MARMORHALLEN/AKERSGATA (Nettavisen): – Situasjonen rundt krigen i Ukraina har blitt mer alvorlig. Ringvirkningene rundt det som skjer i Ukraina har rykket nærmere oss i Norge. Det gir grunnlag for tiltak. Kampene er svært harde, spesielt i sør. Krigen har utviklet seg svært negativt, sa Støre innledningsvis.

Og han la til:

– Det er et alvorlig brudd på krigens folkerett at Russland sender inn selvmordsdroner. Russland tar til orde om å sende inn kjernefysiske våpen, dette er ment som en trussel mot USA og Europa, la han til.

Skulle det komme radioaktivt nedfall i Norges retning, har vi en god atomberedskap, fortalte Støre.

– Vi har oppdaterte planer for å møte en slik situasjon med nødvendige tiltak. Men jeg forstår likevel at mange er urolige. Jeg har møtt mange barn og unge de siste dagene som er redde for det som skjer, og det forstår jeg godt, sa han.

Om Putin-regimet

Støre gjentok også at det ikke finnes en militær trussel mot Russland.

– Nato er en forsvarsallianse, sa han.

Siste nytt om krigen i Ukraina her.

Statsministeren fikk spørsmål om Putin-regimets rolle i dette, og hvordan fremtiden ser ut for Russlands president og hans kompanjonger.

– Det er en uklarhet mange ser. Jeg begynner med å si at denne krigen går helt annerledes enn de hadde planlagt. De hadde tanker om en rask seier i Ukraina. De er overrasket over at USA og Europa står så sterkt sammen, og at ukrainerne har en så stor motstandsvilje. Det er som den finske presidenten sa i Oslo for noen dager siden. Her har det russiske regimet lagt seg selv i potten. Veldig mye avhenger av hvordan denne Ukraina-krigen går. de tar i bruk mer autoritære grep hjemme, men det kommer også nye stemmer opp i Russland. Denne krigen koster dem, svarte Støre.

Til Nettavisen fortalte statsministeren at det er en ikke-eksisterende kommunikasjon med Putin om dagen.

– Det er ingen politisk dialog i dag, men vi møter en del russiske diplomater og representanter andre steder. Norske diplomater møter dem, men det er veldig begrenset politisk kontakt nå som følge av krigen. Også fordi Russland kutter veldig mange kanaler i bånn, svarte Støre.

Han hadde også svært liten tro på at forholdet til Putin-regimet kan bli bra igjen.

– Det er veldig krevende. Det vi ser her er grove brudd på folkeretten som rammer sivile. Bombing av sivile og boliger med selvmordsdroner som jeg har sett de siste dagene og ødeleggelsen av energistruktur, det er noe som spiller over på de som avgjør og bestemmer dette, de som har lagt planen for denne krigen. Vi må bare ta klar avstand fra det og fordømme det, sa statsministeren til Nettavisen.

Tar ingen kritikk for forsinket varslingssystem

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) fortalte at befolkningen vil snart få et nytt varslingssystem.

– Et nytt mobilt varslingssystem til befolkningen skal være på plass i løpet av året, var beskjeden fra Mehl.

Et nyt varslingssystem ble imidlertid anbefalt allerede i 2017 av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Hvorfor har dette tatt så lang tid å få på plass, når DSB anbefalte dette for fem år siden?

– Regjeringen har levert en tilleggsproposisjon og en Ukraina-proposisjon. Det er nå vi har fått innvilget penger til det. Og det er viktig, fordi dagens varslingssystem er ikke dekkende, svarte Mehl på Nettavisens spørsmål.

Les også: Ser ny trend: – Nevnes som en som kan utfordre Putin

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skriver i en pressemelding torsdag at det er selskapet Everbridge Norway som skal utvikle systemet. Kontrakten har en samlet verdi på rundt 42 millioner norske kroner. Everbridge leverer nasjonale varslingssystemer i over tjue land.

– Med denne løsningen får vi en betydelig styrking av befolkningsvarslingen i Norge, sier Elisabeth S. Aarsæther, direktør i DSB.

– Vi har fortsatt Sivilforsvarets tyfoner, men den nye mobilvarslingen blir mye mer presis og mottas direkte på alle telefoner i et definert område, legger hun til.

Forhandlingsbord

Statsministeren var klar på at krigen en dag vil ta slutt, og at det vil skje ved et forhandlingsbord.

– Det er imidlertid urovekkende at det er så få kontaktpunkter, sa Støre.

Han snakket om at Norge har tatt imot 30.000 ukrainske flyktninger per dags dato.

– Norge skal fortsatt støtte de som har krigen tett på, sa statsministeren.

Statsministeren snakket også om gassutfordringene som venter.

– Norge bidrar med initiativ som kan bidra til å finansiere gasslagre i Ukraina til vinteren, fortalte Støre.

Og han la til:

– Vi vil også se på om Norge kan hjelpe til med å erstatte og reparere energiinfrastruktur som er ødelagt.

Støre snakket også om at det har blitt innført tiltak mot droner.

– Norge har tatt grep for å oppdage og stanse droneflyvning. Vi skal ikke bli overrasket hvis det blir flere slike pågripelser i tiden framover, sa Støre.

Denne eksplosjonen fikk Putin-regimet til å tenne på alle plugger:


Står sammen med de allierte

Statsministeren var krystallklar på at samarbeidet mellom Norge og europeiske land vil styrkes ytterligere. Støre fortalte at trusler fra Russland ikke vil få vestlige land til å vike en tomme.

– Vi står sammen med våre allierte. Vi skal ikke la oss skremme, var den klare beskjeden fra Støre.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram tok over for statsministeren på torsdagens pressekonferanse, og han snakket om beredskapen fremover her til lands.

– Vi har i dag iverksatt til sammen 46 beredskapstiltak i forsvaret siden desember i fjor, sa han.

Gram nevnte også at ressursene har blitt styrket ytterligere.

– Vi har styrket Forsvaret. Det er helt nødvendig. Vi har styrket våe beredskapslagre. Russerne kan ikke tegne sitt kart, og derfor er det nødvendig å fortsette og støtte Ukraina med militært utstyr, sa forsvarsministeren.

– Må forvente flere dronesaker

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl la ingenting mellom linjene, og sa at dronesakene vi har sett i det siste kun er begynnelsen.

– Vi må forvente flere dronesaker fremover. Derfor har vi innført de sterkeste sanksjonene i norsk rett mot Russland, sa Mehl.

Justis- og beredskapsministeren fortalte også at den operative beredskapen har blitt styrket. Hun kom blant annet med disse nyhetene.

Les også: Politiet: – Vi har noe begrenset evne til å sette droner ut av spill

– Alle politidistrikt skal få sin egen dronebil. Og vi er i ferd med å utdanne 100 dronepiloter. Vi skal også bruke 57 millioner kroner på antidrone-utstyr, sa hun.

På spørsmål fra Nettavisen om regjeringen vi stenge den norske grensen mot Russland, svarte hun slik.

– Vi kan stenge grensen på kort varsel. Vi gjorde innstramminger i turistvisum for russere. Da Finland gjorde innstramminger på sine grenser var det viktig for oss å sette inn beredskap, svarte Mehl

.

Slå hardt ned på droneaktivitet

De siste dagene har flere russere blitt pågrepet i Norge på grunn av ulovlig dronevirksomhet på norsk territorium. Det har vært droneflygninger over flyplasser og forsvar. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lovet på onsdag at dette vil slås knallhardt ned på.

– Selvfølgelig er det ikke akseptabelt at utenlandsk etterretning flyr droner over norske flyplasser og forsvar. Russere har ikke lov til å fly droner i Norge. Vi vil ikke ha noe av at noen flyr denne typen farkoster over viktige installasjoner i Norge. Vi sier nei til det, vi kommer til å forfølge det, og vi kommer til å stoppe det, sa Støre, da han talte til landsmøtet i Fagforbundet.

Ifølge Støre er det imidlertid ingen direkte trussel rettet mot Norge per nå.

– Men en av utfordringene i den moderne sikkerhetspolitikken er ikke at du bare kan ha en trussel på grensen, men også i samfunnet – enten man kaller det hybride trusler eller sammensatte trusler, sa han.

Hevet beredskapen

Den siste tiden er det blitt observert en rekke ukjente droner i nærheten av norske anlegg og installasjoner. Beredskapen i Norge er hevet i kjølvannet av Nord Stream-lekkasjene i Østersjøen. Heimevernet har blant annet blitt satt inn flere steder for å bistå politiet med vakthold.

– Heimevernet er en stor og fleksibel ressurs som er trent for å løse nettopp denne typen oppdrag, og vi styrker Heimevernet i budsjettet for neste år, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram til TV 2 på onsdag.

Han ønsket ikke å svare på om det kan bli aktuelt å utplassere Heimevernet rundt flyplasser i Norge, etter at det onsdag ble gjort to droneobservasjoner ved Flesland og Førde lufthavn.