OSLO (Nettavisen, NTB): Tall fra Sverige viser en overhyppighet av koronasyke blant folk med innvandrerbakgrunn. Disse funnene uroer også norske helsemyndigheter.

- Vi er opptatt av denne problemstillingen, erkjente Frode Forland i Folkehelseinstituttet på en pressekonferanse mandag.

Les også: Denne kurven gir håp for Danmark

Informasjon på flere språk

Et av spørsmålene helsemyndighetene stiller seg er om de godt nok har nådd ut med informasjon om sykdommen til den delen av befolkningen som har innvandrerbakgrunn.

- Det ligger informasjon ute på våre nettsider og på Helsenorge.no på flere språk, så vær gjerne med og formidle dette ut til folk flest, oppfordret Forland.

Les også: Lokale korona-tiltak kan føre til søksmål fra bedrifter

Har data om fødeland

Han varsler at Folkehelseinstituttet vil forsøke å komme til bunns i eventuelle skjevheter om hvordan koronaviruset rammer nordmenn.

- I meldesystemet for smittsomme sykdommer er det angivelse av fødeland, så det er mulig å få mer data på dette etterhvert. Vi kommer tilbake til det, sa Forland mandag.

Kritiserer informasjonssvikt

Samfunnsdebattant Loveleen Brenna mener myndighetene ikke får innvandrere og flere andre grupper til å forstå koronasmitte, -symptomer og -restriksjoner, melder NTB.

Til avisa Vårt Land sier Brenna at hun ser koronakrisen gjennom sine indiske foreldres øyne, der begge er i høyrisikogruppen på grunn av alder og sykdomsbilde. Hun må ringe før og etter myndighetene har de daglige pressekonferansene så hun kan forklare dem det de ikke forstår.

Bruker fremmedord og byåkratspråk

Brenna sier mange ikke har noen som kan forklare slik for dem, og er svært kritisk til hvordan myndighetene har informert om koronaepidemien til innvandrere i Norge: Det brukes fremmedord, byråkratspråk, og henvises til instanser og institusjoner som mange ikke kjenner til, mener hun.

Et annet poeng er at mange i denne delen av befolkningen er i risikogruppen med underliggende sykdommer, og mange har ikke anledning til å jobbe hjemme.

- Jeg føler vi har sviktet dem under denne krisen, sier Brenna.

Brenna nevner flere grupper som er utsatt for informasjonssvikt: Barn og unge, innvandrere som ikke behersker norsk, eldre innvandrere, nyankomne flyktninger, de som dropper videregående, folk som får Nav-hjelp i altfor ung alder, rusmisbrukere og psykisk syke.