Gå til sidens hovedinnhold

Stort rabalder om liten statue

Japanerne vil bare huske deler av sin egen historie:

En liten statue på et gatehjørne i Berlin får den japanske regjeringen til å se rødt - mens japanerne mer enn gjerne vil minne om egne krigsofre.

Av Asbjørn Svarstad, journalist med base i Berlin

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Hun sitter på hjørnet av Bremer- og Birkenstrasse i Berlin-Mitte. Skulpturen i et gult materiale forestiller en asiastisk kvinne med en fugl på skulderen.

To plater på sokkelen informerer om de par hundre tusen koreanske kvinnene som ble bortført og i en årrekke var tvangsprostituerte på japanske militær-bordeller.

Etter krigens slutt begikk mange av dem selvmord.

Andre ble i utlandet for å unngå stigmatisering og sosiale konsekvenser.

Les også: En arisk slåsskjempe og polering av ei nazinese

Betent politisk affære

Saken har i mange år vært et betent tema mellom Sør-Korea og Japan.

Den nåværende konservative regjeringen avviser fortsatt - 75 etter den japanske erobringskrigen mot flere naboland - å be om unnskyldning overfor en håndfull ofre som fortsatt er i live.

Økonomisk erstatning vil Tokyo heller ikke høre snakk om.

En gruppe med sørkoreanske aktivister fikk i begynnelsen av september satt opp statuen av «trøstekvinnen», som de ble kalt av sine overgripere.

Den omtales som en «fredsstatue» og skal være et minne om alle de kvinnene som ble tvunget til et fremmed land og utnyttet på det groveste. Tillatelsen ble i første omgang gitt for ett år.

Les også: Merkel mot røkla

Helt absurd blir den japanske motstanden mot en liten statue som minner om egne forbrytelser under krigen, når landets ambassade holder hus i et bygg som i 1942 ble satt opp med Hitler-arkitekten Albert Speer som arkitektonisk overkikkador.

Men i forrige uke meldte avisen Tagesspiegel at parkvesenet i bydelen Mitte har gitt ordre om at fredsstatuen umiddelbart må fjernes.

En klage til forvaltningsdomstolen gjorde at Mittes ordfører besluttet å - foreløpig - la den få bli.

Japansk diplomatpress

Tagesspiegel kunne fortelle at japanske diplomater allerede før statuen ble avslørt, begynte å legge press på kommunale myndigheter for å få stoppet prosjektet.

Den japanske ambassadøren skal ha henvendt seg til så vel øverste borgermester Michael Müller som utenriksminister Heiko Maas - med krav om at statuen må bli fjernet.

Les også: De stjal friheten min - og nå skal jeg tvinges til å maskere meg

Den japanske regjeringen skal også ha tatt konkrete initiativer overfor Forbundsrepublikken for å få vekk det som oppfattes som en skamplett - og nasjonal fornærmelse.

Men det var ikke den tyske utenriksministeren som besluttet at den gylne kvinnen må vekk. Nei, dette initiativet skal ha kommet fra kontoret til «overborgermesteren» i Berlin.

Irritasjon og knute på den politisk tråden

I dag rapporterer Tagesspiegel at ordfører Müllers kontor nå legger tungt press på bydelen, og at det tilsynelatende er besluttet at fredskvinnen må vekk så hurtig som mulig - helst i løpet av kommende uke.

To plater på sokkelen informerer om de par hundre tusen koreanske kvinnene som ble bortført og i en årrekke var tvangsprostituerte på japanske militær-bordeller.

Det refereres til at også Utenriksdepartementet mener at installasjonen fører til «irritasjon» i så vel Tysklands forhold til Japan, som forholdet mellom de to involverte partene. Og, skal det stå i et brev, så ble det for fem år siden - rent formelt - inngått en avtale mellom Sør-Korea og Japan om å legge striden om de tvangsprostituerte på is.

Les også: Sa hun nazi? Helt nazi?

Absurd motstand

Helt absurd blir den japanske motstanden mot en liten statue som minner om egne forbrytelser under krigen, når landets ambassade holder hus i et bygg som i 1942 ble satt opp med Hitler-arkitekten Albert Speer som arkitektonisk overkikkador.

Den japanske staten - som var alliert med Nazi-Tyskland i krigen mot USA og det besatte Europa - ble den gangen belønnet med et gedigent bygg - i kjent (nazi) nyklassisisme - og byens beste plassering midt i Tiergarten.

Det gedigne anlegget ble året etterpå bombet så grundig av britene at ambassaden for resten av krigen måtte flyttes ut av byen.

Da det gjenoppsto diplomatiske forbindelser, het Vest-Tysklands hovedstad Bonn.

Så bomberuinen i Vest-Berlin ble i en årrekke stående tom. Men etter at Berlin igjen er tysk hovedstad, kom de tilbake til gamle tomter og restaurerte deler av ruinene, mens det også ble foretatt utvidelser og satt opp tilbygg.

Dagens stil og utseende hadde nok fortsatt fått Albert Speer til å nikke anerkjennende.

Nettavisen Pluss: SS-general Reinhard Heydrich var nazi-apparatets mest forhatte mann. I Norge kunne en grov tabbe kostet ham karrieren

Hiroshimastraße

Ambassadens formelle adresse er Hiroshimastraße, til tross for at eiendommen rent fysisk befinner seg i Tiergartenstraße.

Hiroshimastraße er egentlig en sidegate - og selvsagt et minne om - og en protest -mot - de to atombombene som i 1945 tok 150.000 liv i Nagasaki og Hiroshima.

Her synes keiserdømmet tilsynelatende det er helt greit å bli minnet om krigens bestialitet - så lenge det dreier seg om japanske ofre.

Men ofrene for egne forbrytelser, de skal helst glemmes så hurtig som det går.

Mon om berlinerne går med på dette?

Reklame

Kutt den skyhøye strømregningen: Slik får du billigst og best varempumpe