*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Studier for arbeid - ikke ledighet

Roy Steffensen.

Foto: Ole Berg Rusten/Carina Johansen (NTB scanpix)

Koronakrisen har gjort oss enda mer bevisste på hvilke yrker samfunnet er avhengig av.

Av Roy Steffensen, stortingsrepresentant for Frp og leder av Utdannings- og forskningskomiteen

For å sikre verdiskaping og velferd må vi ha et utdanningssystem som tilbyr utdannelser som er etterspurt i arbeidslivet, ikke bare i kriser, men også i tiden før og etter.

Studier tilpasset arbeidslivets behov

Fremskrittspartiet vil etablere et finansieringssystem som stimulerer til tettere samarbeid mellom universiteter, høgskoler, kommuner og næringslivet, slik at det i større grad tilbys utdannelser tilpasset arbeidslivets behov.

Les også: Spår økonomisk katastrofe for Norge

I dag finansieres universitets- og høgskolesektoren gjennom en årlig basisbevilgning og en resultatbevilgning basert på antall studiepoeng man produserer per år. Det som påvirker hvert enkelt studiesteds årlige økonomi, er om studenten består eksamen eller ikke.

Ingenting i finansieringsnøkkelen tar hensyn til hva som skjer med studenten etter endte studier, og dette vil Fremskrittspartiet endre.

Flere skolerte enn det er relevante jobber

SSB publiserte 6. november 2018 «framskrivninger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdannelse mot 2035». Den kan oppsummeres med at antall høyt utdannede øker mer enn tallet på relevante jobber. Høyt utdannede kan slite med å få relevant jobb, mens det vil bli stor mangel på helsepersonell og håndverkere fremover.

Les også: Dette kan åpne for 12 år som statsminister

Hovedformålet med framskrivingene fra SSB er å gi et tidlig varsel til både myndigheter, arbeidsgivere og potensielle studenter om mulige ubalanser. På denne måten kan aktørene motvirke at ubalansene blir så store som framskrivingene indikerer.

Dette må vi ta på alvor.

Nyttig SSB-verktøy

SSBs framskrivninger er nyttige verktøy og viser behovet for en mekanisme som gir UH-sektoren incentiver til å opprette studier som gir studenter relevant arbeid. Våre naboland Finland og Danmark har begge arbeid som en finansieringsfaktor, og vi bør kunne høste erfaringer fra dem.

Studentene på et studiested ender gjerne opp med å bosette seg og finne arbeid i studiestedets nedslagsfelt. Da bør vi også ha et finansieringssystem som i større grad tilbyr utdannelser tilpasset regionens behov.

Nettavisen Pluss: Ekspertenes tips: Noen aksjer er nær bunnen - kan gi spinnvill gevinst

Om vi endrer finansieringsnøkkelen noe, og legger inn en faktor om den nyutdannede er i jobb eller ikke etter en viss tid etter endt studie, vil det være i studiestedenes egeninteresse å tilby flere studieplasser innenfor det regionen har et behov for.

Valgfrihet og bevisstgjøring

Å få inn en ny finansieringsfaktor vil ikke påvirke valgfriheten hver enkelt student har til å velge utdannelsen selv, eller føre til økte kostnader for studentene, men det vil trolig bidra til økt informasjon om karrieremuligheter som vil være med på å bevisstgjøre studentene når de velger.

Les også: Regjeringen anslår hvor høy lønnsveksten bli i koronakrisen

I Norge sørger skattebetalerne både for at studenter har gratis høyere utdannelse, men også for at det finnes velferdsordninger for dem som ikke får seg en jobb.

Er det da urimelig at vi får på plass et system som stimulerer til at vi i større grad utdanner folk til samfunnets behov?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag