– Etter anmodning fra Moldova, har regjeringen bestemt at vi skal hente 2.500 flyktninger. De er på bristepunktet. FNs høykommisær for flyktninger skal bistå i å plukke ut hvem som skal hentes ut, sa Støre i Stortingssalen fredag formiddag.

Det er tre uker siden den russiske invasjonen av Ukraina startet. Ukrainske myndigheter melder at over 1.000 sivile har blitt drept som følge av den russiske krigføringen. Over tre millioner mennesker har flyktet til andre land, ifølge FN.

Les også: 30.000 sivile evakuert fra Mariupol: - De avfyrer så mange raketter

– Norske kommuner har annonsert at de står klare til å bidra. Vi kan derimot klare å ta imot 22.000 flyktninger på kort tid, opplyste Støre.

Planlegger for 100.000 flyktninger

Regjeringen har har lagt beredskapsplaner for et langt høyere antall ukrainske flyktninger enn UDI har anslått til nå.

– Vi jobber også med beredskapstiltak for å kunne håndtere en ekstraordinær situasjon med opp mot 100 000 flyktninger, sa Støre til Stortinget fredag.

– Vi vet at denne krisen kan sette oss på en historisk prøve, sa han videre.

Les også: Norge skal hente rundt 5000 Ukraina-flyktninger - tilbyr EU luftbro

Utlendingsdirektoratets planleggingsscenario er at det vil komme 30.000 ukrainske flyktninger til Norge i 2022.

– Dette vil være en ekstraordinær situasjon, det er ikke sannsynlig, men vi må ha beredskap for at det kan skje, sa Støre og la til at det ved flyktningstrøm opp mot 100.000 mennesker må de innkvarteres i lagerbygg, haller og teltleirer.

– Det vil oppleves som uoversiktlig og dramatisk, noe som vi aldri har sett i Norge, sier Støre.

Ber om ekstrabevilgning

Regjeringen foreslår 3,5 milliarder kroner ekstra for å styrke Forsvaret og sivil beredskap i år.

– Dette er nødvendige tiltak fordi vi står overfor et mer uforutsigbart og aggressivt russisk regime, sa Støre da han redegjorde for Stortinget fredag formiddag.

Statsministeren trakk fram at Russland bruker omfattende militær makt mot sivile og sivil infrastruktur, og at det russiske regimet viser få tegn til å følge diplomatiske spor.

Videre la han til at Putin bruker truende retorikk overfor Nato og vestlige land og har hevet beredskapen for sine kjernevåpenstyrker.

Forslaget om å styrke Forsvaret og beredskapen får full støtte av de opposisjonspartiene, deriblant Høyre, Frp, SV og Venstre.

– En tydelig økning har Høyres fulle støtte. Det er riktig og nødvendig i den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i, sa Solberg da hun fikk ordet i Stortinget etter at Støre hadde redegjort for regjeringens håndtering av Ukraina-situasjonen.

Les også: En advarende Putin bablet i vei om østers, gåselever og «kjønnsfriheter»

- Norge er Natos øyne og ører

Russland har sine kjernefysiske ubåter på Kolahalvøya, nær den norske grensen, påpekte han.

– I en tilspisset situasjon som vi er i nå, opplever Russland et behov for å beskytte disse. Det er en tilnærming vi er kjent med og har sett ved tidligere anledninger med økt spenning.

Les også: Høytstående kilde i Pentagon med dårlige nyheter for Putin

Støre understreker at dette ikke er rettet direkte mot Norge, men at det likevel øker spenningen i våre nærområder hvor Nato forventer at vi følger godt med.

– Norge er Natos øyne og ører i nord. Det betyr at vi må være i stand til å følge den russiske aktiviteten enda tettere. Vårt utgangspunkt er godt. Vi kjenner nordområdene og har lang erfaring med operasjoner i nærheten av Russland i nord.