I Storbritannia innførte man for fem år siden en sukkeravgift som rammer blant andre produsentene av brus:
- For drikke med mellom fem og åtte gram sukker per 100 ml er avgiften 18 pence per liter
- For drikke med over åtte gram sukker per 100 ml er avgiften 24 pence per liter
- For drikke med under fem gram sukker per 100 ml er det ingen avgift.
Nå stemples avgiften som en enorm suksess, som har hindret tusenvis av fedme-tilfeller, skriver World Cancer Research Fund International (WCRF).
Salget av sukkerholdig drikke har nemlig gått kraftig ned etter avgiften ble annonsert i 2016 og innført i 2018. Til tross for at det totale salget av leskedrikk har gått opp med 15 prosent fra 2015 til 2019, så har det samlede sukkerinnholdet i den solgte drikken gått ned i samme tidsperiode, fra 135.000 tonn til 87.600 tonn.
Endring av oppskrifter får mye av æren for nedgangen. Ernæringsfysiolog og gründeren bak Bramat.no, Cathrine Borchsenius, liker initiativet.
– Det trenger ikke være enten/eller. Her oppmuntres industrien til å bruke mindre sukker, sier hun til Nettavisen.
– Hva tenker du om noe tilsvarende her til lands? Altså en sukkeravgift kun på brus, og ikke på godteri?
– Jeg synes det er viktigere på brus enn på godteri. Jeg vet ikke hvorfor jeg synes det, sier Borchsenius etter en tenkepause, før hun legger til:
– Brus er så unødvendig. Godteri kan jo ha noe ved seg. Jeg er jo glad i godteri selv, ikke sant? Jeg er litt usikker. Når jeg kjøper dagligvarer, så sjekker jeg jo kilopris på alt fra tomater til smågodt. Jeg synes jo sjokolade og godteri er veldig dyrt. Hvis jeg, som alle andre, går på butikken og handler i fem-tiden og er kjempesulten, så tenker jeg jo at det kunne vært fint med noe godt til kvelden. Men da merker jeg at når prisen er for høy, så dropper jeg det, nettopp på grunn av prisen, sier Borchsenius.
Endrer oppskriften
Det britiske helsedirektoratets uttalte mål med avgiften er å «oppmuntre produsentene til å reformulere produktene deres ved å redusere tilsetningen av sukker».
Mina Gerhardsen: Meningsløst avgiftskutt: Den eneste «gevinsten» er dårligere folkehelse
Ernæringsforsker Marianne Hope Abel fra FHI er positiv:
– Det er jo veldig interessant at de ikke bare legger inn en økt kostnad på sukker i drikke, men at de gjør det i nivåer, sånn at det stimulerer til reformulering av produkter. Det ser ut som at de har truffet en modell som er veldig effektiv, sier Hope Abel til Nettavisen, og legger til at dette er noe Norge kan lære av, hvis man skal gjeninnføre en form for sukkeravgift her til lands.
FHI ønsker å få tilbake sukkeravgiften på brus og godteri her til lands – for helsen sin skyld.
– Sukkerinntaket er for høyt i deler av befolkningen, og avgiftslegging er et effektivt tiltak, sier Hope Abel. Hun legger likevel til at det ikke er meningen at staten skal tjene på en sukkeravgift, men at pengene bør gå tilbake til forbrukeren ved at man for eksempel sponser mat som man anbefales å spise mer av.
– Er brus verre enn godteri når det gjelder folks sukkerinntak? Kunne det vært en idé å innføre avgifter kun på sukkerholdig brus, og ikke godteri?
– Det er veldig vanskelig å tolke kostholdsstudier, men dokumentasjonen er sterkere når det gjelder sukkerholdig drikke, sier Hope Abel.
Les også: Regjeringen bekymret etter prisfall på sjokolade – vurderer nye avgifter
– Det er ikke like lett å tolke litteraturen når det gjelder sukker i andre matvarer, som godteri. Men uavhengig av det, så bidrar sukker bare med kalorier, og ikke med næringsstoffer. Så hvis man skal tenke på kvaliteten på kostholdet, og det å få i seg alle næringsstoffene man skal ha, så er det uansett lurt å holde sukkerinnholdet lavt, sier Hope Abel.
– Blir det godteri på deg i helgen?
– Ja, det kan nok veldig godt hende, men det gjelder å passe på mengden, da. Alt handler om mengde, men det er ikke vondt å kose seg, sier Hope Abel.
Sukkeravgift ikke fasiten
Ernæringsfysiolog Borchsenius er ikke helt sikker på om sukkeravgift er veien å gå:
– Jeg skulle ønske det var mer fokus på å gjøre den sunne maten billigere, heller enn å gjøre den usunne maten dyrere, sier Borchsenius, og stemmer dermed i med FHI-forskeren.
– Jeg hadde blitt utrolig glad hvis det var mindre moms på grønnsaker, sier hun, og mener staten bør ta regningen for det.
Les også: Her tabber Kjerkol seg ut: – Hun må jo vite det
– Avgifter betyr negativt fokus. Jeg liker ikke helt den veien. Jeg liker at man heller prøver å få befolkningen til å ha mulighet til å kjøpe mer av det som er bra. Da blir det automatisk mindre av det som ikke er bra, legger hun til.
Selv om hun isolert sett tenker at en sukkeravgift har positive sider, så mener hun ikke nødvendigvis at det er fasit:
– Ta sukkerfrie energidrikker for eksempel, som er helt uten næringsstoffer og bare unødvendige. Vi vet at mange drikker mye av dette, og at for mye koffein er ikke bra. Da sover man dårligere, fordi koffeinen brytes ned saktere i kroppen enn mange tror. Så sover man dårligere, og dårlig søvn trigger dårligere kosthold, sier Borchsenius.
I tillegg fremhever hun at man i det siste har begynt å bli usikker på effekten av søtningsstoffer, med tanke på tarmfloraen.