Utlendingsdirektoratet (UDI) leverte tirsdag ettermiddag sin redegjørelse i saken der en mann fikk norsk statsborgerskap i fjor.
Forrige uke presenterte Nettavisen nyheten om at en mann i 40-årene, bosatt i Drammen, ble tildelt norsk statsborgerskap i 2018, selv om han på tidspunktet var terrortiltalt i Italia, i samme sak som Krekar, som egentlig heter Najmuddin Faraj Ahmad.
Dette fikk kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til å reagere. Dagen etter at nyheten sprakk ba han Utlendingsdirektoratet (UDI) om en redegjørelse.
Fikk flere avslag på norsk statsborgerskap
Han ba også UDI om å vurdere om det er grunnlag for tilbakekall av det norske statsborgerskapet. 12. juli i fjor fikk 46-åringen utstedt sitt norske pass.
I redegjørelsen kommer det også frem at UDI ikke visste om den pågående terroretterforskningen. Dette sa de til Nettavisen også forrige uke.
I redegjørelsen som er publisert på UDIs nettsider, skriver de blant annet:
«Videre hadde søkeren huket av for «nei» i søknadsportalen på spørsmålet om han var under etterforskning eller tidligere hadde blitt straffet i Norge eller utlandet. Han fylte derfor heller ikke ut skjemaet «Melding om straffbart forhold» som skal vedlegges sammen med den uttømmende politiattesten i saker hvor personen er under etterforskning eller tidligere har blitt straffet i Norge eller utlandet.»
3. august 2017, etter at det hadde blitt tatt ut terrortiltale i Italia, søkte mannen om norsk statsborgerskap for fjerde gang. Vedlagt søknaden fulgte en uttømmende politiattest som var utstedt 14. juni samme år.
I en merknad fra politiet i forbindelse med oversendelse av saken i oktober 2017, opplyste politiet UDI om at det ikke var noe nytt å bemerke i strafferegisteret etter at politiattesten var blitt utstedt.
Kan miste norsk statsborgerskap
46-åringen risikerer å miste sitt norske statsborgerskap, fordi han ikke oppga riktig informasjon i søknaden.
«I denne enkeltsaken har ikke søkeren opplyst om at han var under etterforskning for et straffbart forhold i utlandet, og han har heller ikke fylt ut eg eget skjema om dette. Han har bekreftet på søknadsskjemaet for norsk statsborgerskap fra 2017 at han ikke er straffet eller siktet for et straffbart forhold i utlandet (...)», heter det i redegjørelsen.
Her kommer det også frem at dersom UDI hadde visst om terrorrettssaken i Italia hadde de stilt hans søknad om norsk statsborgerskap i bero.
«Han ville også også etter at dommen i Italia falt, ha fått avslag på søknaden om norsk statsborgerskap på bakgrunn av karenstid», heter det videre.
I redegjørelsen står det også at det for UDI fremstår som at 46-åringen har fått innvilget norsk statsborgerskap på uriktige og ufullstendige opplysninger, som følge av at personen selv har tilbakeholdt opplysninger av vesentlig betydning for vedtaket.
UDI mener at dette kan kvalifisere til å starte en prosess med tilbakekall av statsborgerskapet.
46-åringens forsvarer i Norge, Solveig Høgtun, opplyser til Nettavisen at hun ikke ønsker å kommentere saken på nåværende tidspunkt.
Vil endre instruks
I en pressemelding som ble sendt ut tirsdag, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) at han vil endre instruksen til UDI for enklere å kunne trekke tilbake statsborgerskap.
«Stortinget har anmodet Kunnskapsdepartementet (KD) om å stille alle saker om tilbakekall av statsborgerskap i bero. Utlendingsdirektoratet ble da instruert av KD om å ikke behandle slike saker. Kunnskaps- og integreringsministeren endrer nå instruksen slik at saker som angår grunnleggende nasjonale interesser ikke stoppes av berostillingen», heter det i pressemeldingen.
Slik reglene er i dag, i påvente av et nytt regelverk, har Justisdepartementet instruert UDI og klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE) om å stille saker om tilbakekall av statsborgerskap i bero. Dette vil altså regjeringen endre.
– Jeg tar redegjørelsen fra UDI til orientering. Jeg registrer særlig at de mener det her er grunnlag for å opprette en sak om tilbakekall av statsborgerskap. Vi har bedt UDI om en mer utførlig redegjørelse, herunder om denne saken skulle vært forelagt departementet på grunn av grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn, uttaler Sanner.
– Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil nå gå gjennom informasjonsutvekslingen mellom de involverte instansene, for å sikre at UDI får den informasjonen de bør ha i slike saker, sier Sanner.
Han varsler også at departementet, sammen med UDI, vil se på om rutinene for saksbehandlingen av statsborgersøknader bør utvides med flere kriterier.
I dag sjekker UDI for eksempel ikke konkrete navn opp mot domstolene, og det er informasjon i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sine registre de ikke automatisk har tilgang til.
PST har visst om den italienske etterforskningen i en årrekke. I rettsdokumenter kommer det frem at de hvert fall har visst om saken siden 2012.
- Terrorister skal ikke belønnes med statsborgerskap i Norge. Han har løyet til UDI om tiltalen og saken i Italia, og hans statsborgerskap bør trekkes tilbake så raskt som mulig, sier stortingsrepresentant for Frp, og medlem av justiskomiteen, Himanshu Gulati til Nettavisen.
- Det er ikke akseptabelt at vi gir norsk statsborgerskap til en som samtidig er tiltalt for terror i Italia. Denne feilen må rettes opp så raskt som mulig.
46-åringens forsvarer er forelagt utspillet fra Gulati, men ønsker ikke å kommentere dette heller.
Pressevakten hos UDI sier til Nettavisen at de ikke kommenterer saken utover det som fremkommer i redegjørelsen.
BAKGRUNN: Her kan du lese mer om tiltalen mot Krekar
Terrordømte ikke pågrepet
Mandag 15. juli ble Krekar dømt til 12 års fengsel for terrorplanlegging. Fem andre personer ble dømt til strenge fengselsstraffer. 46-åringen var blant de straffedømte, og fikk syv og et halvt års fengsel. En annen norsk statsborger, bosatt i Østfold, var også tiltalt i saken, og fikk ni års fengsel.
Krekar og 46-åringen og Østfold-mannen har hele tiden nektet straffskyld, og alle har signalisert at de kommer til å anke dommen fra Italia.
Krekar ble pågrepet sent på kvelden samme dag, i påvente av å bli utlevert til Italia. Italienske myndigheter varslet onsdag at en utleveringsbegjæring på Krekar kommer en av de nærmeste dagene.
Justisministeren lover å kaste Krekar ut av Norge
Pågripelsen ble filmet og lagt ut på Youtube. I videoen roper Krekar «only islam. Islam kommer til dere!», idet han blir fraktet inn i en ventende politibil.
Verken Østfold-mannen eller 46-åringen er pågrepet av norsk politi. De er begge norske statsborgere og utleveres dermed ikke ut til Italia, selv om begge er straffedømt.
Her kan du lese alt om Krekar-saken.
Her kan du tipse Nettavisens journalist på mail, eller ring 02060. Vi kan legge til rette for kryptert kommunikasjon dersom ønskelig.
Den italienske rettsprosessen mot Krekar
* 12. november 2015 ble Najmuddin Faraj Ahmad (63), kjent som mulla Krekar, pågrepet i Norge som en av en rekke menn i flere land i Europa. Pågripelsene inngikk i en koordinert aksjon satt i verk av italiensk politi.
* Italienske myndigheter hevder Krekar leder et terrornettverk kalt Rawti Shax med tilknytning til Den islamske staten (IS). Italiensk politi mener Krekar var lederen for 16 andre kurdiske irakere og kosovoalbanere som alle ble pågrepet under aksjonen, ifølge NRK.
* Mandag 13. mars 2017 skulle en terrorrettssak mot seks av de tiltalte i den italienske etterforskningen starte i byen Bolzano. Samme dag besluttet domstolen å utsette rettssaken til 23. og 24. oktober samme år. Dette var fordi retten har fått tilgang til flere avlyttinger som måtte oversettes fra kurdisk, ifølge nyhetsbyrået ANSA.
* Verken Krekar eller de to andre tiltalte i Norge, en 39 år gammel norskiraker bosatt i Fredrikstad og en 43 år gammel iraker bosatt i Drammen, ville reise til Italia for å delta i rettssaken.
* Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett fastslo i fjor at Krekar og 43-åringen kunne utleveres til Italia, og Høyesterett forkastet anken over avgjørelsen. 30. november i fjor ble det imidlertid kjent at Italia hadde trukket tilbake begjæringen om utlevering. 39-åringen er norsk statsborger og kan ikke utleveres.
* 23. oktober 2017 ble det kjent at rettssaken i Italia er utsatt på nytt. Ny oppstart ble satt til januar 2018.
* 15. januar 2018 ble rettssaken nok en gang utsatt. Det samme skjedde 30. mai og 9. oktober.
* 5. november 2018 ba mulla Krekar om å få reisedokumenter for å delta i rettssaken i Italia, og 6. desember ble det kjent at den norske regjeringen vil gi ham dette.
* Etter planen skulle rettssaken starte opp igjen 10. desember. Kvelden før opplyste imidlertid Krekars advokat Brynjar Meling at klienten ikke hadde mottatt noen papirer som gjør ham i stand til å reise.
* 10. desember ble saken nok en gang utsatt – denne gangen til 4. februar. Da ble imidlertid saken på nytt utsatt ettersom Krekar ikke møtte. Han var gitt de nødvendige reisedokumenter, men ettersom regjeringen ikke kunne garantere ham returreise til Norge etter avgitt vitnemål, nektet han å reise.
* 15. juli 2019 legger aktor ned påstand om ti års fengsel for Krekar. Samme dag ble han dømt til 12 års fengsel.
* Dommen ble anket umiddelbart.
* I samme sak som Krekar ble fem andre menn dømt til lange fengselsstraffer:
- En norsk statsborger, bosatt i Østfold, dømt til ni års fengsel.
- En irakisk kurder, med norsk statsborgerskap, bosatt i Drammen, fikk 7,5 års fengsel.
- Krekars svigersønn, som har norsk oppholdstillatelse, og er registrert boende i England, fikk 7,5 års fengsel.
- En Krekar-sympatisør, domfelt som IS-medlem i England, fikk 9 års fengsel, ifølge TV 2.
- Et tidligere medlem av Ansar al-Islam, av FN listet som terrororganisasjon, bosatt i England, fikk 7,5 års fengsel, ifølge TV 2.
* Justisdepartementet mottok utleveringsbegjæringen på Krekar fra italienske myndigheter 31. juli 2019.
Kilde: NTB, Nettavisen og TV 2.
- Kan miste statsborgerskapet
En versjon av tiltalen i den italienske straffesaken, som Nettavisen fått tilgang til, er datert 16. januar 2017. 46-åringen fikk altså norsk statsborgerskap etter at terroretterforskningen var ferdig, og etter at det ble tatt ut tiltale mot ham.
Norske domstoler var kjent med terroretterforskningen til 46-åringen allerede høsten 2015, da han ble pågrepet i en koordinert aksjon. Krekar og Østfold-mannen ble pågrepet i samme aksjon.
I 2016 mente tre instanser, Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett, at vilkårene for å utlevere Krekar og 46-åringen var til stede, grunnet terrorsaken i Italia.
Nettavisen ble allerede i fjor kjent med at mannen hadde fått norsk statsborgerskap, men verken norsk politi, UDI, Justisdepartementet eller hans forsvarer har ønsket å bekrefte opplysningene, selv om dette har ligget tilgjengelig som offentlig informasjon i folkeregisteret.
Først torsdag 18. juli i år uttalte UDI seg om statsborgerskapet.
- Vi kan bekrefte at personen dette gjelder fikk innvilget statsborgerskap i 2018, utover dette kan vi ikke uttale oss mer om saken hans før vi er løst fra taushetsplikten, skrev enhetsleder i UDI Øystein Tonstad Leknes i en mail til Nettavisen.
Krystallklar justisminister: - Forlater Krekar Norge, så får han aldri komme tilbake
UDI opplyste også om at det ikke skal gis norsk statsborgerskap til personer de kjenner til er under etterforskning, enten det er i Norge eller utlandet. Straffedømte personer kan miste sitt norske statsborgerskap.
- Hvis en person med norsk og annet statsborgerskap viser framferd som er sterkt til skade for Norges vitale interesser, kan personen miste det norske statsborgerskapet ved dom, dersom personen straffes i seks år eller mer.
Dette gjelder dom for følgende forbrytelser:
- Terror eller terrorrelaterte handlinger.
- Folkemord, krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten.
- Vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser.
Les også: - Krekar ikke den eneste som har sagt at han ønsker å sprenge døren i Kongsvinger fengsel
- Bindeledd til terrorcelle
I tiltalen fra terrorsaken, går det frem at italiensk politi mener at 46-åringen i lang tid har vært en av Krekars medarbeidere. De mener blant annet at han var med å revidere et dokument om grunnleggelsen av Kurdistan Bataljon.
«Under fengselsoppholdet (da Krekar sonet i Kongsviger fengsel fra 2012 - 2015, red. anm.) hadde han informasjonsoppgaver og fremstod som direkte mottaker av, og ansvarlig for, å gjennomføre hemmelige oppdrag, for å realisere de voldelige hensiktene til mulla Krekar og Rawti Shax», heter det i tiltalen.
Krekar frykter for kidnapping av amerikanske agenter
Her anklages videre for å være klar over forbindelser Rawti Shax hadde til væpnede grupperinger på kurdisk område i Irak, til å gjennomføre stragegier ledelsen i Rawti Shax hadde bestemt.
«Også med hensyn til planlegging av terroraksjoner med hevnkarakter som skulle utføres i Norge og til beslutninger for å ivareta organisasjonen og dens leder», står det i tiltalen.
46-åringen skal også ha bidratt til å minske risikoen for å minske risikoen i forbindelse med pågående rettslige tiltak mot organisasjonen i Europa.
Politiet i Italia mener også at han organiserte opprettelsen av en hemmelig komité, sammensatt av to medlemmer som skal ha vervet på oppdrag fra Krekar, med formål om å etablere en stridsgruppe som skulle operere på europeisk jord.
Han skal også, ifølge italiensk politi, ha vært bindeleddet mellom Norge og en italiensk terrorcelle.
Pågrepet i fengsel
Det var 12. november 2015 at Krekar ble pågrepet i Kongsvinger fengsel. Han var en av en rekke menn i flere land i Europa som ble pågrepet i en koordinert aksjon satt i verk av italiensk politi.
Krekar har nektet å reise til Italia for å forklare seg, blant annet fordi han ikke har fått forsikringer fra norske myndigheter om at han for returnere til Norge. Retten i Italia har også nektet Krekar å avgi forklaring over videolink fra Oslo tingrett.
Les også: Folkets brev til Anundsen: - Får du ut Krekar, blir det flaggdag
I tiltalen, som Nettavisen har fått tilgang til, kommer det frem at italiensk politi mener at Krekar har bygget opp i ny terrororganisasjon med navnet Rawti Shax. Politiet mener dette er en forlengelse av terrororganisasjonen «Ansar al Islam», som ble oppløst i 2003, og som ble ledet av Krekar.