Over hele landet spisset helsepolitikere, sykehusledere og helsepersonell ørene, før Kjerkols første sykehustale tirsdag.
Etter snart to år med pandemi og høyt press på sykehusene var det knyttet høye forventninger til hvilke signaler helseministeren ville komme med.
Les også: Nakstad om inngripende tiltak: - Har gitt veldig god effekt
– Vi vet at vi trenger å øke kapasiteten i sykehusene. Vi jobber derfor tett sammen med dere i helseregionene og tar et felles ansvar for å sikre kapasiteten videre, sa Kjerkol.
– I årets budsjett styrker vi sykehusene med 700 millioner kroner mer enn forrige regjering. Denne grunnfinansieringen gir rom til å prioritere intensivkapasiteten, beredskap og psykisk helse. Nå jobber vi med å få på plass et godt budsjett til neste år, sa Kjerkol.
Vil gi sykehusene 1,5 milliarder i korona-midler
– Målet vårt er at vi skal ha en intensivkapasitet som både takler naturlige svingninger, og som er fleksibel nok til å skalere opp og takle større kriser, som en langvarig pandemi, sa Kjerkol.
– Vi vil gjøre vårt for at dere i sykehusene skal greie å stå gjennom vinteren med pandemien. Derfor kommer vi med en ekstra økonomisk tiltakspakke til dere. Vi har foreslått over 1,5 milliarder kroner, avslørte Kjerkol.
Les også: Ut mot helsetoppenes bruk av koronatall: – Skaper mer frykt
Midlene skal gå til å dekke høyere kostnader som følge av koronapandemien.
– Med denne tiltakspakken forventer vi at sykehusene styrker kapasiteten i sykehusene på avdelinger med økt belastning. Her er behovet størst i intensivavdelinger og i psykisk helsevern, sa hun.
Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener ekstrastøtten er både viktig og nødvendig.
– Sykehusene har vært presset under covid med intensivkapasitet på strekk og utsatte operasjoner. Nå trenger de å beholde og mobilisere livsnødvendig kompetanse for pasientene, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.
Hun er glad for at helseministeren tar situasjonen på alvor og peker på at Kjerkol også vil opprette 200 nye utdanningsstillinger for spesialsykepleiere. Deler av tiltakspakken skal gå til dette.
– De ansatte ser etter noe annet enn anerkjennelse, de ser etter tiltak. Og dette er helseministerens ansvar. Dette peker i riktig retning, sier Larsen.
Vil fjerne fritt behandlingsvalg
Helseministeren sa samtidig at det ikke er noe selvstendig mål å øke antallet private aktører.
– Det er viktig at pasientene våre blir sett, møtt og får god oppfølging, men vi mener at det å bruke private aktører gjennom fritt behandlingsvalg, bidrar til det motsatte, nemlig å stykke opp tjenestene våre, sa helseministeren.
Les også: Stephen Ackles truer med å forlate Norge hvis ikke musikkbransjen snart får hjelp
– Vi er absolutt åpne for samarbeid med gode partnere, men det må skje på vår felles helsetjeneste sine premisser.
– Vi vil avvikle godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg fra 2023, men beholde retten til å velge behandling blant de offentlige sykehusene og behandlingssteder som har avtale med de regionale helseforetakene.
Reagerer kraftig
Tone Wilhelmsen Trøen (H) kaller avgjørelsen om å fjerne fritt behandlingsvalg «en historisk svekkelse av pasienters rettigheter»:
– Vår bekymring er at vi nå får en mer todelt helsetjeneste, hvor kun de med stor lommebok fortsatt kan velge hvor de vil ha behandling, fordi staten ikke lenger skal ta regningen, sier Trøen til Nettavisen.
– Fritt behandlingsvalg har bidratt til mangfold og valgfrihet som er viktig for pasienter, særlig innenfor rus og psykisk helsevern, sier Trøen.
Også Frp reagerer:
– Når Kjerkol nå slenger døra i trynet på fritt behandlingsvalg og private aktører, viser det at hun er mer opptatt av partipolitikk enn helsa til folk. Det er milevis med kø i helsevesenet, og en rekke private aktører står klar til å avlaste. Men Kjerkol er såpass styrt av ideologi at hun heller vil la syke folk lide i kø enn at private skal brukes. Det er uverdig, raser helsepolitisk talsperson i Frp, Bård Hoksrud.
– Det er bra man gir økte bevilgninger til helsevesenet, men at sykehusene kompenseres for ekstrakostnader til korona skulle bare mangle. Det vi trenger er midler til å heve intensivkapasiteten både på kort og lang sikt. Fremskrittspartiet har foreslått en rekke tiltak til å heve intensivkapasiteten, mens helseministeren virker handlingslammet. Jeg hadde forventet at helseministeren skulle komme med konkrete tiltak til å heve kapasiteten, i stedet med å fortsette å lempe ansvaret over på sykehusene, sier Hoksrud.
– Jeg synes regjeringen har vært på hæla helt siden de tok over. Det er for mange ord og lovnader, og for lite handling. Man må huske at vi står i en pandemi som har ført til arbeidsledighet og nedstenging. Samtidig har de ikke vært opptatt av å løfte en eneste finger for å få opp kapasiteten. De kan bruke mange ord, men til syvende og sist har det ikke blitt noe bedre. Kapasiteten må opp – og det skulle vært gjort for lenge siden. Nå må de sette i gang, ikke komme med flere unnskyldninger, avslutter Frps helsepolitiske talsperson.
Fritt behandlingsvalg betyr at pasienter selv kan velge behandlingssted i spesialisthelsetjenesten. Pasienter som har fått rett til utredning eller behandling kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private med avtale og private som er godkjent av Helfo, skriver Helsedirektoratet på sine sider.
– Vi er et lag
Helseministeren avsluttet talen ved å henvende seg direkte til norsk helsepersonell:
– Jeg er takknemlig og stolt over å være helseminister. Vi er en stor sektor. Hver eneste dag gjør dere fagfolk og ledere deres beste for at vi skal ha en god og trygg helsetjeneste. Dere står i tøffe prioriteringer. Det vet jeg. Derfor vil jeg at dere skal vite at vi jobber sammen. Vi er et lag, sa Kjerkol.
Les også: Vil innføre svært populært og kontroversielt alkohol-tilbud
– Jeg mener at en sterk offentlig helsetjeneste er en forutsetning for å skape gode liv i hele landet. Men gode liv, det skal også i høyeste grad dere som jobber i helsetjenesten ha.
– Vår felles helsetjeneste er ikke bare pasientenes helsetjeneste, det er også fagfolkenes helsetjeneste og arbeidssted. I kommende periode skal vi satse på alle dere fagfolkene.
– Forutsetningene må være på plass for at dere skal gjøre en god jobb som fagfolk. Det vil gjøre dere i enda bedre stand til å ta vare på pasientene våre. Sammen skal vi jobbe i og for vår felles helsetjeneste.