For jihadismen er det stort at Taliban igjen har tatt over styret av Afghanistan, nesten 20 år etter terrorangrepene 11. september 2001, som utløste den amerikanskledede invasjonen, sier Ranstorp. Den siste utviklingen i det krigsherjede landet feires av terrorgruppen al-Qaida og andre jihadistgrupper som en seier for den globale militante islamismen, forteller han.
Mange frykter at Afghanistan igjen kan bli et fristed for terroristgrupper, tross forsikringer fra Taliban om at det ikke skal skje. Krigere fra al-Qaida, IS og andre jihadistgrupper er allerede i regionen, som Ranstorp beskriver som en kruttønne.
– Dette er ikke et problem som forsvinner. Det får surstoff fra ulike steder der det slår gnister, og akkurat nå er full fyr i Afghanistan, sier forskeren ved den svenske Försvarshögskolan.
Les mer: Voldskaos i Afghanistan
Ekteskap og kamperfaring
Så sent som i juni fastslo en etterretningsbasert FN-rapport at det ikke er noe som tyder på at Taliban er i ferd med å bryte med al-Qaida. Båndene er snarere blitt styrket av felles stridserfaring og giftermål mellom gruppene.
– De har en enorm tålmodighet, som strekker seg mye lenger enn våre kortsiktige politiske og militære agendaer, forklarer Ranstorp.
Ifølge rapporten anslås det å være minst 10.000 utenlandske militante ekstremister i Afghanistan. De kommer først og fremst fra Sentral-Asia, Pakistan, Nord-Kaukasus i Russland og den kinesiske provinsen Xinjiang. De fleste av dem skal være tilsluttet Taliban, men mange støtter også al-Qaida. En mindre gruppe – rundt 1.500-2.000 personer – antas å være alliert med IS i Afghanistan.
Les: Store mengder amerikanske våpen i Talibans hender
I tillegg er det kommet påstander om at Taliban har løslatt et stort antall tidligere al-Qaida- og IS-krigere fra fengsel. Ranstorp tror likevel det vil ta tid før situasjonen utvikler seg til voldshandlinger som kan true vesten.
– Også i 1996, første gang Taliban kom til makten, tok det tid. Det er mange faktorer som må på plass før de kan bygge opp en stor plan rettet mot vesten.
Konflikt mellom IS og Taliban
Medieforsker Michael Krona ved universitetet i Malmö sier det også er viktig å være klar over forskjellene mellom Taliban og grupper som IS og al-Qaida. Taliban er først og fremst opptatt av å bygge opp sitt politiske system i Afghanistan og deler ikke visjonene til de transnasjonale terrorbevegelsene.
– Taliban ignorerer IS akkurat nå. De jobber i stedet med å overbevise folket om at de er i stand til å styre landet, sier Krona. Det kan gi terrornettverkene en mulighet til å styrke seg.
– Ikke minst al-Qaida har ventet i mange år på en mulighet til å bygge opp sin virksomhet. Dette kan gi dem den muligheten, sier medieforskeren.
Les også: Taliban jaktet på cash i sentralbanken: - De trenger åpenbart hjelp av en økonom
IS har på sin side jobbet hardt for å posisjonere seg som den eneste «rene» islamistiske gruppen i landet. De har alltid vært i konflikt med Taliban, som beskyldes for å sviktet den sanne jihadismen ved å forhandle med USA.
Fakta om Taliban
* Etablert av eksilafghanere i Pakistan under borgerkrigen i Afghanistan på 1990-tallet, med støtte fra pakistansk etterretning.
* Grep makten i Afghanistan i 1996.
* Støttes hovedsakelig av den største etniske gruppen, pasjtunerne.
* Styrtet av en allianse av USA-støttede krigsherrer i 2001.
* Ble i mange år ledet av mulla Omar, som døde i 2013. Dødsfallet ble først kjent to år senere.
* Akhtar Mansour overtok som leder, men ble drept i et amerikansk bombeangrep i 2016.
* Haibatullah Akhundzada er i dag Talibans øverste leder.
* Mulla Omars sønn, mulla Mohammad Yaqoob, er øverste militære leder.
* Sirajuddin Haqqani leder det såkalte Haqqani-nettverket, som har en sentral rolle i finansieringen av Taliban.
* Mulla Abdul Ghani Baradar leder Talibans politiske kontor og har vært sentral i forhandlingene i Doha med USA og regjeringen i Kabul.
* Abdul Hakim Haqqani har ledet Talibans forhandlingsdelegasjon.
* Sher Mohammad Abbas Stanikzai satt i regjeringen sist Taliban hadde makten i Kabul og har lenge fungert som gruppens «utenriksminister».
– Kan lokke noen
I propagandakanaler omtaler IS Taliban som «feige krek» og fremstiller dem som fiender og legitime mål, forteller Krona. På den måten håper IS å lokke til seg misfornøyde talibanere og andre som kan styrke egne rekker.
De to forskerne tror ikke det som skjer i Afghanistan nå, påvirker svenske jihadister i særlig grad.
– Om al-Qaida skulle begynne å jobbe mer målrettet med propaganda, tror jeg de kan lokke med seg noen av de mest innbitte. Men ikke på samme måte som IS i Syria og Irak, sier Ranstorp.
– Dersom du kommer fra den arabiske delen av verden, sitter det ganske langt inne å reise til Afghanistan og Pakistan. Det henger i stor grad sammen med kulturelle og etniske aspekter og de mange konfliktlinjene både innenfor enkeltland og mellom regioner, utdyper han.
Bedre rustet
Også svenske CVE – et offentlig byrå som jobber mot voldsforherligende ekstremisme – påpeker at Taliban har som uttalt mål å bygge opp et islamistisk emirat i Afghanistan, ikke et globalt kalifat etter IS-modell. Det betyr likevel ikke at man bør undervurdere det løftet Talibans fremskritt gir, sier CVE-sjef Jonas Trolle.
– Taliban har gitt terrorister et oppholdssted før. Samtidig ser det nå ut til at de vil skape et bilde av et styre som kan anerkjennes. Dersom de gjentar det de gjorde da de beskyttet al-Qaida etter 11. september, vil alles blikk igjen være rettet mot dem. Det var jo det som førte til invasjonen i 2001.
Han mener Sverige er mye bedre rustet i dag enn for ti år siden dersom svenske jihadister skulle bli tiltrukket av budskap fra militante ekstremister i Afghanistan.
– Vi har mer erfaring og kunnskap, samt bedre beredskap og et bedre lovverk til å håndtere dette. Vi har blant annet reiseforbud, og kunnskapen om krigsforbrytelser og terrorlovbrudd har økt, sier Trolle.
Talibans fremrykking
* USA og Nato begynte sin tilbaketrekking fra Afghanistan i mai 2021.
* Taliban innledet samtidig en stor offensiv og hevdet i juli å ha kontroll over 85 prosent av landet.
* I juli tok opprørerne kontroll over strategisk viktige grenseoverganger til nabolandene Tadsjikistan, Usbekistan, Turkmenistan, Iran og Pakistan.
* Deretter sto administrasjonssentre i landets 34 provinser for tur.
* 15. august inntok Taliban hovedstaden Kabul og presidentpalasset. President Ashraf Ghani forlot landet samme dag.