Gå til sidens hovedinnhold

Statsmeteorolog: - Når media skriver at det er orkan i kastene, er dette direkte feil

Trodde du gult farevarsel fra meteorologene betydde det samme over hele Norge?

Når man ser farevarsler for vær rundt om i landet, kan man se at det er store forskjeller på når man «trykker på knappen». Noe som er rødt farenivå ett sted, er ikke engang gult andre steder.

Denne uken har det vært gult farenivå i Oslo og Viken. Varslet har gått på 5-10 centimeter med snø. På fjellet blir dette sett på som en vanlig onsdag. Samtidig i Nord-Norge har det blitt sendt ut gult farenivå for vindkast på 30-35 meter per sekund. Dette hadde vært rødt i indre strøk Østafjells.

Statsmeteorolog Gunnar Noer ved Meteorologisk institutt i Tromsø forklarer dette med at det gir store konsekvenser i Oslo, spesielt ved først snøfall.

- De er ofte dårligere på snøforhold enn de er her oppe, selv om vi også her kan sende ut liknende varsel, sier Noer til Nettavisen, før han legger til:

- Det kan sees på som et hint til å legge om til vinterdekk.

Når det gjelder det gule farevarslet for vind i Nord-Norge, som hadde vært rødt i Oslo, forteller han videre at mye av dette handler om hvordan bygninger er konstruert blant annet. En annen faktor er trær.

- Langs kysten (fra nord til sør) er det lavere vegetasjon enn det er på innlandet. Trærne utvikler seg etter hvor de vokser, sier Noer.

Det har vist seg at vindkast over 40 meter per sekund i bebygde områder gjør omfattende skader. Farevarslingen er basert på samme vindklima som Norsk standard, det vil si grunnlaget for byggeforskriftenes beregning av vindkast rundt omkring i landet.

Les også: Rapport: Klimaendringer koster forsikringsselskapene over tusen milliarder.

Ekstremvær

Det er vindkastene som er mest ødeleggende. Derfor når det er farevarsel for vind, er det nettopp vindkastene som blir brukt som utgangspunkt. Dette gjelder vind over land. Til havs over åpent hav er det middelvind (gjennomsnittsvind over 10 minutter). Der er vinden mer forutsigbar enn over land.

Når meteorologene jobber med å sette farevarsel for vind, er det returperioder som er nøkkelbegrepet.

- Vi deler returperiodene inn i to år, ti år og 25 år, forteller Noer.

Returperiodene er på en måte en sannsynlighetsberegning. To år er det som brukes for gult farenivå, ti år brukes for oransje nivå og 25 år for rødt. Dette betyr i teorien at det røde farenivå som vi har hatt nå med ekstremværet Frank, bare skal skje hvert 25. år.

- Returperioden er en tilpasning og rekonstruerer når vind inntreffer, sier Noer.

Noer nevner listen over ekstremvær i Norge som viser hvor ofte forskjellige ekstremvær har slått til. Listen viser at det i løpet av en femårsperiode viser at det ikke har vært mye ekstremvær i de områdene Frank har herjet nå.

- Knud, Cora og Ylva er de eneste ekstremværene som har vært i Nord-Norge de siste fem årene, sier meteorologen og legger til:

- Returperioden tar utgangspunktet i hvert enkelt sted.

Les også: Frank ikke så brutal som fryktet.

Farenivåene for vind er delt inn i syv områder med store variasjoner. De retningsgivende kriteriene er forskjellige på vinteren og på sommeren. De er høyere vinterstid, derfor bruker vi vinteren som utgangspunkt:

  • Indre strøk Østafjells har gult farenivå fra 19 m/s, oransje nivå 23 m/s og rødt nivå 27 m/s.
  • Indrestrøk Vest-, Midt- og Nord-Norge er gult nivå 27 m/s, oransje nivå 30 m/s og rødt nivå 35 m/s.
  • Midtre strøk og ytre strøk innenfor Skagerrakkysten er gult nivå 25 m/s, oransje 29 m/s og rødt nivå 33 m/s.
  • Midtre strøk og ytre strøk innenfor kysten Vest-, Midt og Nord-Norge er gult nivå 30 m/s, oransje nivå 35 m/s og rødt nivå 40 m/s.
  • Skagerrakkysten er gult nivå 28 m/s, oransje 32 m/s og rødt nivå 36 m/s.
  • Kysten Lindesnes-Grense Jakobselv gult nivå 33 m/s, oransje nivå 38 m/s og rødt nivå 43 m/s.
  • Nordenskiøld land på Spitsbergen er gult nivå 35 m/s, oransje nivå 40 m/s og rødt nivå 45 m/s.

For en stor del av kystnære områder går grensen for å vurdere ekstremværvarsel omtrent ved sterk storm (30 meter per sekund) som gir vindkast på omkring 40 meter per sekund. I mer befolkningstette områder innover i landet er middelvinden typisk lavere, mens kastene på enkelte utsatte områder kan være like kraftige som på kysten og i høyfjellet.

- Her er det mange som roter. I værvarslene så snakker vi om både vind og vindkast. Forskjellen er at vinden beskrives med Beaufortskalaen som refererer til gjennomsnittlig vindhastighet over en periode på ti minutter, forteller Noer, og fortsetter:

- Vindkastene er de korte blaffene av sterkere vind som varer bare noen sekunder. Vi kan måle vindkastene, og hastigheten på disse oppgis i meter per sekund.

- Hvis det for eksempel er full storm, så er vinden i middel over ti minutters periode på mer enn 25 meter per sekund, men det vil selvsagt være mye kraftigere vindkast innimellom. Ett enkelt vindkast på 25 meter per sekund kan man lett få når middlevinden er mye lavere, sier Noer.

Beaufortskalaen, som er opphavet til de kjente begrepene «lett bris», «stiv kuling», og så videre, refererer bare til middelvinden.

- Derfor har det ingen mening å snakke om for eksempel «orkan i kastene», fordi dette blir en blanding av de to begrepene «vind» og «vindkast».

I forbindelse med farlig vind, så er det vindkastene som gjør skade, forteller Noer videre. Det er derfor Meteorologisk institutt varsler vindkastene på sine farevarsler, og disse angis med en verdi i meter per sekund.

- Når media skriver at det er orkan i kastene, er dette direkte feil, sier han.

Les også: Dette er grunnen til at det kjennes kaldere ut enn hva det faktisk er.

Fare for lengre strømbrudd.

Utsending av farevarsel for snø vil være konsekvensbasert, der vakthavende meteorolog tar hensyn til faktorer som tiden på året og tidspunkt i uka og på dagen, sted, terreng og om det er store hendelser i området, som for eksempel militærøvelser.

For lavlandet i Norge, under 300 meter, har Meteorologisk institutt delt inn landet i tre deler. Kystnære områder i Sør-Norge (inkludert storbyer og Oslo), innlandsområder i Sør-Norge, og Nord-Norge. Det måles da total snømengde som er meldt i løpet av 24 timer.

I de kystnære områdene er gult nivå 5-25 centimeter, oransje nivå 25-40 centimeter og rødt nivå over 40 centimeter med snø. I innlandsområdene er gult nivå 15-30, oransje nivå 30-50 og rødt nivå over 50 centimeter. I Nord-Norge er gult nivå 20-40, oransje 40-60 og rødt alt over 60 centimeter.

For lavlandet i Norge, over 300 meter, blir det bare gult farenivå (25-50 centimeter), og det vil bare sendes ut dersom det ikke er sendt ut farenivå under 300 meter. Det som tidligere ble kalt «vanskelige kjøreforhold» har blitt til snøfokk. Dette varselet blir også bare sendt som gult farenivå og blir sendt ut der det er ventet snø og vind (hovedsakelig for fjellovergangene).

Konsekvensene for gult nivå ved snø (snø pågår):

  • Sårbar infrastruktur kan bli rammet som følge av snøtyngden.
  • Noen reiser vil kunne få lengre reisetid.
  • Det kan være lokalt vanskelige kjøreforhold.
  • Snøfokk i fjellet gir redusert sikt og fare for kolonnekjøring og/eller stengte veier.
  • Snøfokk gir redusert sikt og fare for kolonnekjøring og/eller stengte veier.

Konsekvensene for oransje nivå ved snø (svært mye snø pågår):

  • Sårbar infrastruktur kan bli rammet som følge av snøtyngden.
  • Mange reiser vil kunne få lengre reisetid.
  • Det kan være generelt vanskelige kjøreforhold.
  • Strømforsyninger kan bli påvirket.
  • Snøfokk i fjellet gir redusert sikt og fare for kolonnekjøring og/eller stengte veier.
  • Snøfokk gir redusert sikt og fare for kolonnekjøring og/eller stengte veier.

Konsekvensene for rødt nivå ved snø (ekstremt mye snø pågår):

  • Sårbar infrastruktur kan bli rammet som følge av snøtyngden.
  • Mange reiser, selv korte, vil kunne få svært lang reisetid eller ikke være mulig å gjennomføre.
  • Det kan være generelt vanskelige kjøreforhold.
  • Fare for lengre strømbrudd.
  • Skoler, banehager og andre offentlige bygninger kan bli stengte.
  • Snøfokk i fjellet gir redusert sikt og fare for kolonnekjøring og/eller stengte veier.
  • Snøfokk gir redusert sikt og fare for kolonnekjøring og/eller stengte veier.

Les også: Hustak løsnet i Namsos.

Respons mot overvann

Regn deles inn i to kategorier; styrtregn som er intens nedbør mindre enn tre timer og regn fra seks timer.

Styrtregn blir sendt ut på gult og oransje nivå. På én-times nedbør varierer gult nivå fra 10-15 millimeter til 20-25 millimeter og oransje over 15 til over 25 (Østafjells og nordover har laveste kriterier, øker sørover). På tre-timers nedbør er gult nivå fra 20-25 millimeter til 30-40 millimeter og oransje over 25 til over 40 millimeter.

Farevarsel for regn blir sendt ut for å iverksette respons mot overvann. Overvann kan ventes i store områder, ikke bare lokalt. Andre vanlige konsekvenser av regn er flom og jordskred. Tidsperioden for nedbør for regn er seks timer, 12 timer, 24 timer og to døgn/tre døgn. Sistnevnte kommer bare som gult og oransje farenivå.

  • 6-timer gult farenivå går fra 25-30 mm til 40-50 mm, oransje nivå fra 30-35 mm til 50-60 mm og rødt nivå fra over 35 mm til over 60 mm.
  • 12-timer gult farenivå går fra 30-35 mm til 70-80 mm, oransje nivå fra 35-40 mm til 80-90 mm og rødt nivå fra over 40 mm til over 90 mm.
  • 24-timer gult farenivå går fra 40-50 mm til 100-120 mm, oransje nivå fra 50-60 mm til 120-150 mm og rødt nivå fra over 60 mm til over 150 mm.
  • 2-døgn gult farenivå går fra 60-70 mm til 150-200 mm og oransje nivå fra over 70 mm til over 200 mm.
  • 3-døgn gult farenivå går fra 70-80 mm til 200-250 mm og oransje nivå fra over 80 mm til over 250 mm.

Farevarsel for is blir sendt ut i gult og oransje farenivå, og blir sendt ut om det er underkjølt regn, frysende regn eller frosttåke. Ved underkjølt regn blir gult farenivå sendt ut om det er over 0,2 millimeter og oransje nivå over to millimeter i løpet av tre timer. Ved frysende regn blir gult farenivå sendt ut ved mer enn 0,5 millimeter og oransje over tre millimeter over samme tidsperiode.