Strafferentene gjør ham til hytteboer

Foto: (Kjetil Mæland)

Da livet gikk nedover, skjøt gjelda til staten i været. 15 år etter lever mannen ennå i fattigdom på grunn av strafferentene.

22.03.11 13:41

NESODDEN (Nettavisen): I dag har den 57 år gamle mannen kommet tilbake i jobb. På de 80.000 kroner i studielån fra 80-tallet har han nå betalt 230.000 kroner, og har 230.000 kroner igjen å betale. Skattegjelden på 180.000 kroner er også betalt. 240.000 kroner har kemneren fått, men ennå skylder han 200.000 kroner.

I flere år har han levd på statlige minstesatser for livsopphold. Resten tar kemneren på Nesodden og Statens innkrevingssentral (SI).

Har du problemer med kemneren eller andre norske namsmenn. Send mail til Nettavisen på vaktsjef@nettavisen.no.

Tabben
Da livet var som vanskeligst på begynnelsen av 90-tallet, klarte han ikke å betale gjelden. Da var strafferenta, morarente, eller forsinkelsesrenter som det i dag heter, på 18 prosent. Med slik rente ble gjelda doblet på noen år.

- Det var da jeg gjorde tabben. Den gangen jeg ikke tjente penger, skulle jeg ha gjort noe med gjelda, men jeg orket ikke å tenke på det. Jeg stakk hodet i sanda. Jeg hadde jo nesten ingen penger, og summene var så uoppnåelige at jeg ikke klarte å gjøre noe med det, forteller han.

Krisetidene
Nedturen startet tidlig på 90-tallet. Da knakk han nakken og begge knærne i en ulykke. Etter et år på sykehus og i opptrening var sterkt redusert men tilbake i jobb sommeren 1991. Den gang kjørte han drosje og hadde eget firma. Renta var skyhøy og han jobbet for harde livet med å tjene nok penger til å dekke løpende kostnader.

Samtidig skapte den økonomiske krisen få drosjekunder.

- Jeg jobbet som et svin for å redde selskapet. Jeg husker jeg kjørte drosje i Oslo fredagen etter at Kong Olav døde. Det var gjeldskrise og krig i Kuwait. Det var ingen å se ute på byen i Oslo, minnes 57-åringen.

Det var nå restskatten og studielånet ble vanskelig å betjene.

Konkursen
I 1995 kom konkursen. Huset røyk sammen med familiearven på 225.000 kroner og drosjefirmaet. Han satt igjen med en skattegjeld på 180.000 kroner og et studielån på rundt 80.000 kroner. Samtidig mistet han drosjefirmaet.

Livet gikk raskt nedover. Den psykiske påkjenningen av økonomisk ruin og senskadene av ulykken slet på. I 1999 ble han sykemeldt. Senskader etter ulykken gjorde at han ikke lenger klarte å sitte lange dager bak rattet. Fire år skulle gå før han igjen kom tilbake til arbeidslivet.

I hele denne perioden ble kravene fra kemner og SI misligholdt og forsinkelsesrentene sendte beløpene i været.

Fattigdommen
I dag har den 57 år gamle mannen stablet livet på bena. Han har blitt omskolert og jobber på kontor i Oslo. Selv om lønna er bra, så lever han likevel like fattigslig som han har gjort de siste 16 årene.

- På båten til Oslo sitter folk og forteller om helga på Hafjell. For meg er det helt fjernt. Jeg har ikke hatt egen bil siden 1991, og jeg har ikke råd til å bli med på et 50-årslag. Budsjettet gir ikke rom for gaver eller en fredagspils med jobben. Hvis jeg er med på slikt, må jeg sutte på tommelen i lang tid, sier mannen.

Gjeldsofre lever på 10.715 kroner i maks 5 år. 57-åringen har 7.427 kroner til evig tid

Nettavisen tok 57-åringens sak til kemneren i Nesodden kommune og til Skattedirektoratet. På generelt grunnlag, men på bakgrunn av saken, sier skattemyndighetene at det er ingen tidsbegrensning for hvor lenge de kan trekke 57-åringen.

Nettavisen spurte hvorfor denne mannens satser for livsopphold (7.427 kroner) er lavere enn de satsene for livsopphold som regjeringen anbefaler i forbindelse med gjeldsordning (10.715 kroner).

- Hovedbegrunnelsen for lavere satser ved utleggstrekk, er at gjeldsordningen normalt vil være av lengre varighet enn perioden det løper ,utleggstrekk. Av hensyn til dette, er satsene ved gjeldsordning noe romsligere, sier underdirektør John Alfred Sætre i rettsavdelingen i Skattedirektoratet. Samtidig sier han at det er ingen tidsbegrensning på hvor lenge utleggstrekkene kan fortsette. I realiteten betyr det altså at 57-åringen risikerer slike trekk i mye mer enn 5 år.

Hvilke økonomiske interesser skal folk med utleggstrekk ha for å jobbe? Er det noe skattemyndighetene har noen mening om?

- Skattemyndighetenes rolle er å ivareta kreditorposisjonen innenfor det gjeldende regelverket. Spørsmål knyttet til rimeligheten i livsoppholdssatser m.v. må rettes til politisk ledelse, sa Sætre.

Les spørsmålene og svarene fra Nesodden kommune og Skattedirektoratet i egen artikkel her.

Trekkene
Hele lønna går til å betale rentegjeld. Både kemneren på Nesodden og SI mener at 7427 kroner er nok til livsopphold. I tillegg får han 5000 kroner til husleie. Kemneren tar alt de mener det er rom for: Over 8750 kroner i måneden. I tillegg finner SI rom for ytterligere 900 kroner i måneden.

- Jeg har jo ingen økonomiske motiver for å jobbe. Hadde jeg vært arbeidsledig eller langtidssykemeldt, ville jeg hatt akkurat den samme inntekten. Nå taper jeg i tillegg penger på månedskortet for å pendle til Oslo, og så må jeg ha ordentlige klær når jeg skal jobbe. Hadde jeg vært arbeidsledig, kunne jeg jo gått rundt i de samme fillene i skogen på Nesodden, sier mannen.

Ingen nåde
- Men kan du ikke få en gjeldsordning så du blir ferdig med dette?

- Jeg har jo forsøkt å komme til en avtale, men de vil ikke, sier han og viser brevet fra kemneren på Nesodden. I søknaden dokumenterer mannen svært lave inntekter i årene da forsinkelsesrente økte kravet. Han ber nå om å få betale 80.000 kroner mot å slippe å betale de resterende 120.000 kronene.

Til søknaden fulgte en legeattest som konstaterer at mannen sliter psykisk etter de mange årene med gjeldsbetalinger, og at han er i ferd med å bli arbeidsufør.

Men kemneren på Nesodden viser ingen nåde. De konstaterer at rentene vil være betalt om to år med dagens trekk på nesten 9000 kroner i måneden.

Ser ikke sammenhengen
- Det er jo riktig det, men det kemneren ikke tenker på, er at jeg da vil sitte igjen med gjelda til Statens innkrevingssentral. Om to år vil den ha økt til cirka 300.000 kroner. Jeg er jo pensjonist før jeg blir ferdig med å betale gjelda. Jeg orker ikke å tenke på det en gang. Jeg hadde håpet at jeg skulle møte alderdommen med litt bedre leveforhold enn dette, sier han.

Har du problemer med kemneren eller andre norske namsmenn. Send mail til Nettavisen på vaktsjef@nettavisen.no.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.