Kommentar av Majoran Vivekanantha, ansvarlig redaktør i Norges første flerkulturelle avis Utrop:

I en kronikk i Aftenposten stiller leder i Oslo FrP Christian Tybring-Gjedde en rekke spørsmål til Arbeiderpartiet. Han hevder at norsk kultur blir skviset av «flerkultur». Tybring-Gjedde forstår ikke hva flerkultur er, hva slags samfunn vi har nå og heller ikke hvordan det norske samfunnet kommer til å bli i framtida.

Hva er egentlig flerkultur? Flerkultur betyr at ulike kulturer, inkludert den norske, lever side om side så lenge det er i tråd med norske lover og kulturene er likeverdige. Det betyr ikke at en kultur blir erstattet med en annen kultur.

Ingen religionstvang

Innvandrere som kommer til Norge, lærer seg norsk, integrerer seg og adopterer nye verdier. Et eksempel på dette er bruken av bunad og feiringen av 17. mai. Tybring-Gjedde skriver at norsk kultur er summen av det vi feirer på 17. mai. Felles land, historie, tradisjoner, språk, høytider, religionsbakgrunn, verdigrunnlag, kulturarv, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg, oppvekst, forsvar, nasjonalsang, kongehus, landslag og så videre. Det er helt korrekt, unntatt religionsbakgrunn. På nasjonaldagen så vi alle slags kulturer og mennesker på gata fordi dagen ikke er en religiøs feiring og inkluderer alle i Norge. Hvis det er slik at alle må være kristne for at norsk kultur skal leve, så vil det være i konflikt med grunnloven og menneskerettighetene.

Bunaden knytter bånd

Alle som bor i Norge, feirer 17.mai stolt. Tybring-Gjedde har ingenting han skulle fryktet. Også de «nye nordmennene» ser på bunad som sin folkedrakt. Vinnerne av Fritt Ord-prisen, Bushra Ishaq og Abid Q. Raja, mottok den i bunader. Og NRK-profilen Noman Mubashir stilte i Romeriksbunad da han i 2008 dekket 17.maifeiringen for NRK. I år hadde TV2s Mah-Rukh Ali på seg bunad da hun var nyhetsanker. Mubashir, som er innvandrer ifølge SSBs definisjon, uttalte til VG at bunaden er med på å styrke den felles nasjonale norske identiteten.

Thomas Hylland Eriksen skriver i boka «Flerkulturell forståelse» at det er vanlig at man tenker på etniske forskjeller når man snakker om kulturforskjeller. Denne tenkemåten, hvor utbredt den enn er, er imidlertid både upresis og misvisende, mener Hylland Eriksen. «Det kan nok være at etnisk identitet alltid bygger på en forestilling om kulturforskjeller, men ser man nærmere etter, oppdager man temmelig raskt at virkeligheten er mer komplisert. Ta for eksempel språk. Det finnes mange samer som snakker engelsk bedre enn samisk og som har norsk som morsmål, og det finnes mange barn av pakistanske foreldre som har norsk som sitt førstespråk,» skriver han.

Utfording for Oslo

Tybring-Gjedde er redd for innvandringen. Han skriver i kronikken at «Ap gir oss tusenvis nye nordmenn fra ulike kulturer og ukulturer hvert eneste år.» Videre skriver han: «Det er åpenbart ikke det samme at grupper av etniske nordmenn adopterer køntrimusikk-kultur som at 20 000 cowboyer får adgang til Norge for å dyrke sin egen kultur. Eller?»

Norge har en del forpliktelser overfor FN og internasjonale konvensjoner og tok i mot 910 kvoteflyktninger i 2008. Den største gruppen innvandrere er arbeidsinnvandrere hvor polakkene topper statistikken. Det antallet innvandrere som kommer til Norge er lite i forhold til folketallet, men det er en utfordring at flere og flere bosetter seg i og rundt om i Oslo. Og i Oslo er det Høyre og FrP som har sittet med makten i over syv år.

Blir integrerte

Innvandrere blir integrert i Norge. Ser vi på andregenerasjonsinnvandreres utdanningsnivå, yrkesdeltakelse, deltakelse i fellesskap, språkferdigheter i norsk og så videre, er det tilnærmet likt etniske norske. På enkelte områder som utdanning gjøre innvandrere det bedre enn etnisk norske! Det er ingen ting som tyder på at eventuelle 20 000 cowboyer ville forblitt cowboyer. De ville snart lært seg hallingdans og hardingfele.