*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Takk, mine tapre soldater

Kampen mot korona:

Egil Severeide smiler fornøyd over å være feberfri.

KORONAKAMP: Egil Severeides «indre soldater» kjempet hardt og intenst mot koronaviruset som preget ham før han endelig en dag kunne stå opp og faslslå at han var feberfri. Foto: (Privat/Facebook)

Dere er slitne nå. Men hold ut litt til. Snart er det over ...

Av Egil Severeide, administrerende direktør i Haugesundregionens Næringsforening

Dette innlegget ble først publisert på Severeides Facebook-side, og er gjengitt av Nettavisen med tillatelse.

Dere har stått på barrikadene i over to uker. Stått imot angrep etter angrep. Jeg kjenner det på hele kroppen at dere har hatt lyst til å gi opp. Men please. Hold ut. Litt til.

La meg fortelle historien min:

Det er tirsdag 17. mars. Jeg har tatt koronatesten. Symptomene har vært mange. En kontinuerlig feberbølge har tappet kroppen for krefter. Hver eneste kveld når jeg har lagt meg har jeg undret meg på om jeg ville høre reveljen fra slagmarken enda en gang:

Mobiliser! I posisjon! Gjør klar til kamp!

Eller om dere ikke orket mer ...

Nettavisens Nyhetsstudio: Her får du siste nytt om korona-krisen

Så har frysningene kommet. Kampen er i gang. Skjelvingene, svetten, feberen. Dere har aldri skuffet meg. Dere har aldri tenkt å desertere. Dere har forsvart meg som om det er det siste dere gjorde.

Jeg har ikke fôret dere godt nok. Til det har matlysten vært for dårlig. Dere har måttet nøye dere med en skive med brunost og syltetøy, litt melk og mye vann. Det er ikke god soldatkost. Men dere har ikke klagd. I time etter time disse nettene har jeg vært med dere, heiet på dere, sunget for dere. Og jeg har kjent hvordan dere har mobilisert.

Stått skulder ved skulder og stengt for hvert eneste koronavirus som har prøvde å trenge gjennom forsvarslinjene.

Les også: I morges traktet jeg kaffen selv. Og vippset en 50-lapp til min lokale kaffebar

Men dere har ikke fortalt meg alt.

På et tidspunkt sprakk forsvarslinjene opp. På et tidspunkt klarte koronaviruset å sette seg fast bak vår førstelinjetjeneste. Men gav dere opp? Nei, dere omgrupperte, satte de beste soldatene inn i jakten på viruset og lette systematisk i hvert eneste hjørne av kroppen.

Nettavisen Pluss: Nye korona-symptomer: Her er tegnene på at du kan være smittet uten å vite det

Søndag 21. mars skjer det noe. Jeg bråvåkner og ser at klokka er halv seks. Så lenge har jeg aldri sovet. Hva har skjedd. Er kampen over? Har vi tapt? Ligger mine tapre soldater nedkjempet og beseiret på slagmarken?

Jeg kjenner etter. Ingen svette. Ingen støy innenfra. Jeg leter fram temperaturmåleren. 36,7. Det er ikke til å tro. Etter halvannen uke med daglige febermålinger godt opp på 38-tallet er jeg feberfri!

En time senere ringer legevakten. Testen din var positiv. Du er koronasmittet.
Jeg visste det innerst inne. Symptomene var ikke til å ta feil av. Mine tapre soldater har visst det lenge. De har stått ansikt til ansikt med det forhatte viruset mange ganger.

Les også: Hotell tilbyr luksuskarantene med koronatesting: - Det har skutt i taket

Nå gjør det ingenting. Vi er i ferd med å vinne. Jeg er feberfri for fjerde dag, og kjenner matlysten og kreftene komme tilbake.

Og nå, mine tapre soldater. Når dette endelig er over, når vi kan svinge våre faner og erklære den endelige og definitive seieren for vår; ja, da skal jeg spandere den beste biffen, den lekreste desserten og den mest velsmakende rødvinen dere noensinne har fått.

Vi skal feire på Brakstad og sammen hemningsløst nyte gleden av å ha vunnet den viktigste kampen av alle.

Kampen for LIVET.

Det er dere vel unt.

Takk, mine tapre soldater.

Les også: Nå avsløres «hverdagspsykopatene»

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag