Mandag var statsminister Jonas Gahr Støre på plass i Stortinget for å levere regjeringens tiltredelseserklæring.

Den erklæringen er basert på Hurdalsplattformen, som danner det politiske grunnlaget for samarbeidet mellom Ap og Sp.

De siste 25 årene har ingen regjeringsplattform lagt opp til flere utredninger enn den som ble unnfanget i Hurdal. Ap og Sp går nemlig inn for å utrede 46 politiske saker.

Det er klar rekord, sammenlignet med de andre regjeringserklæringene tilbake til 1997, viser Nettavisens gjennomgang.

Stor variasjon

Ap og Sp-utredningene varierer i omfang og hvor tydelig avgrenset de er.

Les også: Støre lover storrengjøring i arbeidslivet

Noen er konkrete:

• Utrede et nasjonalt ungdomskort for kollektivtrafikk.

• Utrede hvordan å bedre politihelikopterberedskapen i flere deler av landet.

• Utrede opprettelsen av en statlig skyløsning for lagring av offentlige data som helsedata, finansdata og informasjon om innbyggere og infrastruktur.

Andre er mindre sådan:

• Utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.
  
• Utrede myndighetenes ansvarsfordeling for virksomhet på norsk sokkel for å sikre et mer helhetlig ansvar for den økonomiske aktiviteten på sokkelen.
  

Les mer: Regjeringsplattformen er klar - slik vil Støre lede landet

Kapittelet hvor Ap og Sp legger opp til flest utredninger er helse, med ni. Tre innen primærhelse, tre innen sykehusdrift- og organisering og én utredning hver innen psykisk helse, rus og produksjon av legemidler.

Skyver problemene foran seg

– Det var overraskende hvor mye «utrede» og «vurdere» de hadde i plattformen. Det forteller meg noe om hvorfor det var såpass enkelt å komme til enighet på Hurdal, sier VGs politiske kommentator, Tone Sofie Aglen, om oversikten.

– Det ene er at de skyver uenigheter foran seg, men samtidig skaper de også et stort handlingsrom for seg selv, sier hun.

– Mange forventet store endringer og reverseringer, men i stedet ble det mange vurderinger og utredninger. Det kan være klokt, men jeg tror mange så for seg noe mer konkret. Det skaper mer handlingsrom for regjeringen og mulighet for opposisjonen til å påvirke politikken.

Trenger utredninger for å finne flertall

– Økningen over tid er nok delvis et uttrykk for at det utredes mer nå enn tidligere, sier Stine Hesstvedt ved Institutt for Samfunnsforskning.

Les også: Faller mest av alle: Storsmell for MDG

Hesstvedt, som har skrevet doktorgradsavhandling om utredninger, mener også man kan forvente flere utredninger av både koalisjonsregjeringer og mindretallsregjeringer. Støre-regjeringen er begge deler.

– Koalisjonsregjeringer kan ha et større behov for å bruke utredninger. Jo større partipolitiske forskjeller mellom koalisjonspartnere, jo mer tilbøyelige vil man nok være til å bruke utredninger til å finne felles løsninger på saker som krever mer tid enn det tar å utforme en plattform.

Hesstvedt biter seg merke i økningen i antall utredninger da Venstre og KrF ble med i Solberg-regjeringen.

– Økningen fra Sundvollen til Granavolden er et eksempel på dette. Det er en økning på 10 utredninger, som speiler at det var flere politisk spørsmål som måtte avklares i etterkant for en så bred koalisjonsregjering som Høyre, Frp, Venstre og KrF var, sier forskeren.

Les også: Slutter frivillig: Får trolig 300.000 kroner i etterlønn

– Er det vanlig å bruke utredninger i en plattform til å skyve uenigheter foran seg i tid?

– Utredninger kan ha flere formål. Det kan dreie seg om reelle behov til å utrede et sakskompleks med riktig fagekspertise og berørte interesser, men det hender at regjeringer utreder saker fordi man trenger å kjøpe seg tid, for eksempel hvis det er uenighet mellom regjeringspartiene.

– For en mindretallsregjering er brede utredninger også en måte å signalisere at man er samarbeidsvillige overfor Stortinget. Så det at denne regjeringen har foreslått så mange utredninger, kan også ha noe med at de er i en mindretallsregjering og trenger å finne konsensus for å få gjennomslag for sakene sine.

Les også: Regjeringen vil øke bostøtten for å hjelpe med dyre strømregninger

Hesstvedt legger til at man kan dempe konfliktnivået i slike saker hvis man venter med å ta standpunkt til man har et faglig grunnlag i ryggen.

Støre ønsker å utrede dobbelt så mye som det hans partifelle Jens Stoltenberg gjorde i 2005. Hesstvedt påpeker at dette delvis kan skyldes arbeidet Ap, Sp og SV gjorde i forkant av valgkampen i 2005 for å avklare saker seg imellom.

Ser ut som beslutningsvegring

Sp-ordfører Jon Halvor Midtmageli i Øyer kommune, som ligger midt i Innlandet, ser ikke utredningsrekorden som et stort problem.

– I utpunktet skal vi drive kunnskapsbasert politikk, slik at vi har et godt kunnskapsgrunnlag. Det ser ut som beslutningsvegring, men jeg mener det er viktig å vite hva man gjør.

Les også: Ap og Sp redder campus Nesna, men de ansatte har fått jobb andre steder

Midtmageli er klar på at grasrota skal sørge for at partiet ikke glemmer partiprogrammet.

– Man må skille politikk og fag, og når det er et kunnskapsbehov så må det utredes. Men det er viktig å ikke glemme politikken i faget, og til slutt må det tas ei beslutning, og det forventer vi at gjøres. Her skal vi på grasrota minne dem på at man ikke glemmer partiprogrammet.