Fredag skrev Nettavisen om at det i Sverige trengs fem sykepleiere for å bemanne én intensivplass – i Norge behøver man dobbelt så mange.

Leder for norske intensivsykepleiere, Paula Lykke, trakk frem spesielt én vesentlig forskjell på de to landene, som kan være årsaken:

– I Norge i dag har man organisert avdelingene slik at intensivsykepleierne gjør alt fra A til Å. Slik er det ikke i Sverige. Der har man støttefunksjoner og en annen type oppgavefordeling. Man har sosionomer på intensivavdelinger som tar seg av alt det praktiske, og assistenter som gjør alt forefallende arbeid og lignende, sa hun til Nettavisen fredag.

– Kunne intensivsykepleierne i Norge blitt brukt bedre?

– Ja, jeg mener at rett person på rett plass, vil gjøre hele logistikken mye enklere. I dag er det intensivsykepleiere som må ta grep med pasientenes regninger eller en pasients katt som blir forlatt alene hjemme. Det vil jo en sosionom kunne håndtere mye bedre. Vi holder på med pårørendes parkering … det er masse oppgaver som kunne vært håndtert av sekretærer, eksterne eller ufaglærte, sa lederen for Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere.

Hvem har «skylden»?

Et spørsmål som sto ubesvart etter artikkelen var hvem som hadde sørget for at sykepleierne sto med alt arbeidet, blant annet på intensivavdelingene.

I kjølvannet av artikkelen har Nettavisen fått flere tips fra personer som jobber i ulike deler av norske helseforetak.

Les også: Ut mot helsetoppenes bruk av koronatall: – Skaper mer frykt

En tidligere avdelingsleder, som ikke ønsker å stå frem med navn på grunn av stillingen sin, sier det er «ingen tvil om at Sykepleierforbundet har vært en pådriver for at sykepleierne skal stå for bemanningen» på sykehusene, fordi man mente det var «vanskelig å skille arbeidsoppgavene mellom yrkesgruppene».

Flere av tipserne har pekt på det som omtales som Loen-vedtaket, et vedtak fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) i 1989. Sykepleierne vedtok den gangen at de skulle jobbe for at det i fremtiden kun skulle være sykepleiere, og ikke helsefagarbeidere (den gang kalt hjelpepleiere), som arbeidet med pasientpleie på norske sykehus.

Det har de nesten lyktes med.

– Det vedtaket symboliserer på en måte profesjonskampen som sykepleierne startet.

Det sier Håkon Høst, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, til Nettavisen. Han har jobbet mye med den norske helsesektoren i sin lange karriere.

Les også: Stephen Ackles truer med å forlate Norge hvis ikke musikkbransjen snart får hjelp

– Gjennom det vedtaket så sa sykepleierne at det på sykehus bare skulle være sykepleierne som utførte pleien, og ikke noen andre yrkesgrupper. Hjelpepleierne var på den tiden «den andre» yrkesgruppen, sier Høst.

– I 1980 utgjorde sykepleierne rundt 60 prosent av alle pleierne på sykehusene. I 2020 utgjorde de 90 prosent. Helsefagarbeiderne har gått fra 40 til 10 prosent, sier Høst, og viser til denne grafen:

– Det er en ganske dramatisk endring over de 30 årene, sier Høst, og legger til:

– Sykepleierne har vært dyktige og lykkes i sin profesjonskamp, men noe av resultatet kan du kanskje spore i den krisen man ser nå.

Har du tips om denne saken? Kontakt journalisten på e-post.

Hopper av utdanningen

For å bli helsefagarbeider må man fullføre helsearbeiderfaget på yrkesfag i videregående skole. Helsefagarbeidere jobber enkelt forklart med grunnleggende pleie og stell av pasientene.

For å bli sykepleier må man ha studiekompetanse, samt tre års høyere utdanning. Sykepleiere kan blant annet sette injeksjoner, gi medisin og har mer ansvar enn en helsefagarbeider.

Les også: Vil innføre svært populært og kontroversielt alkohol-tilbud

Sykepleiernes eget fagblad, Sykepleien, gjennomførte i 2019 en undersøkelse som viste at mer enn 6 av 10 sykepleiere daglig utfører oppgaver de ikke vil definere som sykepleieroppgaver.

Tallet er omtrent det samme i dag, sier sykepleiernes leder, som uttaler seg lengre ned i saken.

Likevel har helsefagarbeiderne blitt skjøvet ut av sykehusene, ifølge flere kilder Nettavisen har pratet med.

Innenfor yrkesfag er helse- og omsorg det største programmet, og innenfor der er helsefagarbeiderutdanningen den største retningen, forteller Høst.

– Problemet er at de fleste som tar den utdanningen velger å hoppe av for å videreutdanne seg, sier Høst til Nettavisen.

– Hvorfor gjør de det?

– Det de selv oppgir som grunn er at de ønsker seg høyere utdanning, fordi de ser at det er fryktelig vanskelig å få seg jobb som helsefagarbeider på sykehus, noe som særlig de unge kan tenke seg. Det er fryktelig vanskelig å komme inn.

– En kampanje

Når Nettavisen nevner Loen-vedtaket for leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, sier hun:

– Vi har påpekt i flere år, men også i pandemien, behovet for å ansette annen type personell som kan frigi sykepleierkapasitet til det som er sykepleieroppgaver. Et av våre topp tre prioriterte arbeid og mål i lang tid har vært oppgavedeling - hvordan man frigjør sykepleierkapasiteten. Både fysioterapeuter, helsefagarbeidere, sosionomer eller kliniske farmasøyter kan gjøre oppgaver som sykepleiere blir satt til gjøre.

Det er Fagforbundet som representerer blant andre helsefagarbeidere og renholdere på norske sykehus. I deres eget blad, Fagbladet, har de flere ganger tatt opp Loen-vedtaket.

– At Fagforbundet stadig drar opp Loen-vedtaket, det oppfatter jeg rett og slett som en slags kampanje og en profesjonskamp fra Fagforbundet, sier Sverresdatter Larsen til Nettavisen.

Les også: Pfizer-sjef: - Omikron-vaksine vil være klar i mars

– Jeg vet ikke hva de prøver å oppnå, om det er å rekruttere flere pleiere eller å promotere seg selv er ikke godt å si, men Loen-vedtaket ble fattet i 1989. Da var jeg 10 år. Jeg kan ikke ta ansvar for et vedtak fra den tiden.

– Men ifølge forsker Høst er det færre helsefagarbeidere på dagens sykehus nettopp på grunn av Loen-vedtaket?

– Jeg skjønner det, men problemet er at det mangler nesten 7000 sykepleiere og nesten 2000 helsefagarbeidere, og vi mangler dem i aller størst grad ute i kommunene. Vi kan ikke bare putte alle dem på sykehus. Vi er nødt til å ha dem ute i kommunene også.

– Når du sier mangler, hva sikter du til da?

– Det er NAV sine tall på utlyste stillinger der de ikke får søkere. De mangler.

– Litt latterlig og komisk

Forsker Høst svarer at man ikke kan hoppe bukk over Loen-vedtaket, selv om det er litt over 30 år siden:

– Etter Loen-vedtaket ble hjelpearbeiderstillinger i hopetall omgjort til sykepleierstillinger på sykehusene. Så selv om Sverresdatter Larsen ikke var mer enn 10 år da det skjedde, så bør hun kjenne historien. Helsefagarbeiderne ble på mange måter fortrengt til den kommunale pleieomsorgen. Ikke at det er noe galt med å være der, men det har en lavere status, spesielt for unge folk. De vil heller jobbe på sykehus, og det lyses veldig, veldig få helsefagarbeiderstillinger ut på sykehus, sier han, og legger til:

– At Fagforbundet blir beskyldt for å drive en profesjonskamp mot sykepleierne, det blir nesten litt latterlig og komisk. De er så få innen sykehusene, og sånn sett så svake sammenlignet med sykepleierne, så at de forsøker å forsvare seg og ta igjen litt ... det er en fryktelig ujevn kamp.

Les også: Norsk-danske Sunniva: - Ikke i mine villeste fantasier hadde jeg forestilt meg at stengte grenser skulle bli et problem

Høst sier at norske sykehus ikke er styrt på samme måte som en privat bedrift, der ledelsen bestemmer hvilke yrkesgrupper som trengs. På norske sykehus er det i veldig stor grad profesjonsstyrt hvilke yrkesgrupper man skal ha der.

– Og det har jo helt klart sine fordeler, men også sine ulemper. En av de ulempene er at sterke profesjoner klarer å holde andre grupper ute. Det er det som har skjedd, at sykepleierprofesjonen har klart å monopolisere pleien totalt på norske sykehus. Hvis de nå vil endre det så er det veldig positivt, men da må man jo starte med et konkret arbeid for det. Det har vi ikke sett så veldig mye av fra deres side foreløpig, sier Høst.

– Positivt om man snur

Han understreker at dette ikke er et angrep på enkeltsykepleiere i dagens situasjon:

– De gjør jo en kjempejobb. Det jeg peker på er større, strukturelle ting. Det handler om at sykepleierne som gruppe har lykkes med en profesjonspolitikk som har gjort at de har blitt alene igjen på sykehusarenaen. Som profesjon har sykepleierne fått det litt for mye som de vil, på en del spørsmål som handler om arbeidsdeling, bemanning og utdanning, sier Høst. På den annen side mener han staten har vært tilsvarende svak som har latt dette utvikle seg.

Les også: Brøt karantene på grunn av «dårlige humanitære forhold» på karantenehotell – fikk delvis medhold i retten

– Det er positivt hvis sykepleierne har tenkt å snu på dette i praksis, men politikken har vart så lenge at det er nok riktig at det i dag ikke er så enkelt å rekruttere helsefagarbeidere. Rekrutteringsmønsteret har endret seg totalt de siste 30 årene. Det står ikke flere tusen utenfor sykehusene som venter på at stillinger skal bli ledig. Det er en lang prosess å snu dette igjen.

– Dette må til

Sverresdatter Larsen sier at hun selvsagt kjenner historien til NSF, og at Loen-vedtaket ikke er helt slik Høst fremstiller det. Hun fremhever blant annet årsakene til vedtaket, som innebar en endring i tjenestene:

– Som langt mer avansert behandling. Sykepleierne kunne ikke jobbe alt av ubekvemme vakter for å sikre forsvarligheten og pasientene.

Hun sier det fremdeles er rundt 6 av 10 sykepleiere som daglig utfører oppgaver de ikke vil definere som sykepleieroppgaver.

Hun er helt enig med både Fagforbundet og Høst om at oppgavefordelingen på norske sykehus kunne vært bedre:

– Vi er helt avhengig av å få flere som kan arbeide på plass, men jeg tror ikke det blir bedre kapasitet eller kvalitet hvis man ansetter flere helsefagarbeidere på bekostning av antall sykepleiere. Det man må gjøre er å ansette helsefagarbeidere og annet personell i tillegg til sykepleiere, sier hun.

Les også: Koronapasient påstår viagra reddet livet hennes – norsk ekspert advarer

Hun retter en pekefinger mot regjeringen, men også sykehusene og kommunene:

– Det er jo toppledelser som ikke har gjort det de skal på flere år, når det gjelder fordeling av arbeidsoppgaver. Det skal hele tiden kuttes og effektiviseres.

Hører nedsettende kommentarer

Fagforbundet kjenner seg igjen i Høst sine uttalelser om helsefagarbeidernes posisjon innenfor norske sykehusvegger de siste 30 årene.

– Det har vært en utrensking av helsefagarbeidere og andre yrkesgrupper på sykehusene, og det har hatt negative konsekvenser for sykehusene våre og arbeidshverdagen til de som jobber der. Larsen kan ikke avfeie betydningen Loen-vedtaket har hatt, sier Iren Luther, yrkesseksjonsleder helse og sosial i Fagforbundet til Nettavisen.

Les også: Helsedirektoratet oppgir misvisende innleggelsestall: – Det er alvorlig

– Selv om våre hovedtillitsvalgte forteller at de samarbeider godt med de ulike arbeidstakerorganisasjonene, så hører vi om kommentarer som at det skal være faglig uforsvarlig å ansette helsefagarbeidere. De har blitt fratatt oppgaver fordi de ikke anses å være gode nok, men ofte mangler det kunnskap om hva de ulike yrkesgruppene kan og har utdannelse i, legger Luther til.

Hun peker, i likhet med Sverresdatter Larsen, på lederne, og kommer med en fredspipe:

– Vi må i større grad jobbe tverrfaglig for å gi pasientene den beste behandlinga. Dette er et ledelsesansvar, men vi som parter kan komme med innspill og jobbe sammen i partssamarbeidet. Vi ser veldig positivt på å stå sammen med NSF om bedre oppgavefordeling framover, avslutter Luther.