Av Susanne Horpestad

En bonde har mange jobber. Bonden jobber på mange felt, og lærer for hver dag. Bonden er viktig og sørger for at vi får mat på bordet og varme i kroppene. For fra bondens hender starter mange liv. Dessverre er det også bonden som ser når liv går tapt. Det er kanskje bare dyr, men det er da man merker det er mer enn en jobb.

Det siste året har spesielt en næring vært mye i media. Pelsdyrnæringen.

Kjemper for sin verdighet - møtt med hat

De har møtt hat fra media, politikere og folket generelt. De har kjempet for sin rett til å være bonde, sin rett til familieliv og kunnskap om pelsdyr. De har kjempet for sin verdighet når livsgrunnlaget blir tatt i fra dem. Når selve grunnmuren de og familien står på blir tatt vekk.

Pelsdyrbønder er nettopp det; bønder. De produserer, legger inn grunnlaget for god trivsel, for et godt miljø, for mylder av liv. Mange mener kanskje at denne gruppen ikke har rett til å kalle seg bønder, men hør her:

En bonde jeg kjenner har ei kone og tre barn. De bor på en middels stor gard med 1500 avlstisper. Alle har stamtavlen 10 generasjoner bak i tid, som han har kontroll over. Han vet hvor mye hvert individuelt dyr skal ha etter loggføring av appetitt. Han ser til dyrene hver dag og loggfører i en kalender alle kan se.

Jeg viser omsorg overfor dyrene, nysgjerrighet for faget, og avsky mot debatten som foregår.

Når starten på året kommer er det tid for parring, og selv det er planlagt nøye hvem som skal til hvem. På våren lager han klar kasser med halm som tispene kan lage reir av. En stund etter kommer de første lydene, og tegn på liv. Husene fylles med liv, og bonden smiler. Han er i mål med oppdraget. Det er liv, og snart flytter ungene i egne bur, og vaksineres mot sykdom. Til slutt på reisen avlives noen av dyrene og blir solgt på internasjonale auksjoner og blir brukt til eksklusive pelsvarer som selges jorda rundt.

Større enn seg selv

Bonden jeg kjenner er bonde fordi han ser noe som er større enn seg selv. Han ser omsorg, han ser logistikk, han ser daglig arbeid, han ser et liv man kan lære bort. Jeg er den heldige som har lært av denne bonden. Jeg kaller han far, og garden for heim. Jeg viser omsorg overfor dyrene, nysgjerrighet for faget, og avsky mot debatten som foregår.

Les også

Pelsdyrbønder «enormt skuffet» over regjeringspartienes pelsdyrerstatning

Pelsdyrbønder er bønder, og fortjener en takk på lik linje med andre bønder. De legger ned mye arbeid, er grundige, flittige arbeidere som lærer videre, og sprer frø av inspirasjon. Pelsdyrbønder er ikke dyremishandlere eller at de ikke fortjener å ha barn. Far er ikke et rasshøl som nyter å se dyr lide i bur. Jeg er ikke datter av en ignorant, sadistisk jævel. Min mor er ikke gift med en uten empati, som ikke bryr seg om dyra.

Dette er slik jeg ser pelsdyrbønder; de er samlet om et felles budskap.

De står opp hver morgen og tenker på dyra, og legger seg om kvelden og tenker på dyra sine. De har noe av det strengeste regelverket for dyrevelferd, og streber etter å få så høy score som mulig. Ikke på grunn av konkurranse, men stolthet over eget arbeid og yrke.

Han ene pelsdyrbonden jeg kjenner snakker på inn og utpust. Så engasjert er han i saken nå. Han er kjekk å være i samtale med. En annen stiller opp på hver eneste demonstrasjon, klar for å snakke med folk om hvordan livet på en pelsdyrfarm egentlig er.

Han lærte meg hva det vil si å stå med bokførte verdier. En annen, hun tok med seg guttungen, og lar han få se hva starten på et dyreliv er med små valper. Hun forteller om jobben hun gjør i minkhuset. En annen fikk pensjonisttilværelsen lagt i grus med det nye pelsdyr-forslaget, men smiler likevel når barnebarnet kommer.

Noens far, tante og bestefar

Pelsdyrbonden er min og andres far og mor, søster eller bror, onkel eller tante, bestemor eller bestefar - og fortjener bare lovprisninger for alt arbeidet de har gjort gjennom årene.

Les også

Avgått Mattilsynet-direktør får permisjon med millionlønn

Jeg kjenner mange pelsdyrbønder, men jeg finner svært lite negativt å si om de. De er rå i arbeidet sitt. De har en jobb som bonde, en jobb som familiemedlem, de har en jobb som leder, de står på uansett med pågangsmot.

De hjelper hverandre, de hjelper naboer. De smiler stort sett alltid. Og for det er de like mye bonde som alle de andre. De gjør jobben som trengs, når den trengs, uten å ta snarveier. Å jobbe som bonde er en heldøgnsjobb, som er ferdig når man selv sier seg ferdig. Og når dagen er omme kommer de hjem til familiene sine, spiser middag og er sammen med familien før de legger seg for kvelden.

Vel vitende om hatet som står på nett, og jobben som skal gjøres i morgen. Men de står likevel oppl, og gjør akkurat det samme dagen etter, med samme pågangsmot og samme glede.

- Takk, bønder

Takk til bønder over hele Norges land, de store, og de små. Generasjons-garder, og nye garder. Unge bønder, og pensjonerte bønder. Takk for arbeidet. Og takk til pelsdyrnæringa for jobben de gjør i saken og på gårdene sine.

Takk for å stå på med hatmeldinger i møte.

Husk det, dere er ikke alle de tingene folk kaller dere for på nett, eller i media, eller personlig. Dere er gode!

Og takk til pelsdyrbonden som har lært meg alt jeg kan om dyrestell, og hvordan dyra har det godt. Takk til samme bonde og ektefelle for verdiene dere har lært meg. Om både dyr, maskiner og mennesker.

Takk for at dere sådde et frø av inspirasjon i meg som barn, og takk for at dere lærte meg å behandle dyr med samme respekt som folk.