Gå til sidens hovedinnhold

Storbritannia satser på kontroversiell vaksine-strategi - Norge følger neppe etter

I England utsettes dose nummer to i tre måneder for å vaksinere flest mulig.

For å få full beskyttelse mot covid-19 er det nødvendig med to doser av alle vaksinene som ligger lengst fremme i vaksinekappløpet.

Men på grunn av et svært høyt smittetrykk i Storbritannia, har myndighetene der valgt å endre på måten vaksinene rulles ut på, skriver blant annet The Guardian.

Fremfor å sette dose nummer to etter henholdsvis to og tre uker på Pfizer- og AstraZenecas vaksiner, er nå målet å få vaksinert så mange personer i risikogruppene som mulig med første dose.

Så vil de motta andre dose «innen tolv uker».

Etter påske er det ventet at tilgangen på vaksiner vil bli betydelig bedre.

Begrenset informasjon om det vil fungere

Håpet er at første vaksinedose skal gi tilstrekkelig med immunitet på kort sikt til å bremse epidemien, selv om det ikke gir hver enkelt full beskyttelse i første omgang.

Det er noe dokumentasjon på at immunitet er i ferd med å bygge seg opp før andre dose, men Pfizer gikk før helgen ut og sa at deres klare anbefaling var å gi to doser etter anbefalt intervall. En vet ganske enkelt ikke hvor lenge én dose vil holde.

USAs helsetopp Anthony Fauchi har også sagt at han ikke vil anbefale noe lignende, selv om strategien kan ha fordeler.

For AstraZeneca-vaksinen er bildet mer uklart. Selskapet håpet opprinnelig at én dose skulle være nok, men de endte opp med å teste ut to doser satt med to ukers mellomrom.

Resultatene fra første del av den store Fase 3-studien var derimot noe oppsiktsvekkende. Gruppen som fikk halv dose første gang, opplevde betydelig bedre resultater enn de som fikk to fulle doser. Denne gruppen fikk også dosene med større mellomrom.

Les også: Tabbe begått av tidligere vaksinefavoritt: - Overraskende, skuffende og forvirrende

Det foreligger ingen fasit på hvorfor det ble slik, men AstraZeneca uttalte i forrige uke at de trodde tidsaspektet var det avgjørende. De sier de nå jobber med å finne det optimale mellomrommet et sted mellom åtte og tolv uker - betydelig mer enn de opprinnelige 14 dagene.

Vaksinen er allerede nødgodkjent i blant annet Storbritannia, India og Mexico. Det er ikke ventet at europeiske helsemyndigheter vil godkjenne vaksinen før tidligst i februar på grunn av de ubesvarte spørsmålene. Nye studieresultater fra USA er ventet i løpet av januar.

FHI ønsker å følge anbefalingene - men holder døren på gløtt

Overfor Nettavisen sier overlege i Folkehelseinstituttet, Are Stuwitz Berg at Norge i utgangspunktet vil følge anbefalingene:

- Storbritannia har vært i en svært presset situasjon over lenger tid med høye smittetall og mange dødsfall. I tillegg er ikke vaksine tilgjengelig for alle slik at diskusjoner rundt prioriteringer er naturlige. De har også avtale med færre produsenter enn EU/EØS. Situasjonen der skiller seg derfor betraktelig fra den i Norge.

- Vi vurderer hele tiden justeringer i vaksinasjonsstrategien opp mot endringer i pandemisituasjonen. Vaksinene vi har, og vil få tilgang til i Norge på kort sikt, er vaksiner vi foreløpig har begrenset erfaring med når det gjelder blant annet effekt over tid. Å forlenge intervallet mellom vaksinedosene vil kunne være et alternativ ved et høyt smittepress og samtidig mangel på vaksiner, slik som i Storbritannia. Så langt det er mulig ønsker vi tilby to doser vaksine med det intervallet som det foreligger data for og som anbefales fra regulatoriske myndigheter.

FHI endret i romjulen prioriteringsrekkefølgen for hvem som skulle få vaksine, da frontlinje- og kritisk helsepersonell ble dyttet lenger frem i køen.

Les mer om det her: FHI: - Nå justerer vi og denne gruppen rykker fram i køen

Reklame

Ny Pyton-bok: Dette er Tommy Sydsæters favoritthistorier med Rhesus Minus

Kommentarer til denne saken