å få et nødvendig overblikk over alt materialet som forelå.

SE VIDEO: Sigurd Klomsæt måtte ta til tårene da denne avgjørelsen ble kjent

– Enkelte krav fremstår høye

Når det gjelder timetallet til støttespillerne mener Øverberg at påtalemyndigheten har begrensede forutsetninger for å mene noe konkret om omfanget. Men han understreker også at det er snakk om gjennomgang av et omfattende etterforskningsmateriale.

«Det er utvilsomt slik at for å være i stand til å kunne utføre nødvendig arbeid i saken eller søke etter nye relevante bevismomenter vil det kreves at man setter seg inn i store deler av dette. Nødvendig løpende oppfølgning av saken vil også medføre et visst arbeid.»

Øverberg avslutter brevet til lagmannsretten med å skrive at det ikke er alt faktisk ført eller anslått arbeid med en sak som nødvendigvis vil kvalifisere for betegnelsen «nødvendig arbeid» i lovens forstand.

«I lys av dette kan enkelte fremsatte krav generelt fremstå som høye. Selv om man har «levd» med en sak daglig i en årrekke er det neppe slik at all befatning med saken som sådan utgjør nødvendig arbeid».