*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Støre setter Aps interesser foran Norges interesser

UT MOT STØRE: Ap-leder Jonas Gahr Støre og Høyres nestleder Jan Tore Sanner er uenig om oljefondet skal være et politisk verktøy eller ikke.

UT MOT STØRE: Ap-leder Jonas Gahr Støre og Høyres nestleder Jan Tore Sanner er uenig om oljefondet skal være et politisk verktøy eller ikke. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Jeg er enig med Støre i at vi skal sikre våre barn en verden det går an å vokse opp og leve i. Men det at en sak er viktig, er ikke noe godt argument for å unndra den prioriteringer.

Av Jan Tore Sanner, Høyre-nestleder

Det er skremmende, men kanskje aller mest trist hvor enkelt Jonas Gahr Støre hiver viktige økonomiske prinsipper på båten når han tenker høyt om Statens Pensjonsfond Utland fra scenekanten. Det aller verste er kanskje at Støre ikke later til å se hvilket ball han byr opp til blant sine egne på venstresiden.

Det bare noen uker siden Aps byrådsleder i Oslo forlangte at pensjonsfondet skulle trekke seg ut av private omsorgsbedrifter. Dette er altså lovlige selskaper. Gjennom samarbeid med Rødt i oslospolitikken har Arbeiderpartiet funnet ut at private tilbydere av helse, og omsorgstjenester skal pekes ut som politiske motstandere, og Raymond ønsket altså å forsterke innsatsen ved å bruke våre felles sparepenger som våpen.

Dette er en tankegang som hittil har vært fremmed i Arbeiderpartiet. Senest i fondsmeldingen som ble behandlet av Stortinget i år stod Høyre og Arbeiderpartiet skulder til skulder om å påpeke at fondet ikke skal være et politisk virkemiddel. Når Støre nå, kun få måneder etter å ha inntatt motsatt standpunkt, likevel vil definere fondet som et politisk verktøy, åpner han for økt risiko og usikkerhet om fremtidige pensjoner og våre barns sparepenger. Å investere fondet utfra politiske hensyn, betyr at man ikke investerer dem der man kan få den beste avkastningen til moderat risiko. Man er villig til å gi avkall på inntekter i fremtiden for å oppnå politisk gevinst nå. Å investere pengene etter enkeltpartiers politiske agenda betyr i tillegg at man gjør fondsforvaltningen til en arena for politiske dragkamper. I dag er det etiske retningslinjer som avgrenser fondets investeringer, Støre åpner for at det fremover skal være den politiske agendaen. Det vil ikke styrke folks tillit til at sparepengene deres blir godt tatt vare på.

I klassekampen denne uken åpnet også Aps samarbeidsparti SV for å investere deler av fondet innenlands. Da er man ikke bare villig til å ofre avkastningen for fremtidige generasjoner, men også vernet mot overoppheting av økonomien, noe som i neste omgang kan bety høyere boliglånsrenter og dårligere vilkår for eksportrettet industri. Rødt har lenge ivret for dette, og drømmer om å drive statlig «industrireising» med oljepenger. Miljøpartiet de Grønne sier på sin side om utspillet til Støre at de håper det betyr at han og Arbeiderpartiet blir med på «mer spenstige ting». Hvis Støre skulle forhandlet en samarbeidsplattform med Sv, MdG og Rødt i dag – hvor lang tid ville det tatt før de fikk gjennomslag for disse kravene?

Gjennom snart 30 år har vi i Norge hatt et felles fond for å spare penger fra oljevirksomheten. Oljen under havbunnene tilhører alle nordmenn og skal komme hele folket til gode, på tvers av grupper, samfunnslag og generasjoner. Det har vært en styrke at Høyre og Ap har stått sammen i hovedvalgene for forvaltningen. Det skaper forutsigbarhet. Nå skaper Støre usikkerhet.

Ved å kun bruke realavkastningen av fondet sikrer vi en jevn og bærekraftig bruk av oljepenger, og bevarer verdien av fondet for fremtidige generasjoner. Det er dette som er handlingsregelen, og som det har vært bred politisk oppslutning om i Norge de siste tiårene. Det er ingen selvfølge at det ble slik. Listen over land med store naturressurser som ikke har klart å forvalte ressurser eller inntekter til glede for hele befolkningen, er svært mye lengre enn listen over land som har klart det.

I Norge har vi jevnt over tillit til at oljeinntektene forvaltes til det felles beste. Realavkastningen fra fondet sluses hvert år inn i statsbudsjettet som vedtas i Stortinget, og blir på denne måten utsatt for politiske prioriteringer på samme måte som pengene vi alle betaler i skatt hvert år. Oppgaven for forvalterne av fondet er å skaffe en høyest mulig avkastning, innenfor en akseptabel risiko og etiske og ansvarlige rammer. Politikere som ønsker mer penger til sine merkesaker må finne rom for dem innenfor rammene av statsbudsjettet. Det betyr at mer penger til noe, også er mindre penger til noe annet.

Støres innfall om oljefondet som politisk verktøy rokker ved denne grunnleggende tilliten. Ved å bruke forvaltningen av oljefondet til å oppfylle politiske løfter, unndrar han seg hele prioriteringen. Konsekvensene kan bli lavere avkastning i fondet og dermed mindre penger til politisk prioritering i fremtiden.

Jeg er enig med Støre i at vi skal sikre våre barn en verden det går an å vokse opp og leve i. Men det at en sak er viktig, er ikke noe godt argument for å unndra den prioriteringer. Regjeringen har bidratt til at klimagassutslippene kuttes og økte bevilgninger til klimatiltak i industrien gjennom ENOVA, kollektivsatsing, fornybar energi, grønn næringstransport, elbilfordeler, utskifting av oljefyrer, klimatiltak i bygg, grønn skipsfart, forskning og utvikling, havvind og biodrivstoff over statsbudsjett de siste årene, nettopp fordi klima er viktig. Vi er villige til å bruke penger på klima, på bekostning av andre ting, uten å ofre neste generasjons mulighet til å gjøre det samme.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag