Torsdag samles verdenslederne til et møtemaraton av de sjeldne i den belgiske hovedstaden.

På én dag skal det holdes EU-toppmøte og ekstraordinære toppmøter i både G7 og Nato om krigen i Ukraina. Og på sistnevnte møte er også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) blant deltakerne.

– Det er et kort dagsmøte for å bekrefte alliert samhold, sier Støre til NTB.

Få de siste oppdateringene i Nettavisens nyhetsstudio

Venter økte krav

I en redegjørelse for Stortinget fredag varslet Støre at regjeringen venter «økte krav om å stille relevante kapasiteter til disposisjon» for Nato.

Samtidig lovte han at Norge skal «forsterke den internasjonale innsatsen i Natos styrker i Øst-Europa og i Natos innsatsstyrker generelt».

Hvor mye dette kommer til å koste, er ikke kjent. Støre signaliserer at dette kommer til å bli konkretisert senere, i forbindelse med tillegget til langtidsplanen for Forsvaret som regjeringen har lovt å legge fram i løpet av våren, og i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2023, som blir lagt fram i høst.

Men Norge skal stille opp, forsikrer han.

– Norge er villig til å bidra til at Nato er relevant og har de ressursene alliansen trenger for å sikre medlemslandens trygghet, sier Støre.

Han understreker at Norge også er i stand til å bidra mer til Nato innenfor dagens budsjett.

Venter på fagmilitært råd

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) opplyser at Norge så langt ikke har fått noen konkret forespørsel fra Nato.

I stedet er det satt i gang en større diskusjon om hvordan de allierte skal svare på den russiske invasjonen. Denne prosessen vil pågå fram til neste toppmøte, som er planlagt i Spanias hovedstad Madrid i juni. I mellomtida skal det utarbeides et fagmilitært råd til de allierte.

Bakteppet er et Russland som er mer aggressivt og uforutsigbart enn før, advarer Enoksen.

– Det må Nato ta inn over seg, og det må vi ta inn over oss.

Støre: – Vårt ansvar

Støre understreker for sin del at Nato er en forsvarsallianse som ikke har noen offensive mål.

– Men Nato skal trygge medlemslandene. Og Russlands atferd, med et militært overfall på et naboland, gir grunn nok for Nato til å vurdere hva som skal til for at sikkerheten ivaretas, sier statsministeren.

– Noen av våre medlemsland opplever seg nå utsatt. Det er de som er på grensa til krigsområdet og har en historie som gjør dem utrygge. Da er det vårt ansvar – og viktig for oss – å kunne bidra til å gi dem sikkerhet. Det gjør vi allerede i dag, og det kan det blir behov for å gjøre mer av, fastslår han.

(©NTB)

Les også: Flyulykken: Politiet håper å gjenoppta arbeidet i ulykkesområdet søndag