– 2022 var et tøft år for sikkerhetsbildet. Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina er nå inne i sitt andre år. President Putin gjorde et feilgrep ved å gå til angrep mot Ukraina. Han trodde at han kunne bryte ned Nato, men istedenfor fikk han et sterkere Nato. Sverige og Finland ble invitert under det historiske toppmøtet i fjor i Madrid. Nå er Tyrkia klare til å ratifisere Finland inn i Nato, men det viktigste er at Sverige og Finland blir medlemmer av Nato, ikke at de blir medlemmer samtidig, sa Stoltenberg på tirsdagens pressekonferanse i anledning forsvarsalliansens årsrapport for 2022.
Og han fortsatte:
– Putins invasjon i fjor var et sjokk, men ikke en overraskelse. Vi var klare da det skjedde. Vi implementerte vår forsvarsplan i Baltikum-områdene umiddelbart.
Kina med krass advarsel til USA
Mer penger på forsvar
Stoltenberg var klar på at Nato skal øke produksjonen på flere områder, men først og fremst når det gjelder våpen og ammunisjon.
– Russland er den største trusselen mot sikkerhet. 2022 var for åttende året på rad, ett år hvor de fleste land brukte mer penger på forsvar og flere kom med løfter om å bruke mer. Nå må disse løftene oppfylles. Jeg ønsker alle forbedringer velkommen, men vi må oppfylle dette raskere. Jeg forventer at en investering på to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) er en minimumsstandard, påpekte Natos generalsekretær.
I spørsmålsrunden gjentok han forventningen om at alle Nato-land prioriterer å bruke mer penger på forsvar.
– På toppmøtet i Vilnius i juli forventer jeg at medlemslandene vedtar et mer ambisiøst mål for forsvarsbudsjettene, sa Stoltenberg.
Norge lå på 1,57 prosent i 2022, noe som er et lite stykke under to prosent-målet. Det var kun sju Nato-land som i 2022 nådde målet om at medlemslandene skal bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar.
Norges forsvarsandel i år er lavere enn de 1,69 prosentene alliansen anslo for et år siden. Det skyldes trolig først og fremst økte oljeinntekter som følge av høye energipriser i kjølvannet av krigen i Ukraina.
Økte forsvarsbudsjetter
Hellas hadde det største forsvarsbudsjettet i 2022, målt som andel av BNP, med 3,54 prosent.
De andre landene som nådde Nato-målet, var USA (3,46 prosent), Litauen (2,47 prosent), Polen (2,42 prosent), Storbritannia (2,16 prosent), Estland (2,12 prosent) og Latvia (2,07 prosent). Kroatia lå over i 2021, men falt i fjor ned til 1,91 prosent
Listen domineres altså av land ved Østersjøen med kort avstand og et anstrengt historisk forhold til Russland.
Bak to prosent-målet
I årsrapporten for 2021 sto det at Norge falt ut av listen over Nato-land som bruker mer enn to prosent av sitt brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar. Rapporten inkluderer også andre ting som blant annet Natos tilstedeværelse i de forskjellige landene, selve trusselbildet mot Nato og hva som er de største utfordringene for forsvarsalliansen akkurat nå. I årsrapporten for 2020 klarte imidlertid Norge Nato-målet med et nødskrik.
– Hovedgrunnen til økningen vi ser, er at flere land øker sine budsjetter, noe som er en trend over tid. Akkurat i 2020 er tallene som er en andel av bruttonasjonalprodukt, noe forsterket av at BNP går ned. Men planene vi har fått fra de allierte, viser en fortsatt økning, sa Stoltenberg til NTB etter at rapporten var lagt fram.