RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Svart innvendig

Sist oppdatert:
Møt Stefan Strandberg.

- Om jeg er den beste fotballspilleren som har kommet fra Mandal? Det må du faen ikke spørre meg om dessuten kommer jeg fra Lyngdal, det må du få med!

Så har vi fått med det. Lyngdal, 20 minutter unna Mandal.

Restauratøren stikker innom vårt enkle ståbord, bare for å fortelle at Blackburn har tatt ledelsen over Wolverhampton. ”Yes!” sier jeg – som om jeg holder med Blackburn, som snøyt Man U for seriemesterskapet i 1995, med Henning Berg på laget? Selvfølgelig ikke. Det handler om at jeg har satt en hundrelapp på Blackburn i tippinga – og så viser det seg altså at Stefan Strandberg holder med Blackburn. (Oppgjøret endte 1-1; det gikk med andre ord i dass med tippinga – som vanlig.)

Blant andre ”kjente” fotballspillere fra traktene rundt Mandal og Lyngdal ramser Stefan på stående fot opp Raymond Hofsæter (”en jævla bølle som spilte for Start”), og Alf Kåre Tveit (”han husker du vel? Spilte for Viking.”) Jeg trur vi sier det sånn, at Stefan Strandberg er den beste fotballspilleren som har hatt oppvekst i traktene rundt omkring Mandal.

strandberg hoved 670
strandberg hoved 670

strandberg mk 310
strandberg mk 310

Mandalskameratene

Stefan kom til Mandalskameratene som 13-åring. God nok for det meste, allerede da, men så fins det heldigvis regler som legger restriksjoner på hva gutter som ikke har fylt 16 har lov til og hva de ikke har lov til. Han begynte likevel å trene med A-laget, og i 2006 ble dispensasjon innvilga, slik at han fikk 20 matcher på det lokale toppnivået. Med Strandberg på laget slo Mandalskameratene faktisk Odd Grenland ut av cupen, og det var bare en guttelagscup i Danmark som hindra ham fra å være med på tapet i neste runde, mot Rosenborg, der Steffen Iversen gjorde kampens eneste mål et par minutter før slutt.

Da kan det ikke ha vært spesielt kult å være i Danmark på gutteturnering? - Fy faen!

En god samtale med Martin

Tidlig på 00-tallet var Mandalskameratene så gode at de lukta på Tippeligaen, men teften av noe stort forsvant raskere enn makrellen finner veien til stekepannene på de bløte kyststripene. I 2008 syntes unge Strandberg det fikk være nok. - Ambisjonene i Mandal var borte.

Han var nær ved å signere med ”et par utenlandske klubber”. Men så: - Pål Breen ringte meg i begynnelsen av 2009. Og hvem er jeg, liksom, som kunne si nei til Vålerenga, som alltid har vært favorittlaget mitt?

Han fikk ei uke på prøvespill, og trivdes fra første dag. En ”god og lang samtale med Martin” resulterte i at han ble overbevist om at overgang til Enga var det rette steget å ta.

Men så begynte det å butte? - Korrekt. Jeg kom inn i en match i Tyrkia, spilte 20 minutter da Panzer gikk ut. Det gikk jævlig bra, jeg hadde faktisk en assist. Deretter spilte jeg alle treningskampene, før jeg ble satt ut i Charity Shield mot Stabæk. Men jeg trente godt i hele 2009, og skjønte fort at jeg kom fra en kultur med mye mindre trening enn hva som kreves på toppnivå.

Så da bare trente du, enda mer enn andre, ofte i form av egentrening? - Jeg måtte jo gjøre noe! På U 15-landslaget hadde jeg vært stjerne, nærmest uten å trene. Jeg hadde rett og slett helt ræva holdninger. Jeg tenkte på Vidar Stensnæs, den beste treneren jeg har hatt, og hans formaninger om å gjøre noe med holdningene mine. Han var flink til å gi meg skryt når jeg gjorde noe bra, men han rista livskiten ut av meg når det trengtes.

strandberg action 310
strandberg action 310

Langpasningene

På de aldersbestemte landslagene spilte han nesten alltid offensiv midtbane. Før han kom til VIF, hadde han faktisk bare én sesong bak seg som midtstopper.

Liker du deg der helt bakerst? - Vel, det ordna seg til slutt. Og nå? - Jeg stortrives! Martin har sett lyset! Vi spiller jo sykt morsom fotball!

Jeg skjønner hva han mener. Ikke minst fordi Strandbergs egenskaper så til de grader kommer til sin rett i Engas nye formasjon, der en av midtstopperne trekkes opp som defensivt midtbaneanker når vi har ballen og skal i angrep. Har du sett hvordan Strandberg klinker kula presist 40-50 meter av gårde, ut til kantspillerne?

Nesten som Paul Scholes? Han rister på hodet og smiler. - Scholes er en fantastisk spiller, og ja – pasningene hans tilhører en annen verden. Jeg skulle bare ønske han hadde spilt på et annet lag!

Årets Osloborger?

Stefan Strandberg fylte 20 år 25. juli i år, og bor for seg sjøl på Grünerløkka der han har det på G.

- Jeg har det helt strøkent. Har sagt det til vennene mine, at om du først har bodd i Oslo – da blir det vanskelig å bo noe annet sted i Norge. Her føler jeg meg hjemme. Stortrives. Hele pakka. Oslo & VIF. Og så hjelper det vel litt på humøret at du nå befinner deg i Martins startellever? - Livet smiler. Har du fotball som jobb, vil du selvfølgelig spille så mye som mulig.

Faktum er at han opptrer som hovedstadsaktivist. - Mine to brødre har også bosatt seg i Oslo. Og nå har mamma og pappa kjøpt seg leilighet her. Strandbergfamilien er i ferd med å overta hovedstaden!

Feil farge

Han ankommer vår avtale i hvit t-trøye, og hettegenserhetta oppå ei hvit lue. Det føles smått overflødig å spørre hva slags musikk han liker. - Hiphop. Rock er bare tull.

Rolling Stones, Aerosmith, Elvis? - Skal Panzer lese dette? Jeg tør ikke si noe stygt om Elvis!

Han noterer sjøl noen av sine favoritter (til og med denne skribenten kjenner nå og da sine begrensninger). Lil Wayne, Young Jeezy, Sean Kingston.

Dette lukter ikke mye hvit kultur, Strandberg? - Jeg prøver ofte å fortelle at jeg har fått feil farge. Jeg er rett og slett misfarga. Innvendig er jeg svart.

Best med ball

Vi snakker om dagliglivet, om kompisene – de han som regel må vinke farvel til, når de drar på byen i seine kvelds- og nattetimer. Sånt kan ikke profesjonelle fotballspillere unne seg. Men Stefan har klager ikke. Han har skjønt dette, at han er usedvanlig privilegert. - Det aller gøyeste jeg gjør i livet, er å spille fotball. Og så får jeg lov til å ha det som jobb! Snakk om å være privilegert!

Hvis du ikke hadde spilt fotball. Er du god i all idrett? Han tenker på hva kompisene kommer til å si, og er redd for å virke breial, men våger seg likevel. - God i all idrett? Vel, jeg elsker ball, og det tør jeg si – at jeg er ganske god i det som har med ball å gjøre.

Til og med bordtennis? - Ja, det vil jeg si. Jeg er ikke verdens sterkeste mann, og er ingen Luton Shelton når det kommer til fart. Men når det handler om ball? Da er jeg ganske god.

Ishockey? - Count me out! I mine øyne ruller ikke en puck slik den skal. Min kjærlighet ligger hos ballen – det er rart, hvor mye en ball kan underholde.

Artikkelen er opprinnelig publisert i Vål'enga Magasin.
Klikk her for å kjøpe ditt abonnement

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere