Tirsdag starter Nato-toppmøtet i Madrid. I den anledning holder NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, pressekonferanse om hva som er agenda for ukens toppmøte. .

– Den største overhalingen av natostyrkene siden den kalde krigen, sier Jens Stoltenberg under pressekonferansen. 

Stoltenberg kunne fortelle at 300.000 soldater skal være del av NATOs reaksjonsstyrker. 

– Vi har doblet antall kampklare grupper. Det er store endringer av NATOs endringer i øst. Hovedbudskapet er å ha brigadenivå på alle framskyndede styrker, fortsatte han.

Sverige og Finland

I løpet av møtet skal Sveriges statsminister Magdalena Andersson og Finlands president Sauli Niinistö møte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogans. Tyrkia har så langt lagt ned veto mot at verken Sverige eller Finland får godkjent sine søknader om å bli med i Nato.

– Formålet er å gjøre fremskritt i spørsmålet om medlemskap for Finland og Sverige. Jeg vil ikke gi noen løfter, men forsikrer om at vi jobber aktivt for å sikre fremskritt, sa Stoltenberg på sin pressekonferanse mandag.

Erdogans talsperson, Ibrahim Kalin, har tidligere uttalt at Tyrkia forventer et klart svart på hvordan svenskene og finnene vil forholde seg til Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) og deres gerilja.

Tyrkia har også oversendt lister med navn på 45 navngitte kurdere de krever utlevert, ifølge tyrkiske medier – 33 fra Sverige og tolv fra Finland. De to nordiske landene har avvist å etterkomme krav om utlevering.

– Vi har sagt til dem at ballen nå ligger på deres banehalvdel, sier Kalin.

Russland skal diskuteres

Russlands invasjon av Ukraina som nå startet for over fire måneder siden står på agendaen, og ledere fra alle de 29 medlemslandene er ventet. 

– Russland har gått vekk fra all kommunikasjon som NATO har forsøkt å etablere over mange mange år, seneste med invasjonen av Ukraina som er et regelrett brudd på internasjonal lov. 

Stoltenberg kunne også fortelle at den ukrainske presidenten vil delta på toppmøtet i Madrid.

 

NATOs toprosentsmål

Ni av Natos medlemsland når målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvarsutgifter, viser de siste tallene fra forsvarsalliansen.

Polen, Litauen, Estland og Latvia er blant landene som nå bruker mer enn 2 prosent av BNP på forsvarsutgifter, som ikke gjorde det i 2014, da målet ble innført.

For Norges del er tallet 1,55 prosent. Det skjer til tross for at regjeringen i mars la 3 milliarder kroner ekstra på bordet for å styrke Forsvaret. En viktig del av grunnen er at olje- og gassprisene har skutt i været i forbindelse med krigen i Ukraina, noe som gjør at Norges brutto nasjonalprodukt har hatt en kraftig økning.

Tidligere beregninger viste at Norges forsvarsutgifter ville tilsvare 1,69 prosent av BNP i 2022.