Gå til sidens hovedinnhold

Suppe i sentrum

De tre partiene i sentrum er uten populære kampsaker. Oppslutningen er halvert og de risikerer utryddelse.

Både Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har spilt viktige roller i norsk politikk.

Hvert parti har hatt sine gullaldre og til sammen har sentrum vært en tung kraft fra 50-tallet. Så sent som i 1993 «luktet» de tre partiene på 30-prosentstreken, og et sterkt sentrum har vært en forutsetning for å skape borgerlige regjeringer.

Nå ligger sentrum med brukket rygg. Verst er situasjonen i Venstre etter at partiet falt under sperregrensen og nesten ble utryddet fra Stortinget.

Men det er mager trøst for KrF og Senterpartiet. Trenden har vært negativ for begge de siste månedene. Det gikk riktig ørlite bedre i april, men på målingen TNS Gallup gjorde for TV 2 i mars , var alle de tre sentrumspartiene under fem prosent - og dermed faretruende nær den fatale sperregrensen.

Tidligere har sentrumspartiene stjålet stemmer fra hverandre, men det nye er at velgerne rømmer fra sentrum. Nå sier bare hver syvende velger at de velger et av de tre sentrumspartiene.

Jeg tror situasjonen er så enkel som at seks av syv velgere er opptatt av å velge mellom en borgerlig og en rødgrønn regjering. Hvorfor skal de da velge et sentrumsparti?

Svaret ligger i å finne engasjerende enkeltsaker.

For KrF er kontantstøtten et godt eksempel. Det spiller ikke en rolle om de fleste er imot, så lenge det er et stort mindretall som er brennende opptatt av saken. KrF ønsker å profilere seg som et verdiparti, men de trenger en sak. Uten blir partiet utydelig i regjeringsspørsmål og mangler et godt salgsargument overfor velgerne i utkanten av kjernegruppen. Det er også et spørsmål om Dagfinn Høybråten er rett mann.

Senterpartiet lider under regjeringsdeltakelsen, og det blir enda verre av at nettopp partiets kjernesak - samferdsel og helse i Distrikts-Norge - er fremste eksempel på alt som er galt i Norge. Redningen ligger i en ny EU-debatt. Partiet regnes som den hardeste EU-motstanderen, og partiet har scoret skyhøyt i tidligere valg der EU står på dagsorden. Dessverre for partiet er det vanskelig å kombinere med en fortsatt rødgrønn regjering.

Det største problemet har Venstre. Uten Lars Sponheim er partiledelsen profilløs. Partiet fremstår som litt grønnere og litt mer sosialt enn Høyre, og litt mer næringsliberal enn Arbeiderpartiet - og ikke helt til å stole på hvis man ønsker en borgerlig regjering. Det blir for utydelig, men sannheten er at partiet har vært et miniparti mellom tre og seks prosent siden splittelsen på 70-tallet.

For øyeblikket er både Venstre og KrF i bakevja, mens Senterpartiet rives og slites ute i strømmen. Sentrum har aldri vært i større problemer enn akkurat nå. Det blir et spennende landsmøte i Venstre i helgen!

PS: Begrepet Suppe i sentrum kommer selvsagt fra Supperådets informasjonskonsulent Balle Klorin. For et eventuelt gjensyn kan du klikke her: YouTube av Supperådet

Kommentarer til denne saken