Gå til sidens hovedinnhold

- Sunt for sjelen din å bli trist

- Ikke vær redd for å gå i moll, sier professor om reaksjoner etter terroraksjonene i Norge.

For 18 dager siden rammet terroren Oslo og Norge. Hele nasjonen sørger over tapet av 77 uskyldige liv.

Inntrykkene er mange, rystende og sterke – hvordan påvirker dette vår helse?

Professor Per Fugelli i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, sier til Nettavisen at for de fleste vil det være naturlig å følge med i nyhetsbildet.

- Naturlig å bli trist
- Det er en del av virkeligheten i Norge nå. Det å bli trist, eller gå i moll som vi sier på musikkspråket, er en dypt menneskelig tilstand, som vi ikke skal være redd for, sier Fugelli til Nettavisen.

Han vektlegger at det er en naturlig tilstand:

- Av og til, når det skjer noe forferdelig i din familie eller med dine venner – eller som i dette tilfellet med grufulle terroraksjoner som sjokkerer en hel nasjon – er det veldig naturlig å bli trist.

- Det er sunt å gå inn i en trist sinnstilstand, skyter professoren inn.

Fugelli oppfordrer oss til å ta oss tid:

- Ta deg tid til å være i stemningen så lenge det er naturlig. Det viktigste er at du stoler på din egen dømmekraft og reaksjonsevne, understreker professoren.

- Voldsom påkjenning for sjelen
Fugelli mener vi har godt av å stoppe opp.

- Jeg tror vi har godt av å bli minnet på hvor takknemlige vi skal være for at vi har det så godt. Noe lignende som det vi har sett nå, er mennesker i andre land utsatt for mange ganger i løpet av livet. Det være seg sult, epidemier og jordskjelv, som er voldsomme påkjenninger for sjelen, sier han.

Gjøre oss mer takknemlige
Professoren mener vi kan benytte erfaringen til noe positivt:

- Det er nyttig for oss å ta innover oss hvordan det er å bli rammet av voldsomme tragedier og katastrofer. Det kan gjøre oss klar over hvor privilegerte vi faktisk er.

- Men hvordan skal vi håndtere sinne over én manns grufulle handlinger – med så mange unge, uskyldige ofre?

- Vi vet at til sinnstilstanden «sorg», hører ofte et undertrykt sinne. Så det er ikke så dumt å slippe det mer frem. Jeg er sikker på at hvis vi får det til, vil både de døde og levende fra Utøya bli hedret på best mulig måte og sorgen kan med tiden gå over i noe som vil forandre og forbedre samfunnet, sier han.

- Fiks på egen hånd
- Nå skal vi lage landet bedre, motvirke rasisme og sørge for bedre integrering, eksempelvis.

- Hva med de som er spesielt følsomme, har de godt av den påkjenningen alle inntrykkene kan gi?

- Vi er forskjellige, noen er mer nærtagende enn andre og vi har ulik bagasje. Det går ikke an å skrive en resept for hvordan er slik sorg skal løses, og det finnes ingen «kvikk fiks», slik vi er bortskjemt nok til å håpe på. Den kokeboken fins ikke! Du må som et ensomt eksistensielt vesen på jorden streve med å løse dette på egen hånd.

- Gå på fisketur!
- Men hva med de som synes det blir for tøft?

- Vi hører om økt pågang i psykiatrien, hvilket er forståelig. Det er forstålig at de med følsomme sinn kan få problemer. Men i vår velferdsstat er det hjelp å få. De fleste vil komme seg fint gjennom dette ved hjelp av venner og familie.

- Hvor mye skal vi ta innover oss enkeltskjebnene som vi eksponeres for mange ganger daglig?

- Dette må være opp til den enkelte. For de som synes det blir for mye, er det en god idé å skru av, les et dikt, koranen eller Bibelen – eller dra på fisketur!

Kommentarer til denne saken