- De har øyebetennelser, skabb og luftveisinfeksjoner. Da vi samlet inn noen katter for to år siden, hadde samtlige av dem katteklamydia, sier en fortvilet Lene Eikrem Tollefsen til Nettavisen om kolonien med et titalls katter som lever i nabolaget på Trones i Sandnes.
- Dette er smittsomme sykdommer som andre katter smittes av både gjennom væske og blod. Andre katter blir smittet når de for eksempel slåss, sier hun.
Tollefsen er frivillig i Dyrebeskyttelsen på Nord-Jæren og opplever at mange i nabolaget nå mener at hun og Dyrebeskyttelsen må ta ansvar og gjøre noe.
- Vi har jevnlig meldt fra til Mattilsynet om disse kattene de siste to årene. Mange i nabolaget har også ringt og sendt melding, sier hun.
Les også:
Slik kan du hindre katten din i å drepe fugler og andre smådyr
- Hold pus innendørs! Dette er viktigst i morgentimene og om kvelden.
- Bruk halsbånd laget for å redusere predasjonsomfang, for eksempel med bjelle eller farger som gjør potensielle byttedyr oppmerksomme på katten.
- Gjør fôringsplassen mindre tilgjengelig for katten ved å f. eks. sette opp hinder, og begrens mulighetene for å ligge på lur.
- Kastrer eller steriliser katten! Da reduserer du risikoen for at bestander av hjemløse katter får etablert seg.
- ID-merk katten din, så den kan identifiseres om den kommer på avveie.
Kilde: Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær i Norsk Ornitologisk Forening
Forsøkte å hjelpe
Silje-Marie M Pedersen forteller at hun og noen andre forsøkte å hjelpe kattene for noen år siden. De samlet inn penger slik at de kunne få hjelp helsehjelp. De samlet også inn flere katter.
- Vi fikk nye hjem til mange av kattungene, men vi måtte avlive noen av de voksne kattene som ikke hadde det godt, sier hun.
Pedersen forteller at de den gang kontaktet både Dyrebeskyttelsen, politiet og Mattilsynet, men ingen kunne ta seg av kattene. Etter hvert ble engasjementet for kattene borte, og hun satt igjen alene, og måtte til slutt gi opp.
- Det ble for mye å stå i alene, sier hun.
Siden den gang har ikke problemet blitt borte. Frivillig Tollefsen i Dyrebeskyttelsen forteller at det tvert imot har blitt verre.
Les også: Har du en morder i huset? – Ansvaret er ditt, mener ekspertene
- Nå er naboer lei, og jeg blir nå stilt til veggs fordi jeg og organisasjonen ikke rydder opp.
- Nå har det blitt slik at naboene pålegger meg som frivillig i Dyrebeskyttelsen å ta ansvar for å ordne opp. Dyrebeskyttelsen har verken økonomisk kapasitet eller plass til å ta inn så mange katter. Å ta vare på en koloni med så syke katter, som stadig vokser og vokser, er nærmest en umulig oppgave for oss, hvis vi ikke får hjelp fra Mattilsynet. De må på banen og bistå med avliving av de sykeste kattene, sier Tollefsen.
Hun påpeker at hun og Dyrebeskyttelsen ikke har noe mer ansvar for disse kattene enn andre privatpersoner, selv om hun og organisasjonen hjelper dyr på frivillig basis.
- Alle har en plikt til å hjelpe dyr som lider, sier Tollefsen og viser til Mattilsynets hjemmeside.
Kattene oppholder seg rundt et hus på Trones i Sandnes, der noen beboere mater kattene. Det eldre paret som bor der forteller til Nettavisen at kattene bodde på tomten da de flyttet inn i huset, og at de gir kattene mat og vann slik at de ikke skal pines.
- Det er ikke våre katter. Vi ønsker også at man skal få løst dette problemet, sier paret til Nettavisen.
Juridisk har personer som mater et dyr, også et juridisk ansvar for dyret. Problemstillingen ble satt på spissen i Nordland i 2013, der en eldre kvinne matet eierløse katter. Fylkesmannen skrev da til kvinnen, ifølge Avisa Nordland:
– Å fóre kattene er et tiltak fra din side som er gjort i beste mening for å bedre kattenes velferd og levekår. Det er imidlertid slik at fóring av eierløse katter bidrar til å øke bestanden. Du kan i tillegg risikere å bli holdt økonomisk ansvarlig for arbeidet med å fange inn kattene.
- Menneskeskapt problem
I Hordaland sliter Dyrebeskyttelsen Norge Bergen Hordaland også med kattekolonier som er ute av kontroll. Nå etterlyser de mer hjelp fra myndighetene.
- Frivillige dyrevernorganisasjoner har i år jobbet dag som natt, med å fange inn hjemløse og skadde katter. Arbeidet er tungt og holdningene til folk er horrible. Mens dyrevernorganisasjoner kjemper på for å redde liv, er det mange som har en annen oppfatning og holdning til om et dyr skal få leve eller ikke, skriver Inger Johanne Graff i en e-post til Nettavisen.
De mener veterinærer har en dårlig holdning til hjemløse katter.
- De legger seg ofte på den enkle linjen som er avliving. Selv om dyret fint er levedyktig og har en enkel skade, så blir avliving ofte den enkleste løsningen.
Dyrebeskyttelsen Norge Bergen Hordaland mener politikere, kommunene og Mattilsynet må gjøre mer.
- De fleste kommuner har ikke avsatt midler til å bidra økonomisk til hjemløse dyr. Svært ofte oppstår koloniene ute i distriktene gjerne ved kommunale boliger og institusjoner.
Organisasjonen mener situasjonen er svært alvorlig.
- Hjemløse katter er et menneskeskapt problem. Folk skaffer seg katter uten at de kastrerer og chipper katten. Mange kattekolonier vokser kraftig, og mange dyr må bøte med livet. Vi klarer ikke å rydde opp i et slikt samfunnsproblem, uten at det blir gitt hjelpe fra offentlige instanser i form av et lovverk og midler, skriver Graff.
Dyrebeskyttelsen i Bergen mener kastrering og chipping må bli påbudt.
Etter at denne artikkelen kom ut, påpekte også Dyrebeskyttelsen av det ikke finnes villkatter i Norge, bortsett fra gaupa, og at alle katter er hjemløse eller forvillede katter som ikke naturlig hører til i naturen.
- Ikke syke nok
Sekssjonssjef Guro Myhrene ved Mattilsynet i Sandnes sier at kattene i den aktuelle kolonien til nå ikke har blitt vurdert til å være syke nok for at Mattilsynet kan gripe inn.
- Kolonier med hjemløse katter er i utgangspunktet ikke Mattilsynet sitt ansvar. I Rogaland er det mange katter som lever ute, og da pådrar de seg også sykdommer. Disse kattene har rett og slett blitt vurdert til ikke å vær syke nok til at vi skal gjøre noe, sier Myhrene.
Les også: Har du også kjøpt et nytt kjæledyr under pandemien?
Hun legger til at Mattilsynet og Dyrebeskyttelsen har en avtale om å vurdere denne kolonien på nytt etter sommeren.
- I de tilfellene der Mattilsynet og Dyrebeskyttelsen har grepet inn, har samarbeidet vært veldig godt. I slike kolonier er det jo også friske katter, og Dyrebeskyttelsen gjør en fantastisk jobb med å omplassere dyr, sier hun.
Myhrene påpeker at katteeiere har er ansvar for å unngå at det skal oppstå kolonier av hjemløse katter.
Katter formerer seg fort og på Vestlandet er klimaet mildere enn i andre landsdeler. Det gjør at levekårene for hjemløse katter er bedre. Derfor er det viktig å unngå ukontrollert formering og ikke bare forlate katter man ikke lenger ønsker å ha. Du kan lese mer her på Mattilsynets hjemmeside.