Fredrik Charpentier Ljungqvist er historiker ved Stockholms universitet, og har nylig gitt ut boken «Corona – vår tids pandemi i ett historiskt perspektiv». Ljungqvist har sett nærmere på overdødelighet i det pandemiherjede Europa.
Overdødelighet, også kalt overflødig dødelighet eller dødelighetsforskyvning, indikerer en midlertidig økning i dødeligheten i en gitt befolkning. Overdødelighet kan brukes som et analytisk redskap til å måle hvor dødelig et virus er under en pandemi.
Ljungqvist har regnet ut overdødeligheten i europeiske land for 2020 ved å sammenligne antall dødsfall i 2020 med gjennomsnittet for årene 2016-2019.
Han har tatt utgangspunkt i 31 nåværende og tidligere OECD-land i Europa, ettersom de har tilsvarende likt utgangspunkt som utviklede land med en eldre befolkning.
Ljungqvist sier at tallene for overdødelighet i Europa i 2020, viser at Sverige er blant de minst rammede europeiske landene. Ifølge Ljungqvists beregninger hadde omtrent to tredjedeler av landene i Europa vesentlig høyere overdødelighet enn Sverige i 2020.
Derimot er Sverige, når det gjelder overdødelighet, verst rammet i Norden. Norge er ikke bare minst rammet i hele Norden, men også i hele Europa, viser tallene til Ljungqvist.
Ifølge beregningene til Ljungqvist, er det kun Norge som har hatt en underdødelighet blant de 31 europeiske landene som er tatt med i analysen.
- Jeg ble overrasket da jeg så tallene for Norge, sier Ljungqvist til Nettavisen.
Les også: EU: Overdødelighet på 450.000 mellom mars og november
- Underdødelighet i Norge
I Europa var det landene Liechtenstein, Spania og Polen som havnet helt på topp med en overdødelighet i 2020 på henholdsvis 20,8 prosent, 18,9 prosent og 18,7 prosent.
I den andre enden av skalaen havner Norge nederst med en såkalt underdødelighet (altså under snittet) på minus 0,4 prosent, Latvia med 0,4 prosent og Danmark med 1,6 prosent.
Island, Finland og Sverige hadde en overdødelighet på henholdsvis 1,6 prosent, 2,7 prosent og 7,6 prosent i 2020.
De foreløpige tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det var 337 færre dødsfall i Norge i 2020 sammenlignet med snittet for de fem siste årene.
Les også: Nye tall overrasker SSB: Færre døde i 2020
Teori om Norge og pandemier
Ljungqvist har påvist et interessant mønster i Norden når det gjelder overdødelighet for tidligere epidemier og pandemier. Under de store sykdomsutbruddene som Asia-syken (1957), Hongkong-syken (1969) og den store sesonginfluensaen i 1976, var både Sverige og Danmark stort sett hardere rammet enn Norge, Finland og Island. Sverige og Danmark har også høyest overdødelighet i 2020 blant de nordiske landene.
- I 1976 var det en sesonginfluensa som slo hardt ut i Sverige og Danmark blant personer over 65 år. Den hadde omtrent samme dødelighet som korona. Norge, Finland og Island ble ikke like hardt rammet. Sverige var også litt hardere rammet enn Norge, Finland og Island under Hongkong-syken og Asia-syken, sier Ljungqvist til Nettavisen.
Geografisk plassering
Ljungqvist tror dette skyldes den geografiske plasseringen til Norge, Finland og Island.
- Jeg tror at geografisk plassering har vært en viktig forutsetning for at Norge, Finland og Island har klart seg såpass bra under pandemien og sykdomsutbruddene i 1957, 1969 og 1976. Disse landene har mindre befolkningstetthet, mindre sammenhengende urbane områder, lengre avstand til kontinentet og er mindre integrert med kontinentet enn det Sverige og Danmark er, sier Ljungqvist.
- Jeg visste at Norge hadde klart seg bra under pandemien, men det er helt unikt at Norge er det eneste landet i Europa som har hatt underdødelighet i 2020. Dette kan nok skyldes kombinasjonen av at det ble satt inn tiltak såpass tidlig, og framfor alt så har geografisk plassering hatt mye å si. Norge ville ikke lykkes på samme måte om de lå i det sentrale Europa, sier Ljungqvist.
- Det rare er at Danmark har klart seg såpass bra som de har gjort. Det er vanskelig å forklare hvorfor, sier han.
- Færre influensa-dødsfall
De strenge smitteverntiltakene som er innført i Europa i løpet av pandemien, kan ha redusert antall dødsfall knyttet til for eksempel sesonginfluensa. I Norge har det så å si ikke blitt påvist noen tilfeller av sesonginfluensa i løpet av korona-pandemien. Sånn sett vil dette også kunne påvirke et lands overdødelighet, men Ljungqvist påpeker at det er tilsvarende mønster for hele Europa, og at det derfor ikke spiller noen rolle for sammenligningen.
- Dødelighet i andre infeksjonssykdommer har sunket på grunn av smitteverntiltakene. Jeg tror dødsfall forårsaket av ulykker også har sunket fordi det er færre som reiser. Jeg tror nok dette gjelder for alle europeiske land, sier han.
- Det er flere som dør av hjerte- og karsykdommer fordi det er mange som ikke oppsøker lege og sykehus. Men i det store og det hele skyldes overdødeligheten covid-19. Hvis man sammenligner de offisielle tallene for covid-19-dødsfall med de offisielle tallene for overdødelighet, så stemmer det ganske bra. Det vil selvfølgelig være noen variasjoner, sier han.
FHI: Betydelig økt totaldødelighet i Europa
I ukesrapporten for totaldødelighet i uke 6, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) at det har vært en betydelig økt totaldødelighet i Europa de siste ukene.
«I de siste ukene viser samletall fra Europa en betydelig økt totaldødelighet, sammenfallende med økt smitte av covid-19 i flere land. Den samlede overdødeligheten drives av betydelig overdødelighet i enkelte land og knyttes primært til aldersgruppen 45 år og eldre,» lyder ukesrapporten.
«Det har vært betydelig overdødelighet i Europa sammenfallende i tid med covid19-pandemien (mars-april 2020), spesielt i aldersgruppen 65 år og eldre, men også i aldersgruppene 45-64 år og 15-44 år,» skriver Folkehelseinstituttet.
Les også: Oppsiktsvekkende funn: - New Yorks dødstall under korona og spanskesyken er sammenlignbart