Gå til sidens hovedinnhold

- Taper millioner fordi Oslo kommune har et prinsipp

Pengene fra 220.000 bompasseringer i Oslo brukes på å betale for unødvendig dyre lån.

I forrige uke skrev Nettavisen om utgiftene de norske bompengeselskapene har til drift og lånekostnader. Der kommer det fram at det er enorme forskjeller i hvor effektive bompengeselskapene er, og ikke minst hva slags lånebetingelser selskapene har.

I oversikten fra Statens vegvesen kommer det fram at bomringen i Bergen er en av de beste på rentekostnader, mens Fjellinjen har noen av de dyreste lånene. Resultatet er at Fjellinjen betaler nesten dobbelt så mye i renter som bompengeselskapet i Bergen, til tross for at de har rundt 400 millioner kroner mindre i gjeld.

Hadde Fjellinjen hatt samme rentenivå som i Bergen, ville de spart omtrent 60 millioner kroner i året - tilsvarende 220.000 bompasseringer.

Samtidig viser resultatene at Fjellinjen driver mer effektivt enn i Bergen, der Bergen har en administrasjonsandel som er nesten 30 prosent høyere enn i Oslo.

Les også: Se hvor mye bompenger som kastes bort på ingenting

Kunne hatt lavere rentekostnader

Fjellinjens HR- og kommunikasjonssjef Hilde Foss Christensen forteller til Nettavisen at årsaken til den høye renten er flerdelt. En av hovedårsakene er at Fjellinjen er det eneste bompengeselskapet som i Norge ikke har fylkeskommunal garanti på sine lån, noe som gir de noe høyere lånekostnader.

- Hvis vi hadde fått en garanti, så hadde vi kunnet fått lånt billigere, men beskjeden vi har fått fra Oslo kommune er at de har et prinsipp om at de ikke går inn med garanti for datterselskaper, sier Foss Christensen.

Fjellinjen er eid av Oslo og Akershus fylkeskommune. Nettavisen har i flere dager forsøkt å klarhet i hvorfor Oslo kommune ikke ønsker å stille en slik garanti, men kommunen opplyser til Nettavisen at de ikke har et prinsipp om å ikke gjøre dette. Det nærmeste er et vedtak fra 1985 om at Fjellinjen skal finansiere seg selv.

Akershus fylkeskommune kan i utgangspunktet stille med slik garanti, men det holder ikke at én av eierne er med på en en lånegaranti.

- Ratingen vi har fått på AA- fra S&P har uansett vært viktig for lånevilkårene våre. Vi har flere lån, og i inneværende år har vi tatt opp lån på under to prosent rente, forteller hun.

Disse lånene er derimot kortsiktige sertifikatlån som skal gjøres om til obligasjonslån med fast rente. I praksis betyr det trolig vesentlig høyere rente.

- Hvis dere har mange gamle dyre lån, og har fått nye lån til under to prosent, har dere vurdert å refinansiere lånene?

- Vår finanspolicy legger vekt på at vi skal ha forutsigbarhet rundt rentekostnadene våre, og derfor har vi hovedsakelig langsiktige lån på inntil 20 år med fast rente. Rentene her er da høyere på kort sikt, men denne er gir lavere rentekostnader på lang sikt, forklarer kommunikasjonssjefen.

- Gjør mye for å kutte kostnadene

Foss Christensen påpeker at selv om de ikke nødvendigvis har de billigste lånene, gjør de mye for at så mye som mulig av bompengene går til sine egentlige formål. For 2012 var administrasjonskostnadene til Fjellinjen rett under snittet for alle bompengeselskaper, med rundt 10,3 prosent.

- Vi har de siste årene vært gjennom store endringer i bransjen, noe som har vist seg på kostnadsnivået. I Fjellinjen har vi stort fokus på effektivisering og fornyelse, og dette har medført vesentlig lavere kostnader og økte inntekter. Kundetilfredsheten er på over 90 %, og kostnadsgraden hittil i år ligger vi på 8,8 prosent. Vårt mål er at denne skal reduseres ytterligere neste år., sier hun.

- Hva har gitt størst effekt?

- Et av tiltakene vi jobber masse med et elektronisk fakturering og få kundene våre over på dette. Når vi sender ut fem millioner fakturaer i året, sier det seg selv at det går med mye penger på trykk og porto. Så dette jobber vi mye med, men vi har også satt ut manuell kontroll av bilder, som en ekstern aktør har gjort mer effektivt enn vi gjorde tidligere, sier hun, og legger til at de har forbedret sin kundeservice slik at de fleste sakene er løst ved første henvendelse, samt innført chat.

Feil mål på effektivitet?

Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) har tidligere uttalt at de mener norske bompengeselskaper må pålegges å holde seg innenfor fem prosent, og eventuelt treffe nødvendige tiltak for å få til dette. Foss Christensen er likevel lite begeistret om å se på administrative kostnader som en prosentvis andel av inntektene, og basert på det se på effektiviteten.

Les også: - Kan ikke velte regningen over på bilistene

- Er dette realistisk, og hva må eventuelt dere gjøre for å få til dette?

- Vi gjør det vi kan for å få vår prosentandel ned. Men husk at den prosenten påvirkes veldig av taksten. Hadde Fjellinjen økt takstene med 50 prosent, så hadde ikke kostnadene økt tilsvarende, og dermed hadde prosentandelen til administrasjon gått ned. Men det ville vært et dårlig mål på effektivitet, sier hun.

Finnfast er et av prosjektene med lavest administrasjonsandel på 6,1 prosent, og relativt lav trafikk. Men årsaken er i stor grad en takst på 150 kroner per bil og 590 kroner for lastebil. Dermed er det prosentvis mye som går til selve veien.

- Dessuten er det vanskelig å sammenligne direkte mellom bompengeselskapene. De fleste andre selskapene har avtaler med egne driftsselskaper. Fjellinjen er de eneste som drifter i egen regi. I andre selskaper tar en ikke nødvendigvis med alle relevante utgifter, sier kommunikasjonssjefen.

Kan ikke gjøre alle tiltak de ønsker

Hun forteller at selskapet likevel har en del tiltak de mener vil gi bedre effektivitet, men som de ikke kan gjøre på egen hånd.

- Vi har en del tiltak vi ønsker å gjennomføre, men som vi må gjøre sammen med Statens vegvesen. Blant annet handler dette om modernisering av det tekniske utstyret vårt, som bedre kameraer. Det er Statens vegvesen som bestemmer hva slags kameraer som skal stå i veikanten, så det må gjøre i samarbeid med dem. Og så vil vi også lage bedre selvbetjeningsløsninger, sier Foss Christensen.

Kommentarer til denne saken