RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Storbritannia-ekspert: Stor sjans for at det blir nyvalg til høsten

HVEM? Labours Ed Miliband og sittende statsminister for de konservative, David Cameron. En av dem, om ikke begge, har harde dager med regjeringsforhandlinger foran seg.
HVEM? Labours Ed Miliband og sittende statsminister for de konservative, David Cameron. En av dem, om ikke begge, har harde dager med regjeringsforhandlinger foran seg. Foto: Oli Scarff (Scanpix)
Sist oppdatert:
Kan bli fullt kaos etter dagens valg.

Ingen har lyst til å gjette utfallet etter det kommende parlamentsvalget i Storbritannia. De siste ukene har de to største partiene, Labour og De konservative, ligget jevnt på meningsmålingene. Samtidig er de mellomstore partiene, de potensielle samarbeidspartene til de to, langt fra nikkedukker som ikke er sugne på å markere egen politikk – som ikke nødvendigvis matcher den til de to store.

Stor sjanse for nyvalg
Så langt har ingen gått ut og sagt hvem de eventuelt ønsker å samarbeide med – og muligheten for at det hele ender med nyvalg til høsten, anser førstelektor ved Universitetet i Agder, Jan Erik Mustad, som stor.

- Det er det store spørsmålet. To ting er avgjørende for en regjerings levetid. I 2011 var de liberaldemokratiske redd de konservative skulle hive dem ut av regjeringen, og de fikk innført at regjeringen skulle sitte i fem år, statsminister Cameron kunne ikke utstede nyvalg. En annen måte å felle en regjering på, er om den ikke har flertall, eller lojalitet, i underhuset. Da må de trekke seg. Klarer ikke de forhandlende partiene å få til et samarbeid i løpet av 14 dager, må de sende ballen over til opposisjonen.

- Da må opposisjonen prøve å skape en ny regjering. Dersom de ikke klarer det, må det bli nyvalg.

Fakta: Parlamentsvalg i Storbritannia

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* Britene går til valg torsdag 7. mai.
* Det skal velges 650 representanter til parlamentet i London fra England, Skottland, Wales og Nord-Irland.
* Etter en lovendring i 2011 er valgperioden fem år. Valget holdes alltid den første torsdagen i mai.
* Etter valget i 2010 dannet De konservative og Liberaldemokratene regjering sammen. Den konservative lederen David Cameron ble statsminister og Liberaldemokratenes leder Nick Clegg visestatsminister.

Og det mener Mustad godt kan skje denne gang.

- Når det er mange partier i en struktur som er et to-partisystem, så skal det ikke så mye til. Blir resultatet som prognosene tilsier nå – og de har stemt godt ved hvert valg siden 1992 - så kan dette faktisk skje. Det diskuteres heftig her borte nå, sier Mustad som befinner seg på øyriket.

Det betyr i tilfelle at det blir nyvalg til høsten.

Mustad sier det ikke er et ukjent fenomen i britisk valg, og heller er en styrke konstitusjonelt ettersom alternativet er at det blir umulig å styre.

- Det har blitt en majoritetskultur, folk tenker det skal være en majoritetsregjering. Så jeg tror ikke det har noe å si for det britiske folk eller for ryktet til britisk politikk, om det blir et nyvalg.

Unik situasjon
Statsviter og Storbritannia-ekspert Øivind Bratberg sier situasjonen er unik.

- Det er en situasjon som ikke er sammenlignbar med noe valg siden andre verdenskrig. De to store partiene er så jevne, kombinert med så mange mellomstore partier. De tingene sammen skaper en vanskelig situasjon. Det er umulig å peke ut en valgvinner eller en koalisjon som speiler velgernes ønsker, sier han til Nettavisen.

STATSMINISTER: David Cameron blir sittende til en ny regjering er på plass - om det blir fredag, neste uke eller med nyvalg til høsten.

- Man står oppi noe der det nesten er umulig å si at man har et klart mandat fra velgerne, og det vil bli vanskelige sonderinger fra fredag av. Den eneste oversiktlige situasjonen er hvis den sittende regjeringen får flertall, og det er usannsynlig. Alle andre vil føre til dager med sonderinger og en uoversiktlig situasjon.

BOK: Øivind Bratberg har skrevet boken "Britiske statsministre 1900-2015 Fra Lord Salisbury til David Cameron", sammen med Hans Olav Lahlum. Bratberg mener situasjonen i Storbritannia er unik.

Både Bratberg og Mustad sier det høyst sannsynlig vil være en regjering på plass neste uke – men at det godt kan ta 10-15 dager før den er på plass.

- Sånn det ligger an nå, og har gjort de siste seks ukene, får vi et såkalt «hung parliament» – ingen får flertall i underhuset. Da blir det som i 2010. Da må det største partiet søke samarbeidspartnere fredag morgen. De konservative ligger an til å bli de største, med 280 seter. For å få flertall, må de ha 326, det betyr at de liberaldemokratiske må få samme antall seter som de hadde i 2010. Det betyr at dersom Cameron blir størst, går han til Nick Clegg for å få en koalisjon. Men det kan være han trenger støtte fra flere, også fra UKIP. Man vet ikke hvordan det vil gi seg utslag før fredag – nå spekulerer man bare. Og så langt har ingen av partiene villet forplikte seg til samarbeid, ikke før de vet valgresultatet.

LES også: Torsdag kan Ed Miliband bli Storbritannias statsminister. Britene vet ikke helt hva de skal mene

Vanskelig samarbeid
Cameron og de konservative har de siste fem årene styrt ved hjelp av de liberaldemokratiske, og det er godt mulig det også blir fortsettelsen. Da kan den sittende statsministerens lovnad om en folkeavstemning i 2017 om hvorvidt Storbritannia fortsatt skal være medlem av EU, skape konflikt for koalisjons-regjeringen.

- Det er mange forskjellige scenarioer her. Men hvis de konservative kan styre videre med overlegent flertall i forhold til de liberaldemokratiske, så vil man følge Camerons plan om folkeavstemning. Men liberaldemokratene vil være veldig mye mer positive til et EU-samarbeid og et medlemskap, og det vil skape splid i regjeringen, sier Bratberg, som legger til at Labour – som vil fortsette EU-medlemskapet – likevel kan bli møtt av kritikk om at de ikke hører på folket, når de ikke gjennomfører en avstemning, sier Mustad.

LABOUR: Ed Miliband kan bli Storbritanias nye statsminister - men da må han trolig samarbeide med SNP.

Når det gjelder Labours muligheter for regjering, mener han det avhenger av om partiet samarbeider med Nicola Sturgeon og Det skotske nasjonalpartiet (SNP).

- Miliband har så langt sagt han ikke ønsker å samarbeide med SNP. Men når resultatet foreligger, så er det mulig han må det. Jeg tviler på han får nok plasser i underhuset til å styre uten SNP. Nekter han, så tror jeg ikke han kan bli statsminister.

LES også: - Hun er den farligste kvinnen i britisk politikk

Endret fordeling
Hvorvidt skottenes folkeavstemning om uavhengighet, Miliband-brødrenes interne Labour-maktkamp eller Camerons uoppfylte lovnader får innvirkning på stemmegivningen, gjenstår å se. Men hvem som ender med regjeringsmakt, vil få konsekvenser for den vanlige mannen i gata.

 VANSKELIG VALG: Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad.

Blir det Labour som ender i regjering, kommer de til å bremse opp den nåværende konservative politikken om å føre en stram økonomisk politikk. Bratberg mener mange i lavere sosiale lag vil oppleve at det finnes arbeidsplasser, og slik se at det er bedre tider, men at fordelingspolitikken er skjev.

- Mange av de konservative prioriterer økonomisk vekst som overordnede mål, der fordeling av veksten er mindre viktig. Labour er mer opptatt av en sterk velferdsstat og mindre opptatt av vekst som sådan. Det følger i stor grad hva man forventer av et høyre- og et venstre parti, sier han, og får støtte av Mustad:

- Labour forplikter seg til flere boliger til unge, og hva de skal koste. De vil også øke minstelønna. De konservative skryter av at de har skapt mange jobber, og det har de, men den andre siden av argumentet er at de har skapt jobber i minstelønns-bransjer. Minstelønns-arbeiderne klarer seg ikke noe bedre ved å jobbe, enn å gå på arbeidsledighetstrygd.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere