Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Den såkalte antirasismen preger den politiske dagsorden. Er det en revolusjon på gang?

Ideologiene skifter

Vi lever i en tid hvor ideologiene skifter hurtig. Kjønnsideologien, forfektet av LGBTI-bevegelsen, var lenge rådende i mediabildet. Men den ble snart skjøvet i bakgrunnen av en ideologi som baserte seg på den påståtte klimakrisen, og som så ut til å vokse seg inn i himmelen.

Sannsynligvis ville den ha gjort det, også, hadde det ikke vært for korona-pandemien, som førte til en global unntakstilstand hvor det ikke lenger var plass til klimaangsten.

Drapet på George Floyd

Men så ble afroamerikanske George Floyd drept av hvite politifolk i Minneapolis, og dermed eksploderte ideologien som kalles antirasisme, i amerikanske byer. «Black Lives Matters» og Antifa ledet an i stormløpet mot det gjeldende, politiske systemet.

Les også: Statue av sørstatsgeneral revet i Washington

Selv om «revolusjonen» fant sted i USA, tok det ikke lang tid før budskapet hadde spredt seg til store deler av den vestlige verden; det var rasismen som var hovedproblemet. Det var rasismen som stod i veien for fremskrittet. Det var rasismen som måtte bekjempes med alle midler.

Vandaliseringen av USA

Resultatet ble for USAs del nedrevne statuer, utplyndrede butikker, nedbrente kirker, påtente politistasjoner, gatekamper, og et forsøk på å angripe landets lovlig valgte president.

Og dette foregikk mens politiet holdt seg i bakgrunnen; så vidt jeg vet, er ingen eller få hittil arrestert for å ha deltatt i vandaliseringen av det amerikanske samfunnet.

Når eliten danner heiagjeng

Mainstream media har konsekvent vinklet nyhetsdekningen i favør av aktivistene, mens ledende demokratiske politikere har kommet med åpenlyse støtteerklæringer. Selv Barack Obama har uttalt at de voldsomme opptøyene i regi av «Black Lives Matter» er et tegn på at Amerika holder på å våkne opp («The great awakening»).

Også milliardærklubben, «World Economic Forum», kommer med oppmuntrende hilsninger fra Davos.

Les også: – USA begår kollektivt selvmord

Ingen snakker om fattigdommen

I mine øyne er det påfallende at i en situasjon hvor verdensøkonomien kneler som en følge av korona-pandemien, er det den påståtte hvite rasismen som gjøres til kampsak nummer én.

I et USA som virkelig fikk kjenne på de samfunnsmessige konsekvensene av en langvarig nedstengning, skulle man jo tro at en protestbevegelses primære mål ville vært å å få sikret livsoppholdet til folk flest.

Men dette er faktisk ikke et tema i den pågående debatten. Det å skulle få anerkjennelse for sin hudfarge, kan med andre ord synes å være en viktigere kampsak enn det å bekjempe fattigdom, arbeidsløshet, manglende helseforsikring, eller en risiko for å måtte bo på gata.

Historien radbrekkes

Men den påståtte rasismen legger også sin klamme hånd over fortiden. Historien vår er langstrakt og broket, og den er fortsatt under oppdagelse.

I denne historien eksisterte det personer som bidro med tekniske oppfinnelser, oppdagelser, vitenskap og kunst. Som var med på å bringe verden fremover.

Les også: Ser du hva som er rasistisk med denne 20-dollarseddelen?

Disse personene levde imidlertid i tidsepoker, hvor det kunne foregå undertrykkelse, slavehandel, diskriminering, og segregering.

Nå vil de politisk korrekte «rengjøre» historien etter dagens standarder. Personer som på en eller annen måte kan kobles til holdninger eller handlinger som i henhold til dagens moralske kontekst ikke er akseptable, skal stilles for et folketribunal, og dømmes. Kun de skinnende rene skal gis anledning til å bli husket.

Om å ha levd i en annen tid

Problemet er bare at store, historiske skikkelser, som med rette gis noe av æren for menneskehetens fremskritt, også kunne ha interesser i samfunnsmessige geskjefter som vi i dag anser som moralsk forkastelige.

Les også: Krenkes av filmer, statuer og malerier: Dette må ikke få fotfeste i Norge

En general fra nordstatene kunne i den amerikanske borgerkrigen vinne militære seire som til slutt endte med at slaveriet ble forbudt. Generalen hadde imidlertid selv slaver i sin husholdning, for det var ganske vanlig på den tiden. Skal da denne generalen hedres for sin innsats på slagmarken, eller skal han fordømmes for å ha vært en slaveeier?

En statue til besvær

Sannsynligvis ble han like etter sin død hedret for sin rolle som seiersrik general, ved at man reiste en statue av ham. Ingen tenkte vel siden at dette var noe problematisk; denne statuen ble et historisk minne om en annen tid.

Ingen tenkte vel at denne statuen noen gang ville bli gjenstand for en uforsonlig rasismedebatt. Eller at den et par hundre år etter sin tilblivelse, skulle tilgrises og veltes i bakken, fordi den ble sett på som et symbol på rasisme.

Fysisk utslettelse av fortidsminner

Nå er ikke «Black Lives Matters» den første bevegelsen som forsøker å viske ut historien ved fysisk å fjerne betydningsfulle minnesmerker. Til alle tider har dette vært en måte seierherrene i en krig har kunnet påføre den tapende parten en dobbel straff; først fratas den erobrede befolkningen sin frihet, deretter fratas den sin historie.

Les også: Det skjeve forholdet mellom USAs svarte og hvite befolkning er rasismens barn

Også bevegelser som forfekter totalitære ideologier, som fascisme, kommunisme eller islamisme, benytter historieomskrivning som en del av sin propaganda. Fra nyere tid huskes selvfølgelig Maos rødegardister og Kulturrevolusjonen i Kina, da alt som var «borgerlig» eller «føydalt» skulle utslettes.

I Kambodsja ville Røde Khmer noen år senere starte sin egen tidsregning. For å markere den nye starten, drev de befolkningen ut fra hovedstaden, Pnom Phen, med massedød som resultat.

Taliban sprengte Buddha-statuene i Bamyan i 2001, mens Den islamske staten (ISIS) gjøv løs på oldtidsminnene i Palmyra i 2015.

Bokbålene hører med

Det er imidlertid viktig å huske at etter nedrivningene av statuene kommer bokbålene. Nazistene brente bøker allerede i 1933; bare i Berlin ble over 25.000 bøker fysisk utslettet; dette var kunst som ble stemplet som degenerert.

Her kan du lese flere innlegg av Fred Heggen.

Men nazistene var ikke de første som brant bøker. Det store biblioteket i Alexandria ble eksempelvis brent i flere omganger; først av romerne, deretter av de kristne, før det omsider ble muslimenes tur.

All kunst må evalueres

Når man først skal ta et oppgjør med historiske personer, og senke dem ned i glemselens mørke, er det altså ingenting som tilsier at dette oppgjøret er over, bare noen statuer er veltet eller noen kirker er nedbrent. Det eneste logiske er selvfølgelig at også annen type kunst går med i dragsuget.

Nettavisen Pluss: Der ingen skulle tru bor samboerparet Per (84) og June (37)

Jeg tenker det derfor kun er et tidsspørsmål før bokbålene er et faktum. Men også tidligere spillefilmer med tvilsomt innhold må destrueres. For ikke å snakke om teaterstykker, musikk, billedkunst. Og hva med museene? Hvor mye er det ikke i museene som kan gi assosiasjoner til tider hvor rasismebegrepet ble definert annerledes enn hva som er tilfelle i dag?

Når man fratas historien

Nei, begynner man først med en demontering av historien, hvor dagens etiske og moralske standarder skal være førende, er man inne på en farlig vei. Plutselig har man gjort historien usammenhengende, uoversiktelig og uforståelig. Historien kobles fra befolkningen den tilhører.

Og uten en felles historie forsvinner den nasjonale identiteten til befolkningen. Dette får igjen som konsekvens at nasjonalstaten vil bli svekket, fordi ingen nasjonalstat har livets rett dersom befolkningen den huser, ikke deler en nasjonal identitet.

Les også: Nettavisen bryter ny barriere: Går til topps i konsernet

Er målet en oppløsning av nasjonalstatene?

Er det da oppløsningen av nasjonalstatene vi ser begynnelsen på? I så fall vil dette kunne forklare hvorfor både globalistiske politikere og «World Economic Forum» heier frem opprøret. Hvor dette vil ende, er det ingen som kan spå.

Og det er fortsatt noen måneder til presidentvalget i USA etter planen skal finne sted.