*Nettavisen* Nyheter.

Svake makrottall fra SSB

Statistisk sentralbyrå kom med dobbelt dose svake tall i dag. Arbeidsledigheten øker mer enn ventet, og detaljhandelen faller mer enn ventet. Dette understøtter videre rentekutt

19.05.08 01:09

Statistisk sentralbyrå melder at ledigheten målt i den såkalte arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var 4,5 prosent i tremånedersperioden mars til mai. I perioden februar til april var tallet 4,2 prosent. Tallene er sesongjustert.



På forhånd hadde makroanalytikerne ventet 4,3 prosent, ifølge en rundspørring gjort av TDN Finans, så dagens tall var svakere enn ventet.



For ett år siden var ledigheten i AKU-undersøkelsen 3,8 prosent.



Sysselsettingen i den siste perioden var 2.367.000. Det er 12.000 lavere enn på samme tid i fjor.



Lavere handel

Samtidig meldes det at detaljhandelen målt i sesongjustert volum falt med 1,5 prosent fra april til mai. Her var det ventet en nedgang, men på 1,2 prosent.



Fallet her kommer etter en uventet sterk vekst på 3,3 prosent i april.



Mye kan tyde på at man her hadde problemer med sesongjusteringen, som er ekstra vanskelig rundt påsken.



Indeksen er fortsatt over nivået fra mai i fjor.



Bakgrunn AKU

Det er to undersøkelser av nivået på arbeidsledigheten i Norge. Statistisk sentralbyrå gjør en spørreundersøkelse, Arbeidskraftundersøkelsen, som forkortes AKU. Aetat registrerer på sin side dem som melder seg ledige på arbeidskontorene.



Arbeidskraftundersøkelsen publiseres kvartalsvis, men enkelte sesongjusterte hovedtall publiseres månedlig, og det er disse som får mest oppmerksomhet. Det som da kommer er et glidende tremåneders snitt. Ofte omtales imidlertid tallet litt sleivete som å gjelde den midterste av måneden, altså slik at tallet for august til oktober omtales som september-tallet. AKU-tallene kommer rundt en måned etter at tremånedersperioden er slutt.



Registrerte ledige fra Aetat publiseres månedlig, like etter månedsskiftet. Det kommer tall for ulike sektorer, ulike landsdeler, med og uten sesongsjustering, og så videre. I tillegg kommer tall fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak. Det tallet som får mest oppmerksomhet er likevel helt ledige i prosent av arbeidsstyrken, uten sesongjustering.



Aetat publiserer samtidig tall for antallet annonserte ledige stillinger, som kan være en indikator på etterspørselen etter arbeidskraft.



Det er ofte avvik mellom undersøkelsene. AKU-undersøkelsen fanger også opp ledige som ikke har registrert seg, for eksempel fordi de innser at de ikke vil få trygd. Dette kan for eksempel gjelde nyutdannede. På den andre siden kan en del mottagere av dagpenger anse seg selv som førtidspensjonert i AKU, men fortsatt være registrert ledige. I perioder med høy ledighet, økes antallet tiltaksplasser. Personer på slike tiltak regnes ikke med i Aetat-tallene, men i stor grad i AKU. Det finnes flere slike forklaringer på avvik.



Det har vist seg at AKU-undersøkelsen i noen tilfeller har fanget opp økningen i ledigheten tidligere, for eksempel. fordi man også får med seg nyutdannede som ikke registrerer seg som ledige. På den andre siden er det betydelige feilmarginer i AKU-tallene fra måned til måned, fordi de baserer seg på en spørreundersøkelse blant et utvalg.



I det kortsiktige bildet er Aeats tall viktigst, fordi de kommer raskt og har mindre feilmargin.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.