*Nettavisen* Nyheter.

Stress gir deg kulemave

Overvekt eksploderer verden over og særlig ser vi en tendens at både menn, men også kvinner legger på seg rundt midjen.

Faktisk er mange slank for øvrig, men har for mye fett rundt midjen. Dette skyldes en tilstand som heter insulinresistens, som rammer 30-40 prosent av den hvite befolkningen. Økt mavefett betyr at man overproduserer insulin, som resultat av arv, feil kosthold, for lite mosjon og stress.

Stress fører til at kroppen (binyrene) utskiller hormonet cortisol og adrenalin. Ny forskning fra USA viser nå at fettet rundt midjen er særlig følsom for cortisolpåvirkning. 59 kvinner ble utsatt for stresstester og kortisolnivå i blodet ble målt samtidig. Kvinner med relativt stort midjemål i forhold til hoftemål produserte mer cortisol som resultat av stress. Det gjaldt særlig kvinner som hadde økt mavefett, men var slank for øvrig. Studien ble gjennomført av Elisa Epel ved Universitetet i San Francisco og ble publisert i tidskriftet Psychosomatic Medicine. I tillegg til arv og for lite mosjon, ser det ut til at røyking øker mavefett hos kvinner, fordi det setter ned produksjon av kjønnshormoner og fører til mer mannlig kroppsfasong. Vi vet allerede fra andre studier at stress øker risikoen for diabetes og høyt blodtrykk.

Stress er noe alle mennesker opplever på et eller annet tidspunkt i livet. Å leve i vårt moderne samfunn og være immun for stress er en umulighet. Hver gang du stresser, være seg «positivt» eller «negativt» stress, utskiller kroppen såkalte stresshormoner. Gjennom evolusjonen har alle dyr måttet beskytte seg mot farer i miljøet. Vi har derfor utviklet en mekanisme som gjør det mulig å «kjempe eller flykte», når vi står overfor en slik fare. Problemet er at moderne stress ikke nødvendigvis har med noen reell fare å gjøre. Feil kosthold vil for eksempel føre til unødvendig stress. Hvorfor? Fordi stresshormonene skilles ut når blodsukkeret svinger mye, og dette skjer når du spiser høy glykemisk mat. Spiser du nemlig en baguette eller en bakt potet vil blodsukkeret stige fort og mye. Dette medfører økt utskillelse av insulin, som igjen fører til at blodsukkeret faller raskt ca. 1,5-2 timer etter at du spiste. Fallende blodsukker er et faresignal for hjernen, som er avhengig av stabilt blodsukkernivå. Hvis ikke kroppen griper inn, vil blodsukkeret fortsette å falle og da besvimer du. Derfor setter kroppen i gang utskillelse av flere hormoner som skal sørge for at blodsukkeret stabiliserer seg igjen på et normalt nivå. Disse hormonene er adrenalin og cortisol, våre fremste stresshormoner. Det er de samme hormoner du skiller ut når du plutselig utsettes for en fare, kulde, høy varme, sterk lyd eller før du skal til eksamen eller et jobbintervju. Vi kan fort bli enig om at det er lite hensiktsmessig å utsette kroppen for stress bare fordi du har valgt feil mat.

En kombinasjon av feil kosthold, manglende mosjon, høyt arbeidstempo, dårlig søvnkvalitet og sviktende mestring fører til kronisk stress. Du kan imidlertid gjøre noe med dette. Først må du bli bevisst på hva som stresser deg. Opplever du nærmest kontinuerlig stress? Har du et lavt eller høyt stressnivå? Har du problemer med å snakke åpent om dine problemer? Føler du deg hjelpeløs eller ikke i stand til å mestre livet og stressnivået? Opplever du manglende kontroll over ditt liv eller deler av det? Mosjonerer du sjeldent? Røyker du? Drikker du for mye alkohol? Har du problemer med å si nei til andre? Spiser du riktig? Snakk åpent om det med din lege og dine nærmeste og be om hjelp, både til å endre livsvaner, spise bedre, mosjonere mer, slutte å røyke eller drikke for mye alkohol og mestre stress og livet. Du har intet å tape og alt å vinne!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.