RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Stoltenberg satser på en nei-regjering

Arbeiderparti-leder Jens Stoltenberg er åpenbart villig til å selge store deler av sin politiske sjel for å oppnå regjeringsmakt. Nå sist har han forsikret at EU-spørsmålet ikke skal stå i veien for at Arbeiderpartiet kan danne regjering sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti etter stortingsvalget om vel et år.

Til sin EU-kritiske ungdomsbevegelse har Stoltenberg uttalt at tiden ikke er moden for en søknad om EU-medlemskap, og at EU-saken derfor ikke skal stå i veien for dannelsen av en rød-grønn regjeringskoalisjon. Det kan neppe bety annet enn at Stoltenberg er villig til å utsette spørsmålet om EU-medlemskap til tiden etter stortingsvalget i 2009.

Å etablere en regjering vil man neppe gjøre med et kortere tidsperspektiv enn fire år. Man går til valg på et regjeringsprosjekt, og dersom velgerne sørger for at dette prosjektet oppnår det nødvendige flertallet, er det en illusjon å tro at noen vil bryte ut av dette prosjektet selv om man også for den rød-grønne regjeringen skulle ha forhandlet seg frem til en såkalt selvmordsparagraf.

Stoltenbergs nei-til-EU-linje er relativt oppsiktvekkende - ikke minst fordi han opp gjennom årene har vært blant dem som har argumentert sterkest for å få slutt på det misfosteret av et EU-medlemskap som vi har gjennom EØS-avtalen.

Stoltenbergs nei-standpunkt er oppsiktvekende også fordi vi etter hvert har kunnet registrere en voksende oppslutning til fordel ja-siden blant velgerne, slik at man i dag kan snakke om et relativt stabilt ja-flertall i befolkningen. På en slik bakgrunn kan fire år med en regjering som reelt sier nei til EU-medlemskap bli ganske ødeleggende for et parti som har EU-medlemskap som et av sine viktigste mål.

Stoltenberg kan si at de samme argumentene kan brukes mot partiet Høyre i den nåværende regjeringskonstellasjonen. Men det blir allikevel ikke helt riktig fordi det var mange ting ved EU som var langt mer uavklart da Bondevik dannet sin regjering i 2001 enn det er i dag. Dessuten er det bare i løpet av den siste tiden at vi har registrert en relativt stabil overvekt av velgere som sier de kommer til å stemme ja ved en eventuell ny folkeavstemning.

Det er lett å forstå at et parti som er så vant til å sitte med regjeringsmakt, blir preget av både utålmodighet og frustrasjon ved å sitte utenfor. Men da vil det også være forståelig at enkelte av partiets tilhengere stiller et spørsmålstegn ved den prisen partilederen er villig til å betale for å komme i posisjon.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere