*Nettavisen* Nyheter.

Strammer inn: Vil ta passet fra folk som truer Norge - uten dom

Statsminister Erna Solberg at det skal bli enklere å ta passet fra folk som kan være en trussel mot Norge.

VIL TA PASSET: Statsminister Erna Solberg forteller at det skal bli enklere å ta passet fra folk som kan være en trussel mot Norge. Foto: Lise Åserud/ Jon Olav Nesvold (NTB Scanpix)

- Det regnes ikke som straff, sier statsminister Erna Solberg.

12.06.20 11:40

Fredag formiddag la regjeringen fram en lovproposisjon i statsråd som skal gjøre det lettere å ta passet fra folk som kan være en trussel mot Norge.

- Dette gir norske myndigheter muligheten til å ta statsborgerskapet fra personer som utgjør en fare for grunnleggende nasjonale interesser. For eksempel fordi de har planer om og potensial til å begå terror. Dette er et tiltak for å forebygge terrorangrep i Norge og utlandet, forteller statsminister Erna Solberg (H) til Nettavisen.

Slik det er i dag så kan ikke myndighetene ta statsborgerskapet fra personer som kan utgjøre en trussel mot landet, uten å være straffedømt. Dette blir det nå endret på.

Les også: Straffede må vente lenger for å bli norske statsborgere

Listhaug måtte gå av

Men forslaget er omstridt, og har vært debattert i flere år. Da Fremskrittspartiet satt i regjering kjempet de for at statsborgerskap skal kunne tas fra mistenkte fremmedkrigere uten dom, men forslaget ble nedstemt i Stortinget i 2017.

Et omstridt Facebook-innlegg om saken, der daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) angrep Arbeiderpartiets motstand mot forslaget, førte også til hennes avgang i mars 2018.

Innlegget ble publisert med et bilde av maskerte menn med våpen, der det sto: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del.»

Klikk på bildet for å forstørre.

OMSTRIDT: Dette Facebook-innlegget førte til Sylvi Listhaugs avgang som justisminister i 2018 da hun angrep Arbeiderpartiet for å ikke ville ta statsborgerskap fra fremmedkrigere uten dom. 

Nå er imidlertid loven endret noe, men fortsatt ønsker regjeringen at norsk statsborgerskap skal kunne tas fra en person uten å gå gjennom domstolen.

Justisdepartementet skal i første instans avgjøre om en person skal fratas statsborgerskapet, etter samme prosedyre som gjelder i øvrige sikkerhetssaker etter statsborgerloven og utlendingsloven.

- Rettssikkerheten vil bli ivaretatt ved at den det gjelder kan få saken prøvd av domstolen. Personens advokatkostnader vil bli dekket av staten. Dette gjelder både kostnader ved behandlingen i departementet og for domstolen, begrunner Solberg.

Les også: - Derfor skaper Listhaug så sterke reaksjoner

- Regnes ikke som straff

Hun viser til at Stortinget i desember i fjor vedtok at saker om tilbakekall av statsborgerskap på grunn av uriktige opplysninger, også skal skje ved forvaltningsbehandling i første instans.

- Etter regjeringens vurdering er det behandling og vedtak i departementet som samlet ivaretar hensynet til grunnleggende nasjonale interesser og hensynet til den enkeltes retts sikkerhet på den beste måten, sier statsministeren.

Solberg mener det blir helt feil at domstolene skal ta slike avgjørelser:

- Det ligger i maktfordelingsprinsippet at domstolene skal føre lovlighetskontroll, ikke drive forvaltning. Tap av statsborgerskap er ikke å regne som straff, verken etter Grunnloven eller etter Den europeiske menneskerettskonvensjon, sier hun, og legger til:

- Ved at sakene behandles i forvaltningen i første instans, vil hver enkelt sak være gjenstand for kontroll i flere instanser enn dersom oppgaven legges til domstolen i første instans.

Les også: Nå kommer de nye reiserådene

- Utvisning fra Norge

Det var bare Høyre og Fremskrittspartiet som stemte for at statsborgerskap skal kunne avgjøres av departementet da saken ble behandlet i 2017. Stortinget, deriblant regjeringspartiet Venstre, ba regjeringen om å legge fram forslag om at statsborgerskap bare kan tilbakekalles ved dom.

Regjeringen gjorde dette, men i høringen kom det fram at domstolen ikke ønsket det ansvaret. Alle berørte instanser i justissektoren har gitt uttrykk for sterk og prinsipiell motstand mot at domstolene skal være førsteinstans i saker om tilbakekall, opplyste Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for integrering, i en pressemelding fjor.

Solberg forteller at fredagens lovendring også åpner for utvisning fra Norge.

- Tap av norsk statsborgerskap vil begrense muligheten for terrorvirksomhet i Norge fordi det åpner for utvisning og fordi det vil forhindre at det norske passet blir brukt til reisevirksomhet, sier hun til Nettavisen.

Hun sier det vil stilles krav til hvilke typer fremferd som må være utvist for å ta det norske statsborgerskapet fra folk.

- Det kan være opplysninger om konkrete planer om å reise til utlandet for å tilslutte seg en terrororganisasjon eller overføring av penger til terrorformål. Det kan være opplysninger om innkjøp av våpen som skal brukes til terror, men uten at planleggingen er kommet så langt at det er grunnlag for straffesak, sier hun.

Ikke under 18 år

Regjeringen viser også til at Europarådskonvensjonen om statsborgerskap gir adgang til å ta statsborgerskapet fra personer ved fremferd sterkt «til skade for statens vitale interesser» - og at det ikke et vilkår at personen er funnet skyldige i overtredelse av straffeloven. De mener det dermed ikke er noen rettslige skranker til hinder for at departementet kan vedta tap av statsborgerskap i første instans.

Ifølge lovproposisjonen skal imidlertid ingen tape norsk statsborgerskap for handlinger begått før fylte 18 år. Til forskjell fra forslaget som ble fremmet i 2017, er det presisert at fremferd som er utvist før fylte 18 år kan vektlegges i en samlet risikorettet vurdering. Fremferd som er utvist ført fylte 18 år kan imidlertid ikke tillegges avgjørende vekt i vurderingen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.