Kraftig regn de siste dagene har bidratt til å dempe de voldsomme skog- og buskbrannene i Australia.
Men fortsatt brenner det mange steder, og røyk og aske dekker store områder.
I røyk fra brennende trær og planter er det også CO2, og mengdene i dette tilfellet er enorme. Rundt 400 millioner tonn CO2 hadde strømmet ut i lufta fram til begynnelsen av januar, ifølge EUs Copernicus-program.
Til sammenligning tilsvarer Norges årlige menneskeskapte utslipp av ulike typer klimagasser om lag 52 millioner tonn CO2.
Les også: Microsoft med store klima-ambisjoner
Kretsløp
Samtidig som brann-utslippene har et gigantisk omfang, skiller de seg fra menneskeskapte utslipp på ett viktig punkt:
Når brannene er over og trær og planter vokser opp igjen, så suger de CO2 tilbake fra lufta.
Hvis skogen til slutt vokser tilbake slik den var før brannene, vil alle utslippene være reversert. Dermed blir bidraget til den globale oppvarmingen lik null.
– For branner så dreier det seg alltid om balansen, sier forsker Rebecca Buchholz til den amerikanske kringkasteren NPR.
Les også: Elektrifisering er et råttent kinderegg i klimaets navn
Økt risiko
Hvis ikke all skogen vokser opp igjen, vil brannene imidlertid ha bidratt til en varig økning av CO2-innholdet i atmosfæren.
Forskere frykter at dette vil skje oftere etter hvert som temperaturen på jorda stiger. Varmere og tørrere klima kan i noen områder gjøre at trærne ikke kommer tilbake.
Om dette vil skje i Australia etter brannene som raser nå, er for tidlig å si. Men forskere har slått fast at klimaendringene har økt risikoen for værforhold som fører til stor brannfare i Australia.
De pågående brannene er beskrevet som de verste i landets historie – og de oppsto i det varmeste og tørreste året som noen gang er registrert i Australia.
– Klimaet påvirker brannene, og brannene kan potensielt påvirke klimaet. Og vi vet ikke hvor vi er på vei, sier Buchholz.
(©NTB)
Lettelse etter regn over skogbrannene i Australia
SV og MDG ber Listhaug skrinlegge Equinors oljeboring utenfor Australia
