*Nettavisen* Nyheter.

Svein Gjedrems innledning

Her er sentralbanksjef Svein Gjedrems innledning på pressekonferansen i forbindelse med dagens renteendring

19.05.08 01:05

Norges Banks hovedstyre har i dag besluttet å senke sin styringsrente, foliorenten, med 0,5 prosentenhet med virkning fra i morgen 18. september. Foliorenten er etter dette 2,5 prosent. Med en rente på 2,50 prosent ser Norges Bank det som like sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn 2½ prosent som at den blir lavere.



Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2½ prosent. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt to år fram i tid.



Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter er, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutningene om styringsrenten.



I sin vurdering i dag la Hovedstyret særlig vekt på følgende forhold:



Analysene i forrige inflasjonsrapport fra Norges Bank viste at en reduksjon i foliorenten ned mot 3 prosent sammen med en viss svekkelse av kronekursen kunne bringe prisstigningen opp mot inflasjonsmålet på to års sikt. Med utsikter til mer moderat lønnsutvikling fremover kunne det være grunnlag for enda lavere rente og svakere kurs uten at anslagene for inflasjonen ville komme over 2,5 prosent i perioden.



Den underliggende konsumprisveksten er lav med en vekst i KPI-JAE på 0,9 prosent de siste 12 månedene fram til august. Prisveksten på importerte konsumvarer trekker inflasjonen ned. Prisveksten på norskproduserte varer påvirket av verdensmarkedet har også avtatt i det siste. For varer og tjenester der lønningene betyr mye holder stigningen i prisene seg oppe.



Utviklingen i andre land tilsier at prisene, målt i produsentlandenes valuta, på de varer og tjenester vi kjøper fra utlandet ikke vil stige særlig mye. Den økonomiske oppgangen i USA og Japan kan synes å komme noe raskere og sterkere enn ventet i inflasjonsrapporten. I flere land i Asia har veksten tatt seg raskt opp igjen etter svikt i vinter som følge av SARS- sykdommen og krigen i Irak. Europa, derimot, er fortsatt preget av stagnasjon, og veksten i år kan bli litt lavere enn ventet i inflasjonsrapporten.



Den sterke produktivitetsveksten i amerikansk økonomi gjør det mulig for bedriftene å møte økt etterspørsel uten å ansette flere. Oppgangen i USA har ikke skapt vekst i sysselsettingen. Det bidrar til en viss usikkerhet om hvor sterk og varig oppgangen vil bli. Store låneopptak i husholdningene og økende underskudd i de offentlige finansene har samme virkning. Den amerikanske sentralbanken uttalte etter sitt pengepolitiske møte 12. august at det er risiko for et ytterligere og uønsket fall i inflasjonen. Det er derfor utsikter til at de kortsiktige rentene i USA vil være lave i en tid fremover. I andre land er det også utsikter til at rentene vil være lave.



Til tross for svak økonomisk utvikling internasjonalt har oljeprisen holdt seg høy. Lav produksjon i Irak har bidratt til å holde oljeprisen oppe. Streik og problemer med produksjonen i Venezuela og Nigeria har også bidratt. Disse forholdene, samt et behov for å øke de kommersielle lagrene, kan føre til at oljeprisen holder seg oppe.



I Norge har kapasitetsutnyttelsen falt fra et høyt nivå og er nå på linje med nivået i årene 1995-97, før kostnadsstigningen tiltok. Veksten i økonomien stoppet opp sist vinter. Det er tegn på at lettelsene i pengepolitikken begynner å virke.



Kronekursen har falt litt siden forrige rentemøte og er om lag 11 prosent svakere enn ved årsskiftet. Fallet i verdien av kronen bidrar til å stabilisere inflasjonen og aktiviteten i økonomien. Kvartalsvis nasjonalregnskap for 2. kvartal viste en liten oppgang i fastlandsøkonomien. Veksten i varekonsumet har som ventet økt. Husholdningene ser nå mer optimistisk på de økonomiske utsiktene. Husholdningenes gjeld øker fortsatt mye, men veksten er dempet siden i vår. Boligprisene har stabilisert seg etter en viss nedgang i 1. halvår. Det meldes om høy boligomsetning. Oppgangen i aksjekursene siden nyttår kan gjenspeile bedret lønnsomhet i foretakene og økt optimisme om utsiktene fremover.



Ifølge Norges Banks regionale nettverk har aktiviteten økt i varehandelen og tjenesteyting rettet mot husholdningene. Både hjemme- og eksportmarkedet for industrien har bedret seg litt. Det er fortsatt lav aktivitet i tjenesteytende næringer som leverer til bedrifter. Flere bedrifter i det regionale nettverket rapporterer om planlagte investeringer som bidrar til rasjonalisering.



De lave tilleggene i årets lønnsoppgjør kan tyde på at partene legger økt vekt på virkningene av lønnstillegg på den fremtidige utviklingen i renten, kronekursen og sysselsettingen. Etter erfaringene fra 2002 må det antas at offentlige virksomheter vil være mer aktpågivende i lønnsoppgjørene fremover. Utsiktene for arbeidsmarkedet gir støtte til at lønnsveksten vil være moderat.



Bedret lønnsomhet og lavere kroneverdi styrker de bedriftene som konkurrerer med utlandet, men konkurranseevnen er vesentlig svakere enn på 1990-tallet. Investeringene i næringslivet påvirkes av at det står mange næringslokaler ledige. Næringslivets låneetterspørsel stagnerer.



Undersøkelser TNS Gallup har gjennomført tyder på at aktørene i det økonomiske livet venter lav lønns- og prisvekst en tid fremover. Det ventes prisstigning på om lag 2 ½ prosent på lengre sikt. Rentene i obligasjonsmarkedet gir heller ikke holdepunkter for at forventningene til inflasjonen avviker fra målet for prisstigningen over tid.



Det har vært riktig å redusere renten markert i år fordi veksten i norsk økonomi er lav. Rentereduksjonene har vært viktige for å motvirke at inflasjonsforventningene festner seg på et for lavt nivå.



Utviklingen i norsk økonomi de siste månedene har vært om lag som lagt til grunn i inflasjonsrapporten fra juni i år.



Det er Norges Banks vurdering at med en foliorente på 2,5 prosent er det nå like sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn 2½ prosent som at den blir lavere.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.