RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Stress påvirker babyen

(Foto: Shutterstock)
Er du stresset, er det stor sjanse for at barnet ditt også blir det.

(SIDE2): Selv om de ikke kan snakke, og kanskje ikke skjønner alt du sier, så er babyer sensitive for foreldrenes humør og følelser. Og da er det kanskje ikke så rart at de blir engstelige og stresset hvis menneskene som står dem er det?

Denne artikkelen er levert av Helsenett.no

Hva er konsekvensene?
Hvis foreldrene er oppslukt i andre bekymringer, kan det være lettere å overse barnets behov. Dette kan igjen føre til at barnet føler seg isolert og redd.

For det andre, så er foreldrene barnets rollemodeller, og deres måte å takle stress på videreføres til barnet. Hvis foreldrene er flinke til å håndtere stressende situasjoner, enten det er med meditasjon eller den vanlige «tell til ti»-metoden, så vil barnet plukke dette opp, og selv ty til disse teknikkene når det blir eldre. På samme måte lærer barnet å skrike og hyle i tøffe tider, hvis det er det foreldrene gjør.

For det tredje så fører langvarig stress ofte til en usunn livsstil med dårlig kosthold, lite trening, for mye alkohol og røyk. Ikke bare må barnet leve med dette i oppveksten, faren er også stor for at han eller hun adopterer denne levemåten.

Les andre temasaker fra Helsenett.no :
Hjelper det å tøye?
Arbeidsrelatert astma
Røykeslutt for gravide


I de mest ekstreme tilfeller
I en rapport fra Centers for disease control and prevention, pekes det på en særskilt type stress, såkalt “giftig stress” (toxic stress) eller farlig stress. Dette er følelser som stammer fra intense og vonde opplevelser som har gått over lang tid, enten uker, måneder eller i verste fall år. Eksempler på dette kan være barnemishandling, som da også inkluderer forsømmelse, så vel som fysisk vold. Lever barnet med denne type stress i lang tid, kan følgene bli svært alvorlige. Det kan for eksempel føre til at hjernen ikke vokser til normal størrelse. Barnet kan også betydelige problemer med å håndtere vanskelige opplevelser og situasjoner senere i livet. Og til slutt, hvis barnet har et høyt nivå med stresshormoner kan det undertrykke immunforsvaret, som igjen kan føre til kroniske helseproblemer. For mye stresshormoner kan i tillegg være skadelig for barnets evne til å lære og å huske.

Stress kan være positivt
Men stress trenger ikke nødvendigvis å være skadelig. Det er en naturlig del av livet, og en type følelse som barnet må lære å takle. Med de riktige rammene rundt fra foreldrenes side, kan stress faktisk tilføre barnet erfaringer som med god støtte fra nære pårørende kan hjelpe barnet til å mestre vanskelige situasjoner senere i livet.

- Akseptabel stress (tolerable stress): denne type stress kommer også fra sterke opplevelser, men ikke fullt så alvorlige som de som fører til farlig stress. Det er gjerne intense hendelser, men de er som oftest kortvarige. Det kan for eksempel være dødsfall i familien (ikke de aller nærmeste), skilsmisse, en ulykke eller en naturkatastrofe. Barn tar vanligvis ikke langvarige skader av slike opplevelser. Det forutsetter at foreldrene støtter dem og viser ekstra omsorg.

- Positiv stress: Å begynne i barnehage, å ta en sprøyte, å møte nye mennesker eller å bli fratatt en leke, kan være stressfullt for et lite barn. Hjertet slår raskere og det produseres mer av stresshormonene. Men dette er en del av det å vokse opp, og er selvsagt helt ufarlig. Likevel skal man, som foreldre, være støttende og omsorgsfull for barnet. Husk at han eller hun opplever slike hendelser på en annen måte enn hva voksne gjør. Dette er perfekte anledninger til å lære barnet gode måter å takle stress på.

Hvordan roe seg ned?
Men å gå foran som et godt eksempel når barnet vil leke, hunden bjeffer, telefonen ringer, og middagen koker, kan være lettere sagt enn gjort. Det beste man kan gjøre i slike situasjoner er å puste dypt helt fra magen, og telle til ti. Kjenn hvordan kroppen roer seg ned, og ta deg av én ting om gangen.

På lengre sikt er det flere ting man kan gjøre for å bli bedre rustet mot stress:

- Avslapningsprogram: for eksempel yoga eller meditasjon. Det kan være å sitte helt i ro på et stille sted og ikke konsentrere seg om annet enn å puste. Eller det kan være å strikke, male eller å gå en tur – hva som helst som får deg til å slappe av.

- Massasje: kanskje for både deg og barnet? De fleste som har prøvd massasje vil nok si seg enig i at det er deilig og avslappende. Forskning viser at også barn roer seg ned med litt knaing.

- Treff venner: selv om man har fått barn, trenger man å komme seg ut blant andre folk og være sosial. Det er viktig å ikke glemme de andre rollene man har i livet, utenom mors- eller farsrollen.

- Finn en støttegruppe: enten i lokalmiljøet ditt eller på internett. Poenget er å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon som deg.

- Ha realistiske forventninger til deg selv: Hvis du tror at du kan få gjort like mye i løpet av en dag som da du var barnløs, må du tro om igjen. Aksepter at du rekker mindre nå som du har et barn, og du slipper unna mye stress.

I en travel hverdag kan det være vanskelig å ta seg tid til meditasjon, vennetreff eller massasje. Men du gjør faktisk barnet ditt en tjeneste. Å ta vare på seg selv er helt essensielt for å klare å ta vare på et barn.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere