Anders Fogh Rasmussen tjenestegjorde som Natos generalsekretær fra 2009 til 2014. Allerede den gang antydet Russlands president Vladimir Putin hvilken råskap som kunne komme.

– I etterpåklokskap så begikk vi den første feilen for flere år siden, sier Anders Fogh Rasmussen i et intervju med det anerkjente tidsskriftet Foreign Policy.

– Den første feilen ble begått allerede i 2008 da vi hadde et Nato-toppmøte i Bucuresti, hvor vi besluttet at Ukraina og Georgia kunne bli medlemmer av Nato. Men vi kunne ikke samles om å gi dem en såkalt handlingsplan for medlemskap (Membership Action Plan). Denne splittelsen innad i Nato sendte ut et galt budskap til Putin, som angrep Georgia noen måneder senere i august 2008, sier Rasmussen.

– Så jeg mener vi gjorde den første feilen i 2008 ved ikke å bane ut en tydelig vei for Georgia og Ukraina. Vi gjorde også en feil i 2014 etter den illegale russiske annekteringen av Krim. Vi innførte noen sanksjoner, men det var snakk om milde sanksjoner. Alt dette ga Putin et inntrykk av at han, nesten uten kostnad, kunne fortsette med å ta til seg land ved makt. Vi har gjort mange feil og vi har vært for naive altfor lenge, sier Rasmussen.

Les også: Merkel forsvarer Russland-politikken: – Ingenting å si unnskyld for

– Fører til krig, ikke fred

Rasmussen var fortsatt statsminister i Danmark da det brøt ut kamphandlinger mellom Georgia og Russland i 2008. Den tidligere Nato-sjefen sier han var tilhenger av en konkret handlingsplan som banet vei for både Ukraina og Georgias Nato-medlemskap, men påpeker at det ikke var konsensus for dette i Nato.

Rasmussen var daværende Nato-sjef under Russlands annektering av Krim i 2014, og sier han ønsket langt sterkere reaksjoner mot Russland, men måtte naturlig nok akseptere at det ikke var enighet om dette innad i forsvarsalliansen.

Rasmussen er forsiktig med å ta altfor mye selvkritikk, men påpeker at en har mye å lære av historien.

– Forsøk på avspenning og forsoning (appeasement) med en diktator fører ikke til fred. Det fører til krig og konflikt fordi de respekterer kun makt, styrke og enhet, sier han.

Les også: Stoltenberg avlyser turer til Berlin og Bucuresti på grunn av sykdom

Endte med kompromiss

Siden 1999 har potensielle kandidater til Nato-medlemskap vært nødt til å forholde seg til et såkalt veikart (Membership Action Plan/MAP) for å oppfylle kravene til et eventuelt fremtidig medlemskap. Under et Nato-toppmøte i Bucuresti i april 2008 presset USAs daværende president George W. Bush på for å gi både Ukraina og Georgia et slikt veikart.

USA hadde støtte fra flere andre medlemsland, deriblant Storbritannia, men både Frankrike og Tyskland var negativt innstilt.

Tysklands daværende forbundskansler Angela Merkel påpekte før toppmøtet at land med pågående indre konflikter ikke kan bli medlemmer av Nato.

Les også: Tidligere Nato-sjef om Putin: – Vi har vært for naive

Nato landet til slutt på et kompromiss på toppmøtet, som innebar at verken Ukraina eller Georgia kunne få et veikart (MAP), men konkluderte med at landene kunne bli fremtidige Nato-medlemmer.

«Vi har i dag blitt enige om at begge disse landene kan bli Nato-medlemmer. Begge land har kommet med verdifulle bidrag til Alliansens operasjoner. Vi ønsker de demokratiske reformene i Ukraina og Georgia velkommen, og ser fram til et fritt og rettferdig parlamentsvalg i Georgia i mai måned. MAP er neste steget for Ukraina og Georgia på deres vei mot medlemskap,» lyder en felles uttalelse fra Nato-toppmøtet i Bucuresti i 2008.

«Derfor vil vi igangsette en periode med intensivt engasjement med begge på et høyt politisk nivå for å adressere spørsmålene som fortsatt gjenstår i forbindelse med deres MAP-søknader,» konkluderte Nato.

Ingen anger

Angela Merkel tar på ingen måte noe selvkritikk for håndteringen rundt spørsmålet om Ukrainas eventuelle Nato-medlemskap. I sitt første store intervju etter at hun gikk av som forbundskansler i fjor høst, sier Merkel at Putin ville oppfattet en innvilget handlingsplan for Nato-medlemskap (MAP) for Ukraina, som en krigserklæring.

– Ukraina var den gang (i 2008 red.anm.) ikke det landet som det er i dag. Det var et Ukraina som var veldig splittet. Selv de reformvennlige kreftene som Julia Timosjenko og Viktor Janukovitsj, var svært uenige, sier Merkel.

– Det betyr at det var ikke et land hvor demokratiet ble styrket fra innsiden, sier hun.

Merkel sa også at Ukraina var på tidspunktet «styrt av oligarker».

Les også: - Frykter Kina vil skape et alternativt system i verden

Verden deles i to leirer

Rasmussen mener at vi er på vei mot en ny verdensorden som består av to leirer – én autokratisk leir som ledes av Kina og én demokratisk leir som ledes av USA. Han tror verden må gjennom en konfrontasjon før den autokratiske leiren innser at konstruktiv samarbeid er bedre enn destruktiv konfrontasjon.

– I ren økonomisk makt representerer den frie verden 60 prosent av den globale økonomien. Det er en formidabel styrke. Hvis vi står samlet, vil det skape respekt i Beijing, sier han til Foreign Policy.

Men den tidligere Nato-generalsekretæren sier at det er en «grå sone», og at enkelte land vil ha vanskeligheter med å velge side.

– India er et utmerket eksempel fordi de ser på globale forhold gjennom prismene av deres anstrengte forhold til Kina. Derfor har de fått sine våpenleveranser fra Russland i mange år, men det er også grunnen til at de dyrker et sikkerhetsforhold med USA i den indopasifiske regionen, sier han.

Rasmussen sier i intervjuet at den demokratiske leiren må fremstå som attraktive for land som står på vippen, og mener for eksempel at en kan tilby våpenleveranser til India dersom de kutter sine bånd til Russland.

I slutten av juni måned avholder Nato sitt toppmøte i Madrid i Spania. Der blir Nato-søknadene til Sverige og Finland et stort tema. Medlemslandene må også belage seg på å blidgjøre Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan for å få ham til å skifte mening om Sverige og Finlands inntreden i alliansen.

Sør-Ossetia og Krim
Det var på sensommeren i 2008 krevde republikken Sør-Ossetia selvstendighet fra Georgia, noe som førte til at Georgia rykket inn militært i republikken. Russland besvarte med å øke tilstedeværelsen av russiske «fredsbevarende styrker» i utbryterrepublikken. Det børt ut voldsomme kamphandlinger mellom partene.

Voldsomme kamphandlinger pågikk helt fram til EU fremforhandlet en fredsavtale mellom de stridende partene.

I slutten av august anerkjenner Russland republikkene Sør-Ossetia og Abkhasia som selvstendige stater. Annekteringen av Krim skjedde i februar måned i 2014.