En australsk gjennomgang av 14 internasjonale studier antyder at symptomer på «long covid» hos barn og ungdom, altså langvarige symptomer etter covid-19, sjelden varer lengre enn 14 uker.
Les også: Opptil 400.000 personer har takket nei til koronavaksine i Norge
Gjennomgangen er publisert i det medisinske tidsskriftet Pediatric Infectious Disease Journal. Totalt 19.426 barn og ungdom med senvirkninger for covid-19 deltok i studiene.
Hovedforfatter bak den nye gjennomgangen, professor Nigel Curtis, påpeker at det er begrensinger i studiene og sier at det trengs mer forskning på området for å kunne ta kunnskaps- og faktabaserte beslutninger på hvorvidt barn under tolv år bør vaksineres eller ei.
- Når en balanserer mellom risiko og fordelene ved vaksinering, vil en alltid forsikre seg om at skaden fra sykdommen er større enn den potensielle skaden ved vaksinering. Ettersom sykdomsrisikoen er så lav blant barn, blir «long covid» en viktig faktor, sier Curtis, som er spesialist på smittsomme barnesykdommer ved Murdoch Children’s Research Institute, i en uttalelse.
Les også: Opptil 400.000 personer har takket nei til koronavaksine i Norge
- Vi har faktisk ingen nøyaktig oppfatning av risikoen for «long covid», men den er sannsynligvis mye mindre enn mange overskrifter har antydet, sier han med et lite stikk til media.
De fem hyppigste symptomene
«Long covid» er et syndrom med mer enn 200 dokumenterte symptomer, viser en studie som er publisert i The Lancet. Men ettersom det er en ny medisinsk tilstand, finnes det foreløpig ingen standardisert klinisk definisjon på diagnosen. Det gjelder også varighet for sykdommen.
De fem hyppigste «long covid»-symptomene blant barn og ungdom i de 14 studiene, var: hodepine, tretthet, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsvansker og magesmerter. For majoriteten av dem varte ikke symptomene lengre enn tolv uker.
En annen studie av covid-syke barn, en såkalt research brief (oppsummering av forskning) utgitt av Murdoch Children’s Research Institute, antyder at den beryktede Delta-varianten – etter ti måneder med global sirkulasjon - ikke har forårsaket noe mer alvorlig sykdomsforløp blant barn enn det tidligere varianter gjorde. Delta-varianten er imidlertid langt mer smittsom og har ført til høyere smittetall.
Les også: Nakstad: - Norge er kanskje på vei ut av den fjerde smittebølgen
- Sykehusinnleggelser forblir sjeldent, og behovet for intensiv behandling er umåtelig sjeldent blant barn, sier Curtis som også er professor ved Universitetet i Melbourne.
- Majoriteten av barn som blir innlagt på grunn av covid-19, har det bra og drar deretter hjem. Ofte er innleggelsene en forholdsregel, sier han.
- Svært gode nyheter
Ferske estimater fra Det nasjonale statistiske byrået i Storbritannia viser at 1,7 prosent av barn i alderen to til elleve år kunne oppgi at de fortsatt hadde «long covid»-symptomer (med variert alvorlighetsgrad) tolv uker etter påvist smitte. I aldersgruppen 12 til 16 år, var tallet 5,7 prosent. Snittet for alle aldre lå på 11,7 prosent.
Statistikken gjelder for perioden 26. april 2020 til 1. august 2021.
Les også: WHO advarer om vaksinemangel: - Dette kan ta hele verden tilbake til start
Francois Balloux er professor i beregningsbiologi og direktør for Genetisk institutt ved University College London. Balloux, som er sitert over 25.000 ganger, mener den nye statistikken er svært gode nyheter.
- Dagens bekreftelse på at «long covid» ikke er et betydelig folkehelseproblem for barn, er svært gode nyheter, og bør hjelpe mange til å akseptere at pandemien vil omsider ta slutt, skriver Balloux i en Twitter-melding på torsdag.
- Det som imidlertid er mindre positivt, er at de kommende månedene og årene blir vanskelig sett fra et folkehelseperspektiv. Mange helsevesen har blitt presset til bristepunktet og helsearbeidere er faktisk knekt, skriver Balloux.
- Den fysiske og mentale helsetilstanden i befolkningen er mye verre enn den var for 18 måneder siden. Tap av utdanning – med blant annet mange barn og tenåringer som antakelig ikke makter å komme tilbake til det forventede utdanningsnivået, og noen som antagelig ikke vil gjenoppta utdanningen sin, er også kostbart, skriver han i en Twitter-tråd.
- Dette er begynnelsen på slutten
Balloux har nylig uttalt i et intervju med Nettavisen at vi nå befinner oss i begynnelsen på slutten av pandemien.
- Jeg tror ikke vi har vært i en så komfortabel situasjon som vi er nå under hele pandemien. Vi ser lyset i enden av tunnelen. Det er fortsatt ikke helt over, og det vil oppstå flere problemer, men ikke i samme skala som tidligere. Dette er begynnelsen på slutten av pandemien, sa Balloux til Nettavisen i begynnelsen av august.
Les også: Professor slakter illevarslende rapport om faren for varianter med svært høy dødelighet
Underliggende tilstander: Høyere risiko
I research briefen, som ble utgitt av Murdoch Children’s Research Institute, antydes det at barn med underliggende helsetilstander har 25 ganger høyere risiko for alvorlig covid-forløp.
Underliggende sykdommer inkluderer (men er ikke begrenset til): kreft, fedme, kronisk nyresykdom, kroniske luftveissykdommer, kardiovaskulære sykdommer, nevrologiske lidelser og immunforstyrrelser, ifølge Murdoch Children’s Research Institute.
Instituttet viser til en systematisk gjennomgang av 42 studier på barn og ungdom med og uten underliggende helsetilstander. Gjennomgangen antydet at alvorlig covid-sykdomsforløp oppsto hos 5,1 prosent blant dem med underliggende sykdommer og 0,2 prosent blant dem uten.
Totalt 275.661 barn og ungdom uten underliggende sykdommer og 9353 med underliggende sykdommer deltok i de 42 studiene.
Per dags dato er det ingen barn i Australia som har dødd av covid-19. Det er registrert ett dødsfall blant ungdom hos en tenåring i Sydney som også hadde hjernehinnebetennelse.
Langvarige symptomer etter covid-19
* Covid-19 er en ny sykdom, og det er fremdeles begrenset kunnskap om langvarige symptomer, eller senfølger, såkalt "long covid", for de som har hatt covid-19. Det er foreløpig ikke fastsatte kriterier for hva som blir regnet som senfølger etter covid-19.
Hva er senfølger?
Uspesifikke symptomer som for eksempel trøtthet er kjent også etter andre virusinfeksjoner. For de fleste er covid-19 en mild og forbigående sykdom, likevel opplever noen symptomer utover den akutte fasen. De som blir innlagt på intensivavdeling vil oftere få mer langvarige plager og økt bruk av helsetjenester.
Vanlige symptomer
Blant personer med covid-19 som ikke ble innlagt på sykehus, og som fikk plager, er de vanligste rapporterte symptomene 6 måneder etter sykdommen trøtthet/utmattelse, tung pust og nedsatt/ endret smak- og luktesans.
Blant personer med covid-19 som ble innlagt på sykehus er de vanligste symptomene 6 måneder etter sykdommen tung pust, trøtthet/utmattelse, angst og søvnproblemer. De har oftere og flere symptomer enn dem som ikke ble innlagt. Noen opplever også negative endringer i livskvalitet.
For de aller fleste vil symptomene bli bedre over tid, men hyppigheten og varigheten av disse symptomene er fortsatt usikre.
Risikofaktorer for langvarige symptomer
Kvinner ser ut til å være mer utsatt for langvarige symptomer enn menn, uavhengig av om de har vært innlagt på sykehus eller ikke.
I tillegg kan alvorlighetsgrad av covid-19, flere symptomer når sykdommen blir diagnostisert, og om man har andre underliggende sykdommer, gi større risiko for symptomer etter 6 måneder.
Barn ser ut til å være mindre påvirket av covid-19 enn voksne og i mindre grad ha langvarige symptomer.
Kunnskap om senfølger
Fra før vet man at personer som blir behandlet for alvorlig infeksjonssykdom på intensivavdeling, kan slite med langvarig funksjonsnedsettelse etter at de er skrevet ut fra sykehuset.
Hos covid-19-pasienter som har vært kritisk syke med intensivbehandling opplever mange at senfølger (senvirkninger ) kan påvirke livskvaliteten. Generelle smerter rapporteres som det mest plagsomme symptomet, men noen kan oppleve at de er mindre mobile, har mer angst og depresjon og føler seg utmattet.
Norske registerstudier tyder på at det er uvanlig med alvorlige senfølger som krever behandling når man har hatt mild eller moderat covid-19. Dette gjelder både barn og voksne, men noen opplever plager som krever oppfølging fra fastlege. Det er behov for større studier med gode sammenlikningsgrupper for å få sikrere kunnskap om senfølger etter covid-19.
Det er foreløpig ikke fastsatte kriterier for når legene skal bruke en diagnose knyttet til senfølger etter covid-19, eller hva en slik diagnose innebærer (hvor lenge skal symptomene ha vart, hvilke symptomer som er omfattet osv.). Engelske «long covid» er et vanlig og løst brukt begrep, men brukes ikke her ettersom meningen er uspesifikk.
KILDE: Folkehelseinstituttet