Gå til sidens hovedinnhold

Tall viser stor sentralisering: Nå fyrer statsråden på Vedum og Ap

Distriktsministeren mener Ap- og Sp-styrte fylker selv har ansvar for sentralisering til distriktssentrene.

Det blir færre offentlige arbeidsplasser på de minste stedene, og flere på de mer sentrale.

Men tall fra SSB viser at sentralisering ikke bare betyr at folk og arbeidsplasser flytter inn til de største byene. Innad i fylkene pågår det en sentralisering av arbeidsplasser til de mellomstore kommunene.

Nylig kritiserte Trygve Slagsvold Vedum (Sp) regjeringen for at 261 kommuner har mistet 9000 arbeidsplasser, skriver Nationen.

– Sentralisering av Skatteetaten, Nav, tingretten og høyskolene er også et eneste stort fellesprosjekt, der stordrift har vært svaret. Vi har fått og har hatt tidenes mest sentraliserende regjering, og politikk har konsekvenser, sa han til Erna Solberg.

SSB-tallene viser at sentralisering ikke bare er en utfordring i staten, men også blant fylkeskommunale arbeidsplasser, som innen videregående skoler, tannhelse og kultur.

Distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H), som har ansvar for regjeringens distriktspolitikk, retter en pekefinger mot fylkene.

– Det har jo ikke vært mangel på kritikk fra både Sp og Ap, som påstår at regjeringen går inn for å sentralisere statlige arbeidsplasser. Men tallene fra SSB viser at fylkeskommunene gjør det samme som Ap og Sp beskylder regjeringen for å gjøre.

Tabellen under bryter ned utviklingen i offentlige arbeidsplasser på sentralitet, som kategoriserer kommuner etter hvor sentrale de er.

I sentralitet 5 og 6, som er de 209 minst sentrale kommunene, har det blitt færre offentlige arbeidsplasser de siste åtte årene.

I sentralitet 4 har det blitt flere statlige og kommunale arbeidsplasser, men færre i fylkene. Sentralitet 4 består av 71 kommuner, inkludert Karmøy, Kragerø, Midt-Telemark (Bø), Molde, Narvik og Notodden, samt en rekke kommuner i Viken og rundt Mjøsa.

Ap og Sp styrer fylkene

Helleland påpeker at utenfor Oslo er Arbeiderpartiet og Senterpartiet med å styre alle fylker utenom Agder.

– Siden 2013 har fylkeskommunen lagt ned 767 arbeidsplasser i spredtbodde distriktskommuner. Samtidig øker antall arbeidsplasser i mer sentrale og befolkede kommuner med 1708 arbeidsplasser. Da er det jo greit å nevne at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har flertall i 9 av 10 fylkeskommuner.

Man kan også se på utviklingen i arbeidsplasser i prosent. Da ser man at de 25 kommunene i sentralitet 1 og 2 har hatt størst vekst i offentlige arbeidsplasser.

Men også sentralitet 3, med kommuner som Bodø, Gjøvik, Halden, Haugesund, Kristiansand og Ålesund, har opplevd vekst.

– Det er lett å peke på andre på noe man ikke liker, men da blir det påtagelig at man gjør akkurat det samme på de stedene man selv har ansvar.

– Hvorfor velger distriktsministeren, som har sagt hun skal snakke opp distriktene, å kritisere fylkeskommunene for denne utviklingen?

– Hensikten er ikke å kritisere fylkeskommunene. Det som er kritikkverdig er dobbeltmoralen fra Sp og Ap sentralt, når de kritiserer regjeringen for å sentralisere arbeidsplasser mens de gjør det samme selv i fylkeskommunene de styrer. Det er tross alt like negativt å miste en fylkeskommunal arbeidsplass som en statlig arbeidsplass for et lite lokalsamfunn.

Når Nettavisen spør Helleland om nedgangen i statlige arbeidsplasser i usentrale kommuner, svarer hun at digitalisering av tjenester har redusert behovet for fysiske kontorer.

Les også: Erna Solberg har flesket ut 282 milliarder kroner i bistand: – Virker ikke

– Sentralisering avler sentralisering

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum mener statlig sentralisering og tvangssammenslåinger av fylker forklarer mye av det tallene viser.

– Regjeringen presset fylker til å slå seg sammen, og da blir det som vi advarte mot: En selvforsterkende effekt i de nylig sammenslåtte fylkene hvor summen blir voldsom. Det er dette Høyre har ønsket, så de må være glade for disse tallene.

– Men dere styrer jo i disse fylkene?

– Men det er regjeringen som har presset gjennom den største endringen som har skjedd. Det finnes sikkert ulike vedtak i fylkene som er mer eller mindre gode, men som et eksempel så ønsker jo ikke de som styrer Viken at det skal være sånn. Det samme med Troms og Finnmark. Regjeringen har presset dette gjennom, inkludert å tegne en rekke nye kart for de ulike etatene. Vi advarte mot denne type prosesser.

Mener Sp trikser med tall

Helleland mener Vedums poeng om at 261 kommuner har mistet 9000 arbeidsplasser er vås.

– Det er langt mellom liv og lære i Sp om dagen, sier Helleland, som beskylder partiet for uærlig statistikkbruk. Hun peker på omklassifiseringen av NRK fra offentlig eid selskap til statlig sektor i 2020.

– Og dette bruker Sp i sin agitasjon over at Oslo får så mange flere statlige arbeidsplasser. Det faller på sin egen urimelighet.

Hun mener flyttingen av 3000 arbeidsplasser i Sykehuset Østfold over kommunegrensa fra Fredrikstad til Sarpsborg er enda et eksempel.

– Regjeringen har bidratt til et stort løft i helsetilbudet i Østfold, og blir etterpå møtt med at man legger ned arbeidsplasser.

Les også

Høyre-topp ut mot Ap: – Dobbelmoralsk på importsmitte

– Vi bruker ikke triks

Vedum svarer at man kan stryke de 3000 arbeidsplassene i Østfold, og heller kritisere regjeringen for å ha tatt 6000 arbeidsplasser ut av distriktene.

– La oss heller si at 260 kommuner har mistet 6000 arbeidsplasser. Det er et faktum, om Linda Hofstad Helleland ønsker det eller ikke, svarer Vedum.

Han mener Sp kunne gjort enda mer ut av tallene, men at de ikke ønsker å skape en unødvendig stor konflikt.

– Jeg kunne sagt at Oslo har vokst med 4000 i statlige arbeidsplasser, samtidig som resten har mistet 6000. Så man kan gjøre det enda mer dramatisk, men jeg ville ikke sette by opp mot land.

– Vi kunne også gjort enda mer av offentlig byråkrati. Jernbanereformen har bygget opp enda mer byråkrati i Oslo som ikke lengre klassifiseres under staten og i kirken regnes man ikke som statlig ansatte lengre, som eksempler. Men vi bruker ikke sånne triks.

Reklame

Regntøyet du trenger til den norske sommeren