Gå til sidens hovedinnhold

Sverre brukte 15 år på å pusse opp dette huset

Dette bildet er over 100 år gammelt. Se hvordan rønna ble til ei perle.

Når restaureringsarbeid på ett enkelt gammelt hus har pågått i 15 år, har det skjedd nøye, nitid og langsomt.

Slik har det vært for Sverre Fjørtoft som har gjennomrestaurert et av Bodøs eldste hus - Holegården i Rønvik.

- Det er i hvert fall nødvendig med en sterk interesse både for gamle hus og for å gjøre ting selv hvis man skal sette i gang med noe slikt, sier Sverre Fjørtoft (50).

- Legning
Han karakteriserer sin store restaureringsinteresse som mer enn en påfallende stor interesse:

- Det må vel kalles en «legning», sier han.

Siden 1997 har han og familien pleid den gamle Holegården i Rønvik og brakt huset fra en nokså miserabel forfatning og opp til en perle der behovet for å ha et moderne brukshus har gått hånd i hånd med verneinteresser og behov for å ta vare på gamle ting.

- Familien har støttet meg hele tida, og det har vært flott, og godt, og nødvendig. I perioder handlet det jo om at vi manglet kjøkken,

vi mangler kjellertrapp, og lenge var det snekkerverksted på varierende steder i huset, sier Sverre Fjørtoft.

Alt kan brukes
Slikt arbeid over så lang tid nytter ikke uten interesse for hus og miljø og bygningsvern, og anlegg for finsnekring.

Det har Sverre Fjørtoft. Egentlig flymekaniker, ikke noen håndverksutdannelse, men han har gjort alt det innvendige arbeidet selv.

Funnet gjenstander i vegger og gulv, tatt vare på det, brukt det om igjen.

- Alt som kan brukes, skal brukes, sier Fjørtoft.

Det har vært hans «mantra» lenge. Derfor er for eksempel alt av gamle dører i huset gjenbrukt. Sverre Fjørtoft er både opptatt av og stolt av alle de gamle dørene i huset.

De er åpenbart kommet fra mange steder, og flere av dem er ombygd til sitt bruk. Det har ikke Fjørtoft endret på. Tvert om har han tilbakeført en del elementer, for eksempel gjenbrukt panel fra en vegg på en annen vegg.

Historisk og anvendelig
- Det handler om å tilpasse dørkarmen etter døra, ikke lage en ny karm som ei gammel dør skal passe inn i.

Jeg har i en del tilfeller satt tilbake dører på steder i huset der jeg fant en døråpning inni en vegg som på et eller annet tidspunkt har blitt tildekket.

Det er det interessante med gamle hus, de er ombygd og påbygd etter behov og slik blir bygningshistorien interessant, sier Fjørtoft.

Når man skal restaurere et hus som dette må man ta hensyn til det som har vært, bevare det historiske, men samtidig må man ta hensyn til at det skal være anvendelig som bolig i moderne tid.

Sverre Fjørtoft har brukt Bodø kommunes kulturminnevernkonsulent Hans Nordhus som rådgiver. Huset er i sin helhet tatt godt vare på langt innenfor verne-reglenes grenser selv om det ikke formelt er fredet.

Antakelig fra 1795
Holegården i Jakhellns vei sies å være Bodøs eldste. Sverre Fjørtoft har jobbet mye med å grave fram historien til huset.

- Jeg har funnet historien til huset tilbake til 1852, men det er mye som tyder på at det er eldre. Antakelig rundt 1795. Det har jeg kunnet se gjennom funn i veggene, og jeg har også fått analysert en bit fra den eldste delen. Det viser seg at akkurat den tømmerstokken var fra 1794.

- Navnet Holegården skriver seg fra familien Hole som eide huset og gården som hørte til, fra 1907. Før det ble det eid og/eller bebodd av blant annet en dame som het Wilhelmina Leander, som sto i manntallet som «kvakksalverske», så det var nok litt av ei dame.

Det har også vært i Jakhelln-familiens eie, og den første eieren jeg har funnet var en som het Ol-Krestian Andresson. Han drev gården og var registrert som den første selveide gården i Rønvik.

«Bange anelser»
Familien Holes eierskap fortsatte til utpå 1980-tallet, og Fjørtoft kjøpte det i 1997.

- Vi var i gang med et annet husprosjekt og oppdaget at dette var til salgs. Jeg ville ikke gå på visning, for jeg visste at fikk jeg først ferten av dette ville jeg bli helt vill etter å sette i gang.

Men kona ville gå på visningen, vi gjorde det, sier Sverre Fjørtoft.

Og det skulle vise seg at hans «bange anelser» skulle komme til å stemme godt.

- Jeg har ikke noen anelse om hvor mange timer jeg har brukt på dette huset. Ikke vil jeg vite det heller.

Kan man tenke seg å spørre en frimerkesamler om hvor lang tid han bruker? spør Sverre Fjørtoft, som ikke vet hvor mange penger han har brukt heller.

Men han bedyrer at det har ikke vært tatt opp noen store lån, og at de fleste utgiftene har vært betalt ut etter hvert. Mange bekker små?

Tøff jobb
Sikkert er det at det er mange timer. Først var det et formidabelt arbeid utvendig, det hadde han leid hjelp til. Innvendig har han gjort alt av snekring selv, bare elektriker og rørlegger har vært innleid.

En periode hadde Sverre Fjørtoft som mål å jobbe seks timer på huset daglig, i tillegg til full jobb. Det ble for tøft i lengden.

Egentlig er det først nå nylig at det siste rommet i huset ble restaurert, et av de fem soverommene i andre etasje.

Huset har meget sjarmerende halvannen etasjes høyde, og andreetasjen har ikke akkurat høyt under taket.

Det egner seg dårlig for folk over 1,80.

- Når man har fått noen hundre kuler i hodet på grunn av ubehagelige sammenstøt, begynner man å venne seg til det, sier han.

«Midtistua»
I første etasje ligger to stuer og et kammers på rekke og rad, med et stort, gammeldags utformet, men moderne innredet kjøkken i midten. Stort kjøkken slik gamle hus hadde i gamle dager.

I taket tvers over kjøkkenet har Fjørtoft avdekket en av de gamle dragerne, en solid tømmerstokk som han har latt være å bygge inn. Der var nok den opprinnelige ytterveggen.

Den midterste stua er også den eldste delen av huset, der vakre rødmalte tømmervegger gir et meget trivelig uttrykk.

Sverre Fjørtoft er ganske sikker på at den eldste, opprinnelige delen av huset var et lite, tradisjonelt nordlandshus.

Innenfor denne røde stua, kalt «Midtistua», er en stue til og i motsatt ende et kammers. Det ligger i et lite tilbygg.

- Da vi overtok var det tilbygget så dårlig at vi måtte rive det og bygge opp et nytt, forteller Fjørtoft.

Kitsj
Duse, fine farger, med det grønnmalte kjøkkenet dominerer. Det er samtidig spiseplass nok for mange, og Fjørtoft forteller om gode gjestemiddager der.

Sjarmen og sjelen i huset og særlig i dette kjøkkenet er åpenbar.

Det har vært så mye rart og fint å finne under restaureringa at det er i høy grad med på å gi huset sjel.

- Det er rart med det, i slike gamle hus har det en hensikt å henge opp gamle hverdagsting til pynt eller nytte. Slike ting som i moderne hus bare ville gi inntrykk av å være kitsj, sier Fjørtoft.

Blir aldri lei
Sverre Fjørtoft er glad for å se enden på det som har vært et 15 år langt restaureringsarbeid, men kommer ikke til å sette seg ned for det.

- De første rommene har allerede vært malt opp igjen, og det er jo stadig vedlikeholdsarbeid å gjøre i et slikt gammelt hus, sier han.

Og om han hadde kommet over et «trivelig gammelt hus på landet» som han kunne bruke til fritidsbolig – etter diverse istandsettingsarbeid – hadde han nok ikke sagt nei takk til det heller

Reklame

Black Week: 10 kupp du gjør på vinterjakker