Fredag formiddag kalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) inn til til pressekonferanse ved Rena militærleir. Tema for pressekonferansen var annonseringen av innkjøp av nye stridsvogner til Forsvaret.

– Vi investerer i nye stridsvogner. Vi går til anskaffelse av 54 stridsvogner, bekrefter Støre.

Det er også lagt inn en mulighet for å kjøpe inn ytterligere 18 stridsvogner ved en senere anledning, opplyser statsministeren om.

Stridsvognene Norge har kjøpt er produsert av Krauss-Maffei Wegmann og er av typen Leopard 2A7. Kostnadsrammen for for prosjektet er på 19,7 milliarder kroner.

– Jeg vil understreke at denne kapasiteten blir viktig når vi sammen med Sverige og Finland ser på hvordan vi forsvarer våre nordlige områder, sier Støre.

Videre sa han at dette vil gi Norge en sterkere landmakt og vil bli viktig i forsvarssamarbeidet med Sverige og Finland, når de blir en del av Nato.

– Reduserer risikoen for krig

Jacob Kaarsbo er senioranalytiker for Tenketanken Europa og tidligere sjefanalytiker i det danske forsvarets etterretningstjeneste.

Han er ikke i tvil om at de 54 stridsvognene er en betydelig investering.

– Dette er en markant forsterkning av det norske forsvaret, sier den danske eksperten til Nettavisen fredag formiddag.

Han legger til at dette kan sees på som en del av Nato-landenes felles styrkelse av sitt forsvar, der alle landene nå om dagen øker sine forsvarsbudsjetter.

– Øker eller reduserer dette risikoen for at Norge havner i krig med Russland?

– Jeg vil helt klart mene at dette reduserer risikoen. Det er mange, også i Danmark, som snakker om at Nato nå eskalerer krigen. Jeg synes det er noe fryktelig sludder, sier Kaarsbo.

– Det er ingen empiri som viser at Russland gjør noe hvis de oppfatter en motstander som sterk, sier han.

Les også: Tidligere generalløytnant slakter Norges kjøp av stridsvogner

Senioranalytikeren viser til at Russland har opprustet noe voldsomt, for eksempel i Østersjø-regionen, gjennom 2000-tallet, uten at det har vært en militær trussel mot dem her.

– Det har de bare selv funnet ut at de skal gjøre, sier Kaarsbo.

Trusselen mot de baltiske landene er heller ikke økt, mener han, selv etter Natos markant økte tilstedeværelse der siden Russlands invasjon av Ukraina.

– Nato er der for å sikre dem. Og det samme gjelder for Norge. Når Norge investerer i flere stridsvogner, så er det for å sikre seg mot Russland – og det fungerer. Det gir sikring. Det eskalerer ingenting. De som mener det, de er jeg slett ikke enig med, sier Kaarsbo.

Til tross for Natos våpenleveranser til Ukraina er det heller ingenting som tyder på at Russland nå planlegger å angripe Nato, legger han til.

– Altså, risikoen er mindre nå enn før invasjonen av Ukraina, fordi Russland er jo blitt militært desimert (sterkt redusert, red.anm.) der. Det er en annen situasjon nå, avslutter Kaarsbo.

– De første ankommer i 2026

En av årsakene til at valget falt på de tyske stridsvognene, er ifølge Gram at Norge har et tett forsvarssamarbeid med Tyskland.

– Dette vil ytterligere styrke båndene mellom Norge og Tyskland, og utvikle et godt samarbeid videre, som vil ha veldig positiv virkning for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, sa Gram.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram sier dagens stridsvogner er klar for utskiftning.

– De første stridsvognene forventes levert i 2026, sier Gram.

– Styrker norsk forsvarsindustri

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa at stridsvogn-investeringen er av de største Norge har gjort noensinne.

– Når vi har denne typen store investeringer, så er det også et industrielt konsept rundt det. Poenget er at vi styrker vår forsvarsevne og hæren, men vi styrker også vår forsvarsindustri. Det ligger da gjenkjøpsavtaler her, som gir store muligheter for forsvarsindustri rundt i hele Norge, sa finansministeren.

Har 36 i tjeneste nå

Det er fra tidligere av klart at Norge har besluttet å sende flere stridsvogner til Ukraina. Antallet er derimot ukjent, men det betyr at Norge vil ha færre stridsvogner enn de 36 man har hatt i operativ tjeneste tidligere.

I 2022 sa forsvarsminister Gram at man planla å kjøpe inn flere stridsvogner, noe Stortinget også har godkjent. De to kandidatene det har stått mellom er den tyske Leopard 2A7 og sørkoreanske K2 Black Panther. Nå ser det altså ut som valget har falt på førstnevnte modell.

Leopard 2A7 er ifølge produsenten selv, Krauss-Maffei Wegmann, en av Natos ledende stridsvogner og benyttes av 18 land, deriblant Danmark, Tyskland og Ungarn.