Brundtland henviser til at alle har visst at Støre er mangemillionær i lang tid. Det er korrekt - selv om det landsmøtet i Arbeiderpartiets som valgte ham til leder kanskje ikke visste at formuen var nærmere 100 enn 20 millioner.

Poenget er at dette ikke er poenget.

Poenget er at Arbeiderpartiets velgere og folk flest ellers ikke forstår hvorfor Arbeiderpartiets leder på død og liv skal investere i aksjer og fond. Hvorfor kan han ikke bare sette penga sine i banken?

Gårsdagens avsløring er den fjerde i rekka som presser Jonas Gahr Støre til å selge seg ut av et fond. Hvorfor? Fordi de aktuelle fondene viser seg å ikke stemme overens med Gahr Støres personlige, etiske standard. Det mest begredelige feiltrinnet er ganske opplagt investeringene i Aleris, fondet som nå heter Stendi. Dette fondet investerer i privat velferd, en type kommersiell virksomhet Arbeiderpartiet har gjort til sin hovedmotstander i årets valgkamp.

Støre liker ikke å bruke uttrykket «velferdsprofitør», men i praksis har han og Arbeiderpartiet i dette spørsmålet havna på standpunktet til Bjørnar Moxnes og Rødt. «Skattepengene vi investerer i velferd skal gå til velferd, ikke til privat profitt.»

Da hjelper det selvfølgelig svært lite at DNBs forvaltere kan opplyse at Støre bare kan ha tjent «noen hundrelapper» på investeringa i Aleris/Stendi.

Dette handler om prinsipper, ikke kroner.

Til «Politisk kvarter» i dag morges utelukker ikke Støre at journalister også i framtida kan finne «grums» i hans investeringer. Men i denne omgang nøyer han seg med å be sine forvaltere om å «skifte fond». Hvor tungnem går det an å bli? Hans enkle beskjed til sine forvaltere burde lyde sånn: «Selg ut alt jeg har i fond og aksjer! Sett penga mine i banken!»

Problemet er altså ikke at Jonas Gahr Støre er mangemillionær. Problemet er at han i forvaltninga av sin formue oppfører seg som en tradisjonell kapitalist. Sånn må han gjerne oppføre seg, men ikke mens han er leder i Arbeiderpartiet!

Hans velgere har som regel mer enn nok med å greie boliglånet sitt. De eldste i hans velgerflokk, de som har nedbetalt bolig, har penga sine i banken. De spekulerer ikke i aksjer og fond for å sikre seg «avanse».

Det er mildt sagt uforståelig at Støre og hans rådgivere ikke forstår dette.