George Gooding

Svartmaler uskyldige barn som rasister til angrep mot KrF

KrF-erne Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad har opplevd å bli angrepet via sine trossamfunn siden de ble med i Solberg-regjeringen.

KrF-erne Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad har opplevd å bli angrepet via sine trossamfunn siden de ble med i Solberg-regjeringen. Foto: (NTB scanpix)

Kort tid etter norsk presse feilaktig hengte ut katolsk ungdom i USA som rasister, gjør de det på nytt mot baptistbarn i Rogaland – for å ta KrF-leder Olaug Bollestad.

Tirsdag 22. januar blir Kjell Ingolf Ropstad presentert som ny barne- og familieminister. Fire dager senere, 26. januar, publiserer Klassekampen en sak som knytter Ropstad til et tverrkirkelig kontaktforum for seksuell reorientering, via sin menighet, via dets trossamfunn.

Ropstad har ingenting med kontaktforumet å gjøre, men det skapes en assosiasjon via flere ledd til noe kritikkverdig.

Søndag 3. februar legger Ålgård baptistmenighet, menigheten til landbruks- og matminister Olaug Bollestad, ut et innlegg på Facebook om et søndagsskolearrangement de hadde hatt om Kongo:

Søndagsskolen har i dag hatt en fantastisk vandreforestilling. Barna fikk ta fly til Kongo i Afrika. De fikk lære å hilse på Lingala - et av mange språk i Kongo. De fikk møte kongolesere i landsby og torg, lære om skole og helsearbeidet som vi er med å gi penger til, de fikk oppleve kongolesisk gudstjeneste, og til slutt smake nydelig kongolesisk mat.
Vi fikk inn hele 25 400kr til å bedre skoler og helsearbeid i Kongo i dag. Tusen takk til dere alle som var med å bidra i både skuespill, matlaging og med penger🤗

24 minutter senere publiserer Dagbladet en sak som kritiserer arrangementet med kritiske uttalelser fra Antirasistisk Senter og et tilsvar fra menighetsrådlederen.

Voksne og barn ved arrangementet har nemlig malt ansiktene sine svarte som del av arrangementet, for å få følelsen av at de har «reist» til Kongo og da møter «kongolesere». Ekte kongolesere er også tilstede ved arrangementet.

Koblingen til Bollestad gjøres ikke i denne første saken. Den overlater Dagbladet til andre å gjøre for dem. På den måten får ingen ansvar for å ha koblet den til Bollestad.

Men hvorfor fikk Dagbladet plutselig interesse for hva menigheten til Bollestad driver med? Klassekampens sak om Ropstad kan ha påvirket dem til å grave etter møkk til å bruke om Bollestad, via sitt trossamfunn.

Etter KrF bestemte seg for å gå inn i regjering med Frp har norsk presses holdning til dem endret seg radikalt og brutalt. Pressen har gått fra å ta Knut Arild Hareides side i retorisk strid med Frp, til å grave opp tvilsomme saker om KrF-politikere via deres religion.

Kongoleseren som ikke ble hørt

Dagen etter Dagbladets oppslag går en av kongoleserne som var tilstede ved arrangementet ut i lokalavisen Gjesdalbuen og forsvarer menigheten:

Ezekias Mush er sjølv frå Kongo og deltok på arrangementet i baptistkyrkja. Han er heller ikkje einig i synspunktet Antirasistisk senter fremmar gjennom Dagbladet.

- Dei kjenner ikkje til realitetane på staden. Det var ingen rasisme i det heile. Slik aktivitet har eksistert sidan 1999. Me er glade for å vera ein del av arrangementet, og det vil me halda fram med å vera. Fargen er ein del av identiteten vår, og eg respekterer initiativet kyrkja har teke for å støtta sårbare folk i Afrika. Eg har meir enn tusen svar å gje dei som kritiserer dette, og kanskje dei vil koma sjølve neste gong og måla seg for det edle arbeidet baptistkyrkja gjer. Ansiktsmålinga var veldig positiv og bidrog til å fortelja om levekåra i nokon delar av Kongo, seier Mush.

Menigheten hadde nøyaktig samme arrangement 15. november 2015, og malte ansiktene sine svarte også da. Hverken pressen eller Antirasistisk Senter hadde noe interesse av det den gang. Mush sier her at de har holdt på med denne type arrangement siden 1999.

Men først nå etter at KrF har gått i regjering med Frp fatter pressen interesse for å fremstille dette på en negativ måte, og knytte det til en KrF-statsråd.

Onsdag 6. februar tar Stavanger Aftenblad og Aftenposten agnet fra Dagbladet og fletter Olaug Bollestad inn i saken: «Olaug Bollestads menighet: Ansatte malte seg svarte og laget "Kongo-tur" for søndagsskolebarn».

Torsdag 7. februar blir det publisert i papirutgaven av disse avisene og NTB lager en nyhetsmelding om saken. Saken kommer nå tilbake til kilden Dagbladet, som benytter anledningen til å selv koble Bollestad til den: «Blackface-malte barn i Bollestads menighet».

Nå står ikke Dagbladet igjen med ansvaret for å koble Bollestad til saken; NTB sørger for at alle i norsk presse kjører med den vinklingen, som gjør at de alle deler ansvaret og det ikke oppfattes som et politisk angrep fra én aktør.

Kongoleseren Mush, som var på arrangementet og tar menigheten i forsvar mot pressen og Antirasistisk Senter, blir kun nevnt av lokalavisen Gjesdalbuen.

Ingen av de riksdekkende mediene inkluderer kongoleserens (ubeleilige) syn på saken.

Antirasistisk Senter ser ikke ut til å bry seg om at kongoleserne som faktisk var der blir like såret og krenket som de blir på deres vegne. Det er underordnet hva Mush og kongoleserne mener; dette er tross alt bare et angrep i en total politisk krig.

Antirasistisk Senter lar seg bruke til politiske angrep, med uskyldige barn som virkemiddel

På Twitter mottar Antirasistisk Senter kritikk for at de bidrar i saken, og fremstiller dette som noe rasistisk.

Shoaib Sulten skyver ansvaret over på pressen:

Sultan gir inntrykk av at Antirasistisk Senter ikke har et valg om hvorvidt de skal bidra i saker som dette, hvor det er helt opplagt at det ikke finnes noe rasistisk motiv involvert.

Hva hadde skjedd dersom Antirasistisk Senter nektet å gi Dagbladet en uttalelse om dette, eller om de hadde sagt at dette var feil type sak for dem å engasjere seg for, at de har reelle rasisme-saker å jobbe med?

Jeg tror dessverre at Antirasistisk Senter under Rune Berglund Steens ledelse, i beste fall, rett og slett ikke tør å la være å bli med på pressens spill. Da kan nemlig pressen angripe senteret for å ikke ta rasisme på alvor, som hadde ført til at de mest ekstreme antirasistene hadde bedt Steen om å trekke seg.

I verste fall er Antirasistisk Senter, som SOS Rasisme, tatt over av venstreekstreme politiske krefter, som utnytter senterets toneangivende makt til å dele ut «killshots» mot politiske fiender via pressen.

Begge muligheter er svært alvorlig for antirasismen som bevegelse i Norge, og for troverdigheten til organisasjonen som skal være Norges fremste miljø for dette arbeidet.

I denne saken har vi altså kongolesere og en norsk menighet som lærer norske barn om kongolesisk kultur via deres eget misjonsarbeid og veldedighet for kongolesere.

Barna lærer om kongolesisk språk, kultur, mat og om utfordringene som kongolesere står overfor – sammen med kongolesere. Arrangementet er altså en kulturutveksling, som bidrar til at norske barn lærer om andre kulturer, og bygger ned fremmedfiendtligheten som Antirasistisk Senter ellers hevder å bidra til.

Disse barna, deres foreldre og deres menighet, som altså samler inn penger og gir direkte bistand til kongolesere, og som bidrar til forståelse mellom kulturer, skal ofres som utilsiktede tap i en politisk krigføring via helt falske rasismeanklager.

At pressen er villig til å henge ut barn i sin politiske krigføring mot den nye regjeringen overrasker vel ingen lenger, men at Antirasistisk Senter skal ta lett på sitt ansvar og undergrave sin egen legitimetet på denne måten er oppsiktsvekkende.

Antirasistisk Senter har lenge avvist at de ikke er i stand til å nyansere mellom hva som er rasisme og ikke, at de for lett plasserer alt i en rasistisk bås uten å bry seg med detaljene om saken.

Hvordan kan de fortsette å avvise denne kritikken når de lar selv unge barn havne i stikken på denne måten?

Hvordan kan de hevde å ha et nyansert syn på rasisme når de ikke klarer å skille mellom blackface – altså nedlatende parodiering av svarte med svart ansiktsmaling – og banal ansiktssminke som ledd i en kulturutveksling?

Hvordan kan Antirasistisk Senter hevde å representere de som er utsatt for rasisme når de ikke engang bryr seg hva kongoleserne som faktisk var der mener om det som har skjedd?

De bryr seg egentlig ikke om såkalt blackface

Bare for å fjerne enhver tvil om at journalistene som sender rundt denne saken ikke egentlig bryr seg om svart ansiktsmaling, så kan vi bare se tilbake til mars 2016.

Foto: Faksimile: NRK

Thomas Seltzer kledde seg ut som somalier for et innslag i en episode av Trygdekontoret, med fullt ut svart ansiktsmaling og hele pakka.

Seltzer mente godt med innslaget, han ville få frem hvordan mennesker ville reagere mot ham dersom han hadde mørk hud, han ville snakke om hvilken makt majoritetsbefolkningen har, hvilke ting de tar for gitt. Han lot seg inspirere av Günter Wallraff, en tysk journalist som utførte lignende eksperimenter med ansiktsmaling og utkledning som minoriteter.

Det ble kun ett – ett – oppslag i pressen (på Kjendis.no, ikke engang de ekte nyhetene!) om Seltzers «blackface», hvor Seltzer ikke uttalte seg, og problemstillingen ellers bare ble avfeid.

(Dagbladet har, av en eller annen grunn, markert denne artikkelen med «noindex», dvs. at søkemotorer ikke skal indeksere den. Du finner den ikke via Google, prøv selv. Har noen snakka sammen for å unndra saken offentligheten?) (Se Dagbladets svar nederst i kommentaren)

Her ble «blackface» altså vist på riksdekkende statseid TV, på et av landets mest populære tv-programmer, for tre år siden, og ingen som nå reagerer mot en liten menighet i Rogaland reagerte på dette, selv ikke Antirasistisk Senter. Innslaget var gjennom mange redaksjonelle ledd i NRK for å kunne bli vist på TV.

Ikke bare reagerte de ikke på Seltzers «blackface», men folk synes det var et bra innslag, man applauderte det.

Nyansene klarte man å oppdrive når det gjaldt Seltzer, som gjorde at man ikke synes det var kritikkverdig, men de samme nyansene unner man altså ikke noen kristne barn i en liten menighet i Rogaland som gjør det samme sammen med afrikanere i en kulturutveksling.

Hva er årsaken til det – bortsett fra at man ønsket å utføre et politisk angrep på fungerende KrF-leder som har gjort noe så utilgivelig som å assosiere seg med Frp i regjering?

Er det dette antirasismen i Norge har blitt, et virkemiddel i skitne politiske triks?

Vi bør alle støtte opp om denne menigheten og disse barna som på usaklig vis henges ut som rasister. Ikke fordi de maler ansiktene sine svarte, men fordi skravleklassen bruker dem i en politisk krig ved å fremstille dem som noe de ikke er.

Av alle i samfunnet, så burde Antirasistisk Senter og pressen ha forståelse for hvor vondt det er å bli fremstilt som noe annet enn det man egentlig er.

Den følelsen gjelder uansett hvilken hudfarge man har, eller hvem sin kirke man tilhører.

Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell, kommenterer Goodings meningsinnlegg slik:

«Dagbladet dekker nyhetsbildet ut fra vanlige, journalistiske prinsipper. "Blackface" er et omstridt fenomen som engasjerer, og vi slipper til ulike stemmer i våre saker. Det kommer ikke fram i Goodings tekst. Hans påstand om at artikkelen om Thomas Seltzer hos Kjendis.no er fjernet for å "unndra saken offentligheten", er feil. Denne, og en rekke andre artikler på kjendis.no ble dessverre utilgjengelige etter en overgang mellom et gammelt publiseringssystem, og et nytt. Jeg har nå åpnet den igjen, til glede for George Gooding og alle andre.»

*Meningsinnlegget er også sendt til Antirasistisk Senter for kommentar. Red

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag