RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Strateg om oljemarkedet og "Hollandsyken"

Sist oppdatert:
Verden er fanget og oljeprisen vil gå opp uansett. Det mener Nomura-strateg Anais Faraj. Les hva han mener om oljemarkedet, oljeprisens innvirkning på verdensøkonomien og Norges problem
Oljeprisen nådde sin all-time high-notering på råvarebørsen i New York torsdag da prisen per fat råolje av typen WTI for levering i april ble notert til over 57 dollar. Selv om prisen har kommet seg noe ned i det korte bildet er det ingen tvil: Oljeprisen er på vei opp.

Både spekulanter og reelle oljekjøpere er svært nervøs for oljeprisens oppgang, og dette driver prisene på langsiktige futureskontrakter opp.

- Vi må venne oss til høyere oljepriser. Verden er fanget, sier Anais Faraj i Nomura Securities i et intervju med iMarkedet.no

Årsaken til oppgangen er ene og alene Kinas og flere andre 'Emerging Economies' inntreden i verdensøkonomien. Disse økonomienes appetitt for olje er enorm, og den kommer ikke til å bli mindre.

- Det trengs enorme investeringer for å skape buffere mot leveringsproblemer og økt etterspørsel, sier Faraj til iMarkedet. Hans beregninger viser at man over tid må se kapasitet på størrelse med Irak pluss Iran for å sikre en stabil leveringssituasjon.

Det markedet ser, og reagerer på nå ifølge Faraj, er at OPEC ikke klarer å øke kapasiteten nevneverdig. Alle produsentene begynner nå å nærme seg det nivået at de ikke kan levere mer olje, om de ikke investerer i nye felt.

Dersom produksjonen økes ytterligere i flere felt vil, ifølge Faraj, feltene kunne ødelegges. Med andre ord: - Verden er fanget. Oljeprisen skal opp, mener Faraj.

Mer energi-effektivt USA

Faraj mener at hånd i hånd med investeringer i oljesektoren for å sikre seg større kapasitet, må det enorme investeringer til innen energieffektivisering.

- Vi må se at USA blir mer effektive i måten de utnytter energien på. Over hele den vestlige verden vil det kreves enorme investeringer i energiutnyttelse, sier Faraj som blant annet peker på de enorme underinvesteringene som er gjort i det amerikanske strømnettet de siste tiårene.

Smertegrensen

Både høyere investeringer for å få opp tilbudet og investeringer for å få ned tilbudet må til, men det vil bare holde oljeprisen på mellom 40 til 50 dollar fatet, mener Faraj.

Han ser ikke bort ifra at oljeprisen kan nå 65 dollar fatet om ikke lang tid.

Smertegrensen mener Faraj vil ligge på en oljepris på rundt 100 dollar fatet. Men:

- Jeg tror at 100 dollar per dag vil bli et krisepunkt. Under oljekrisen på 70 tallet var det dette som var tilfellet. Men skjer dette gradvis vil det ikke ha stor innvirkning på verdensøkonomien. Sett at oljeprisen kommer opp til 100 dollar dagen om 10 år, og den stiger gradvis, vil det balanseres ut, sier Faraj som mener at dersom det skjer gradvis vil økonomien innrette seg deretter – uten at det skader.

- Men skulle det skje et nytt sjokk, som for eksempel om oljeprisen skulle gå fra dagens nivå til rundt 100 dollar dagen på noen måneders sikt vil det være svært skadelig, sier Faraj som påpeker at dersom det skjer har ingen noen mulighet for på sikre seg.

The Dutch Disease

At oljeprisen stiger blir oppfattet som veldig bra for Norge. Men Faraj spør: Hva skal dere bruke alle pengene på?

- Problemet blir at alle vil jobbe i oljebransjen, sier Faraj som viser til det som skjedde i Nederland på 70-tallet og som siden fikk navnet "Holland-syken".

Begrepet stammer fra da Nederland fant gass i Nordsjøen, og fikk sin nasjonalformue økt enormt på kort tid. Dermed steg valutakursen kraftig, noe som strupte eksporten av alle andre varer enn gass, og sendte importen til taket.

Dette førte etterhvert til store økonomiske problemer for den nederlandske økonomien som hadde alvorlige konsekvenser.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere