Elin Ørjasæter

Steve Bannon i Oslo Militære Samfund

Elin Ørjasæter mener Steve Bannon høres mer ut som Senterpartiets Per Olaf Lundteigen enn Fremskrittspartiets finansminister Siv Jensen.

Elin Ørjasæter mener Steve Bannon høres mer ut som Senterpartiets Per Olaf Lundteigen enn Fremskrittspartiets finansminister Siv Jensen. Foto: NTB Scanpix/montasje Nettavisen

Steve Bannon ønsker å forene høyrepopulistiske partier i Europa og han hyller Fremskrittspartiet. Hvorfor høres han da mer ut som Per Olaf Lundteigen enn som Siv Jensen? Fordi USA og Norge er to forskjellige verdener.

Jeg hørte på Steve Bannon i Oslo Militære Samfund før helga. Og hørte straks at gamle skillet mellom høyre- og venstresiden er ubrukelig i møte med Steve Bannon.

Hans ideologi er antiliberalisme og proteksjonisme. Og han ser ut til å mene at både etnisitet og religion er temmelig uinteressant. Under middagen etter foredraget gikk han hardt ut mot politikeren Uwe Max Jensen fra Stram Kurs, nettopp fordi dette partiet brenner koranen i offentlige demonstrasjoner.

«Hva oppnår du med det?» spurte Bannon, «der jeg kommer fra ville vi aldri akseptert brenning av bibelen?» Under middagen var han, som under sitt eget foredrag, langt mer interessert i å diskutere global økonomi og handelspolitikk enn islam.

I det store globale spillet om økonomiske ressurser mener han at amerikansk og europeisk arbeiderklasse blir den tapende part. Fordi de er lurt av sin egen elite, EU-politikerne i Brüssel og rikingene som møtes i Davos. For vesten er i krig med Kina, mener Bannon. Industrijobbene skal tilbake til USA og Europa. Kinesere flest er hardtarbeidende og flotte folk, men de lever i et imperialistisk diktatur som aktivt lurer sine handelspartnere. Kina må stoppes nå, mens det enda er tid.

I den etablerte pressen er det kun to aviser som har fanget opp hva Bannons program handler om. Disse to er Klassekampen og Minervanett. I tillegg har arrangøren av Bannons Oslo-besøk, Document.no, flere gode artikler om Bannons politikk, for eksempel denne av Christian Skaug.

Klassekampens kommentator Bjørgulv Braanen gav lørdag 11. mai en interessant analyse av Bannons program, og advarte mot de autoritære trekkene som han mener tenderer mot fascisme. Journalisten Åse Brandvold i samme avis gav mandag 13. mai en fornøyelig, og treffende beskrivelse av hvordan norske (og tilreisende danske) islam-motstandere ble skuffet underveis i foredraget i Oslo. For Bannon er hverken opptatt av religion eller etnisitet. Han er opptatt av økonomisk ulikhet og verdien som bør ligge i statsborgerskapet.

De mest islam-fiendtlige i salen i Oslo fredag satt og ristet på hodet etterhvert. For Bannon understreket gjentatte ganger at både vanlige muslimer og mange islamske land er viktige allierte i kampen mot islamistisk terrorisme.

Bannon skrøt Norge og Fremskrittspartiet opp i skyene, trolig uten å vite hvor liberalistisk dette partiet er i praktisk politikk. Han roste Norge fordi vi sa nei til EU og visste kanskje ikke at Fremskrittspartiet var ivrig for EU, den gang i 1994.

I Minervanett har Karin Abraham gitt en strålende analyse av paradokser i Bannons Kina-politikk i møte med Europa. Han hyller Italias regjering, men de samarbeider aktivt med Kina. Videre fortier Bannon at politikere som Merkel og Macron nylig har erklært et taktskifte overfor Kina.

Selv funderer jeg over liknende paradokser:

Bannon skrøt Trumps politikk overfor arbeiderklassen opp i skyene og fordømte Uber og delingsøkonomien i samme åndedrag. Men Trump beskytter jo de kapitalinteressene Bannon angriper. Mens Obamas administrasjon mente Ubers sjåfører skal være ansatte, mener Trumps administrasjon at de skal være næringsdrivende. Dette er et helt avgjørende spørsmål, ikke bare for Uber, men for alle som arbeider i den sterkt voksende plattformøkonomien. Her henger ikke Bannons retorikk, for arbeiderklassen, og Trumps praksis, riktig sammen.

Og hvis Bannon er så opptatt av arbeiderklassen, hvorfor nevner han aldri fagbevegelsen? Det er fagbevegelsen som historisk har løftet arbeiderklassen. Dette er også en av de store forskjellene mellom USA og Europa, og da særlig Skandinavia. De nordiske landene kombinerer sterk fagbevegelse med å ha små, åpne økonomier og en helt annen fordelingspolitikk enn i USA. Det gjør Bannons analyser mindre treffsikre for oss.

Jeg tror Bannon vil slite med å samle Europas høyrepopulister av mange årsaker. For det første virker han å ha en oppriktig aversjon mot dem som har islam som fiendebilde. Om det er av overbevisningsgrunner eller av rent taktiske hensyn er ikke godt å si. Men dermed mister han mange på den mest innvandringsfiendtlige siden, som f.eks Alternativ für Deutchland i Tyskland.

For det andre er han, i hvert fall i retorikk, hylende antiliberalist. Dermed mister han liberalistene, som for eksempel Fremskrittspartiet i Norge.

Så hvem sitter han igjen med som allierte da? Fascistene? Eller er det lov å håpe på en politikk som gagner de arbeidende fattige, som samtidig er grunnleggende demokratisk? Slaget vil stå i Frankrike, Spania og Italia.

Og for å forstå hva som skjer må vi altså abonnere på Klassekampen og Minervanett og dessuten jevnlig orientere oss i Document.no. Den øvrige pressen har rett og slett blamert seg i sin manglende dekning av hva Bannon står for, og i sin overdekning av den nokså uinteressante diskusjonen om han bør få lov å stå på en scene eller ei.

Selv passerte vi et utall politibiler, betjenter og hunder på vei til arrangementet fredag, samt en forhutlet gjeng som ropte "nazi nazi nazi, ha deg vekk", fornøyelig beskrevet på Gjenstridig,no. Vi lever altså i et land der politiet beskytter ytringsfriheten og takk for det. Og vi har en teknologi som gir hver og en av oss muligheten til å se Bannon live, både i USA og i Norge etterpå. Diskusjonen om no platforming har altså, og heldigvis, bare akademisk interesse.

De store avisene møtte ikke en gang opp i Oslo Militære Samfund, til tross for at denne seansen sa langt mere om Bannons politikk enn intervjuet som ble avviklet av mediebransjen selv, torsdag 10. mai i Grieghallen.

I Grieghallen spiste Bannon Aftenposten til frokost og resten av mediene til lunsj, for å sitere en overskrift i Document.no. I Oslo fikk han en fri scene, noe som var langt mer opplysende og interessant. Døm selv, begge seansene ble filmet. Du kan se forestillingen i Oslo Militære Samfund her og intervjuet i Grieghallen her (Scroll ned til det andre videobildet i artikkelen).

Undertegnede deltok i salen og i middagen med Bannon etterpå, og både jeg og ledsager betalte full pris for både foredrag og middag.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.