- Dette kunne skjedd hvem som helst. Systemet vi har i dag er for utrygt. Ektefeller lever sammen kan se hverandre over skulderen og resten kan de gjette seg til, og på slutten av et ekteskap kan det skje at den ene svindler den andre, sier kvinnens advokat, Einar I. Lohne i Langseth Advokatfirma AD til Nettavisen.
Kvinnen har kjempet imot kravene fra bankene. Nå har Oslo tingrett dømt henne til å betale tilbake lånene pluss forsinkelsesrenter. Lånene på totalt 790.000 kroner, har i dag vokst til godt over én million kroner.
- Vi vurderer å anke saken. Dette er noe Høyesterett eller lovgiver må ta stilling til på et tidspunkt, men jeg vet ikke om min klient ønsker å ta den kampen, sier Lohne.
Har du tips om BankID - kontakt meg på kjetil.maland@nettavisen.no
Mannen dømt for ID-tyveri
Det startet i 2015 da kvinnens daværende ektemann tok 400.000 kroner i forbrukslån i Komplett Bank ASA og 390.000 kroner i Bank Norwegian AS.
Mannen brukte konas BankID til å signere på lånene, men pengene ble overført til hans konto.
Lånene ble etterhvert misligholdt. Komplett Bank sendte inkassovarsel i 2016, mens Bank Norwegian varslet inkasso i 2017.
Samtidig ble kona klar over at den daværende ektemannen hadde tatt opp lån med hennes BankID. Hun anmeldte tyveriet i 2016 og mannen er senere dømt til fengsel i ett år og to måneder for ID-tyveri og bedrageri. Ekteskapet havarerte etter dette.
Bankene har forsøkt i inndrive lånene fra mannen, men han har ikke penger. Dermed har de gått på ekskona. Hun har bestridt kravene og har derfor blitt saksøkt av bankene.
Ansvar for å beskytte BankID
Oslo tingrett viser til de vilkårene kunder får BankID på. Når man inngår avtale om BankID, godtar man også standardvilkårene, der det blant annet står:
Med denne e-posten kan bankkontoen din tømmes
«PersonBankID er personlig og skal ikke overdras eller på annen måte overlates til eller brukes av andre enn Kunden. Passord og andre sikkerhetsprosedyrer må ikke røpes for noen, heller ikke overfor politiet, Banken eller husstandsmedlemmer».
Dommen legger vekt på at ektemannen ikke bare kjente kvinnens personnummer, men at han også hadde tilgang til kodebrikke og hennes personlige passord.
- Retten har imidlertid forståelse for at det generelt kan være vanskelig å sikre seg helt mot at et husstandsmedlem får tilgang til en kodebrikke og det kan ikke automatisk anses å være uaktsomt hvis så skjer, skriver tingretten.
I dette tilfellet hadde imidlertid mannen en historie med mislighold av lån og også bedrageri. Siden 2013 hadde hun hatt kontroll med parets økonomi. Det skjedde etter at deres bolig var nær ved å bli tvangssolgt på grunn av mannens misligholdte lån.
Domstolen mener derfor at kvinnen burde være ekstra varsom med å beskytte sin BankID.
- Etter rettens syn måtte kombinasjonen av alle de her nevnte faresignalene, kombinert med at ekteskapet var turbulent, tilsi en særlig årvåkenhet og forsiktighet i omgang med både kodebrikke og personlig passord i forhold til XX (mannen), skriver tingretten.
- Er sikker ID på nett
Kvinnen mente i Oslo tingrett at bankene burde ha tatt en telefon for å avklare at låntaker var riktig person, og at pengene ble utbetalt til en konto som var eid av låntaker.
- Tidligere måtte man møte personlig opp i banken for å få lån. Da var denne typen svindel umulig. I dag mener jeg bankene i det minste må ta én telefon for å sikre at det faktisk er långiver som tar opp og får lånet, sier advokat Lohne.
Det var Oslo tingrett uenig i.
- På samme måten som man i den fysiske verden bekrefter hvem man er ved bruk av pass, førerkort eller bankkort, er BankID en enkel elektronisk legitimasjon for sikker signering på nett, skriver tingretten.
Viktig verktøy
I Oslo tingretts dom presiseres det at BankID er et svært viktig identifikasjonsverktøy på internett, og at det derfor er veldig viktig at eier sørger for at ingen andre kan bruke det. Det brukes i dag på en rekke viktige områder.
- Betaling av regninger
- Etablere lån
- Overføre penger
- Kjøp og salg av aksjer, fondsandeler og obligasjoner
- Innlogg i blant annet Altinn, Nav, Helsenorge.no og Skatteetaten
- For å signere med BankID behøver man altså kjennskap til fødsels- og personnummer, tilgang til kodebrikken og kjennskap til det personlige passord. Alle disse tre elementer må være på plass. Ved begge låneopptakene hadde saksøkes ektefelle tilgang til alle tre elementene, skriver Oslo tingrett.
Advokat Lohne er sikker på at denne usikkerheten knyttet til identitet og BankID vil være rettet opp om noen år.
- Jeg er sikker på at om ti år så vil man se tilbake på dette som et utrygt system. Bankene må ta høyde for at ektefeller og familiemedlemmer svindler hverandre av og til.
