Den siste statistikken fra Oslo politidistrikt viser at barne- og ungdomskriminaliteten fortsetter å øke for fjerde år på rad.

Antall gjengangere under 18 år økte til 224 i 2019, mens det var 88 i 2015 i det daværende Oslo politidistrikt. Det er altså nær en tredobling av unge som blir tatt fire ganger eller mer i løpet av ett år.

En bekymrende økning

I Akers Avis beskriver politisjef John Roger Lund i Enhet Øst «en bekymrende økning når det gjelder vold, bæring av kniv og slagvåpen, samt trusler mot politiet».

Les også: Nærpolitireformen gjør politiets jobb i Oslo enda vanskeligere

Det er svært alvorlig når han forteller at antall tilfeller av vold mot politiet er firedoblet i Groruddalen siden 2017. Politisjefen sier:

«Vi har utfordringer vedrørende ungdommer som opptrer i større grupperinger og utøver vold mot enkeltpersoner. Vi så i 2019 at det mobiliseres fort på sosiale medier, og bakgrunnen kan være så lite som et stygt blikk».

- Møt opp

Vi i Groruddalstinget tar dette på største alvor. Derfor arrangerer vi et stort folkemøte om den økende barne- og ungdomskriminaliteten i kveld torsdag 6. februar klokken 18.00 i Furuset Forum.

Jan Bøhler: - Manglende foreldreansvar er et stort problem i områdene jeg jobber for

Vi setter stor pris på at statsministeren har sagt ja til å stille opp. Dette kan bli viktig fordi regjeringen holder på med en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Erna vil kunne få med seg mange erfaringer og gode forslag fra folkemøtet til hva som må være med i planen.

Ønsker diskusjon og konkretet tiltak

Det blir ofte slik at diskusjoner om kriminalitet blant unge preges av generelle innlegg om å satse på barnehage, grunnskole, bedre forebygging med mer - pluss at mange vil ha fram at de det store flertallet unge er lovlydige.

Alt dette er selvsagt bestandig viktig og riktig. Men denne gang håper vi å få en diskusjon om hvilke konkrete tiltak som kan hjelpe på den faktiske økningen i ungdomskriminalitet vi har her og nå.

Les også: Blind vold må stoppes: Det er terror mot bymiljøet vårt

Derfor har styret i Groruddalstinget satt opp noen konkrete punkter som innspill til handlingsplanen og arbeidet med den:

1). Foreldrenes ansvar

- Vi er avhengige at foreldrene stiller opp og tar sitt ansvar for å forebygge barne- og ungdomskriminaliteten. De må involvere seg og samarbeide aktivt med politiet hvis de følger barna hjem etter en hendelse. De må være obs om det er noe unormalt som for eksempel uforklarlige pengebeløp, og snakke med barna om hva som skjer i sosiale medier. Både mor og far må ta del i barnas liv og få vite at dette er et krav og en forventning. Dette må gjøres klart i introduksjons-programmet, i foreldreundervisning på helsestasjoner, på foreldremøter i barnehage og skoler , og i borettslag og idrettslag. Også Nav bør i utformingen av sine avtaler med brukerne bygge inn en plikt til å ta sitt foreldreansvar.

2). Drop outs fra videregående

- I utsatte boområder eller delbydeler i Groruddalen og Oslo Øst ligger andelen som ikke har fullført videregående på 36-48 prosent ifølge Statistikkbanken i Oslo kommune. Det må bygges opp en ny tiltaksordning fra dag én mellom stat, kommune og bydel slik at de som dropper ut ikke blir gående lenge uten noe å gjøre, og dermed havner i varig utenforskap. I forhold til økende problemer med rus, kriminalitet og alle kostnader dette har for den enkelte, familien og samfunnet, vil dette være en nødvendig investering.

3). Konsekvenser og grenser

- Det må få konsekvenser når barn og unge begår kriminelle handlinger. Ellers vil mange bare kunne fortsette inn i en kriminell løpebane som det blir vanskelig å komme ut av. For de som er under 15 år må det finnes lukkede barneverns-institusjoner som er i stand til å ta vare på barn som har begått alvorlig vold, ran og annen kriminalitet, og ikke bare lar dem reise tilbake til byen. For de som er 15-18 år må det opprettes et betydelig antall flere plasser i ungdomsenheten i kriminalomsorgen enn de fire plassene som fins i dag for Oslo og hele Østlandet. Det er viktig både for ofre og gjerningspersoner som har begått grov og farlig kriminalitet at de tas ut av sitt miljø og får sone med god faglig oppfølging.

Her kan du lese flere innlegg av Jan Bøhler

4). Bedre regler for oppholdsforbud

- Mange av de barne- og ungdomskriminelle gruppene og gjengene opererer rundt sentre og i bestemte områder hvor de hevder å ha sitt territorium, og bruker frykt og vold for å håndheve det. Vi trenger bedre regler for å nedlegge oppholdsforbud som en del av reaksjonen på å begå kriminalitet i disse områdene. Da vil nøkkelpersoner kunne holdes borte fra disse stedene over lengre perioder, og det blir større mulighet for å skape trygghet der.

5). Trygge skoler og skolegårder

- Det må innføres et system hvor barn og unge som er registrert med kriminelle forhold fordeles på ulike skoler byen rundt, og i flere klasser på den enkelte skole. En opphopning av de med slik bakgrunn på enkelte skoler og i enkelte klasser skaper vanskelige læringsmiljøer både for dem selv og andre elever. Det skaper uro og dårligere undervisning og konsentrasjon når elever kan komme inntil 15 minutter for seint til timene, uten at dette blir registrert som fravær. Retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet som åpner for dette bør endres.

6). Narkotika blant barn og unge

- I de senere årene har narkotika blitt spredd til stadig yngre aldersgrupper helt ned i 12-13-årsalderen. Dette skaper stor fare for at flere får problemer med å følge med på skolen, og faller fra i ung alder. Rusreformutvalgets forslag om at alle i alle aldre skal kunne ha fem gram heroin, fem gram kokain, fem gram amfetamin, én desiliter GHB, ett gram MDMA, 15 gram cannabis, to kilo khat med mer - uten annen reaksjon enn å møte opp til veiledning - er uforsvarlig og vil kunne øke rusproblemene og utenforskapet blant barn og unge. Vi mener hensynet til å bekjempe narkotikabruk blant barn og unge bør telle avgjørende i utformingen av rusreformen.

7). Exit-program fra kriminelle miljøer

- Det er vanskelig for de som er med i gjengmiljøer og barne- og ungdomskriminelle grupper å komme seg ut, enten det er etter soning av straff eller før de er dømt for noe. De kan være bundet opp av gjeld, frykt, hevn, vennskap, tøffe miljøer og forpliktelser, som det er krevende og ofte farlig å bryte med. Vi trenger derfor et exit-program med nasjonale retningslinjer og krav, som den enkelte by, kommune og bydel får ressurser til å gjennomføre, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner.