RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tar heller rettssak og fengsel

Foto: Ragnar Bøifot (Fremover)
Sist oppdatert:
Møt Arne (90). Rikskjendisen fra Forra. - Nei, æ betale faan ikkje bot førr ikkje å ha væst!

Arne Nikolai Pedersen kommer aldri til å gi seg:

- Nei, æ betale faan ikkje bot førr ikkje å ha væst!

Den frittalende 90-åringen har fått status som rikskjendis etter møtet med Kystvakta utenfor heimstøa i Forra forrige uke, skriver Fremover.

Stort sett alle landets aviser har gjengitt dialogen mellom Arne Pedersen og inspektørene fra Kystvakta og politiet som ba ham vedta et forenklet forelegg for ikke å ha redningsvest ombord i båten.

BAKGRUNN: - Æ betale faan ikkje nå bot førr ikkje å ha væst!

90-åringen har også blitt stanset av vilt fremmede damer som ville bli fotografert sammen med ham.

Bannnes aldri innomhus
Det nordnorske vokabularet fikk nemlig fritt spillerom da politiet og inspektøren fra Kystvakta spurte om Arne hadde redningsvest ombord i båten - noe han forteller han aldri har hatt, og aldri skal ha.

«Om æ e villig te å vedta et forenkla forelegg? – Nei gu om æ gjør! Æ betale faan ikkje bot førr ikkje å ha væst! - Æ ska si dæ; Æ har lekt i fjæra sia æ gikk i kortbokse! Å æ va faan ikkje gamle karn før æ blei sendt på havet førr å ro kokfesk tell famellien. Så ska nånn fortælle mæ at æ ska ha flytevæst? - Æ må no flire! Det e no mye rart som foregår!»

- Bainnskapen satt løst da du møtte Kystvakta og politiet? Bannes du ofte?

Arne drar litt på det.

- Nei, bainnes æ ofte? Æ tenke no ikkje over det. Æ bruke jo bare språket. Æ bainnes bare når det e nødvendig.

- Men æ bainnes faan ikkje innomhus. Det skjer ikkje, sier 90-åringen. Vi sitter i stua hjemme hos Arne i Forra, og skuer ut over havet.

- Politien kjæreba mæ om å betale
Meningen var at vi skulle ta oss en tur ut på havet. Der Arne dro flyndregarn. For å «rekonstruere», slik politiet ofte gjør når det har blitt begått kriminelle handlinger.

- Nei, no e han skikkelig troillat!

Ute høljer det ned og vestaværet gjør at skummet fråder om kjeften på fjorden. Derfor «rekonstruerer» vi inne i stua hjemme hos Arne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Arne Nikolai Pedersen, født 20.02.1923, er nemlig mistenkt for en kriminell handling: Han er anmeldt for ikke å ha redningsvest ombord i båten, slik småbåtloven krever det.

Han kunne sluppet unna med et forenklet forelegg på 500 kroner. For Arne Nikolai Pedersen var dét uaktuelt.

- Om æ sku godta ei bot førr ikkje å ha væst?

- Har du hørt nå så tuillat?

- Æ si det som æ sa tell han politien:

- Det går da vel faan ikkje an å klæ sæ vækk fra å drokne? Og ka i all verden ska æ med flytevæst i båten hvess æ dætt i havet? Kæm æ sku rope tell for å få dem tell å klæ han på mæ?

- Og du så det sjøll. Du va jo der: Han politien nærmest kjæreba mæ om å betale. Men ikkje faan! Han ville vel ha saka uta verden. Dæm så vel kem dæm møtte.

Har aldri vært i fengsel

Arne Pedersen mener det er like ulogisk å sikre seg mot å drukne, med vest i båten, som å skulle dra på seg sikkerhetsbeltet i bilen like før en kollisjon.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Æ sku nu skjønt det hvess det va påbudt å ha væsten på sæ. Men å snøvle rundt i en båt og hækte sæ fast i redningsvæsta som ligg å slæng. Ke e dæ førr nå tull? Vas!

- Nei, dæm må bare komme igjen å anmelde mæ - om dæm tør. Æ betale faan ikkje nå bot! Det ska du tru!

- Båtn va nu vel heller ikkje så læk at æ trengte redningsvest? Hæ?

- Så du tar heller rettssak og fengsel?

- No e æ netti år og har aldri vært i fængsel. Det e vel på tide!, humrer Arne Pedersen.

Om å oppføre seg i båt
Arne Nikolai Pedersen ble født, som nest eldste i en søskenflokk på fem, i Forra i Evenes. I ei tømmerstue like ovenfor slipen i Forra.

- Vi blei sendt på havet førr å dra kokfesk tell famellien så snart vi va gammel nok tell å skuve båten uta fjæra.

- Og vi rodde fra fra Forra tell Lilandsgrunn førr å dra storsei. Så bar det i roinga tell Ballangen førr å sæll fesken. Vi gikk opp tell Bjørkåsen. Der fikk vi bere pris.

- Så bar det i roinga heim igjen. Uten væst. Det va ingen som hadde hørt om væst. Men vi kunne oppføre oss i båtn.

- I dag? Ongdommen kan faan ikkje pess ombord i en båt en gang, fortsetter Arne, før han legger ut om han Gabriel Karlsen.

- Han Gabriel hadde ei toromssjækt. Ho va så lav skjønne du i skroget, at vi såg bærre haue på han Gabriel ute på havet. Vi såg ikkje båtn. Bærre haue på han Gabriel.

- Han Gabriel sa tell oss; Dåkker må ikkje stå i båtn å pess. Dåkker må stå på kne. På attertofta. Så kan dåkker pess i atterskottn.

- I dag? Folk ska faan mæ stå i båtn bærre dem ska dra ombord en grønnsporing? Ka dem ska stå førr? Æ sett!

- Du har fortalt at du fikk ei kveite på 11 kilo i sildgarnet. Satt du da og?

Arne tenker seg om.

- Æ satt!

Født i østavind og frost
Av venner beskrives Arne Pedersen som full av humor – og full av fant. Han skal ha et hjerte som er langt større enn det som får plass i en kropp til en mann på knappe 168 centimeter.

- Men ikke si ett vondt ord om Arbeiderpartiet! Da vokser han seg til 190! D et fortelles også at han er full av livserfaring og kunnskap – altså langt mer sammensatt enn en enkel pekaillfisker som brukte bannskap for å senke inspektøren fra Kystvakta og politiet på Bogen forrige uke.

Som 16-åring forlot han Forra og familien. Han dro til Vefsn for å jobbe som gårdsdreng og laksenotfisker.

- Ska du ha hele livshistoria? Å hærregud!

- Æ bei født 20. februar i treogtyve. I Austavind og frost. Sa de. Onklan mine.

- Dæm va så førrbainna førr at dæm måtte ro tell Liland førr å hente jordmora.

- Da dæm kom tell Liland - trur du ikkje jordmora va i Bogen? Øysundet va gjænnfrosn så dæm måtte ro – rundt Skogøya – i austavind tell Bogen.

- Ja, du veit korsjn austavind kan være? Djækelsk!

- Da fødseln va over måtte dæm ro ho tellbakersatt tell Liland igjæn – og heim. I austavind. Nei, trur du æ har fått hørt det?

En eksklusiv akevitt
Arne humrer og drar venstrehånda over ansiktet. Neven er brukt. Tommelen og pekefingeren mangler.

- Fingran va visst litt førr lang, forteller Arne, om da tømmersaga på kassefabrikken han jobbet på i Korgen stakk av med to fingre på venstrehanda.

Etter å ha utdannet seg til båtbygger i Saltdal vendte han nesen hjem igjen, i 1951, til familiebedriften og Forraslipen.

- Vi bei ikkje riktig enig om betalingsforholdan. Da bei æ førbainna og slo en telefon tell han Danielsen i Harstad.

Han flyttet fra Forra til Harstad. Etter noen år på Danielsen båtbyggeri tok Arne jobb på Mathiassen-verkstedet. Også det i Harstad.

- Tredje gangen æ begynte på Mathiassen-verkstedet spurte dæm: Han Arne P skal ha jobb? For hvilken gang? Arne Pedersen skiftet nemlig litt på jobb som båtbygger hos Mathiassen-verkstedet i Harstad og som sjømann i utenriksfart.

Han har krysset Ekvator mange nok ganger til at han ville vært en svært ekslusiv akevitt – om han hadde seilt på fat.

Én gang sosialdemokrat
Da kona Klara døde i 1996, flyttet Arne fra Harstad tilbake til Forra.

- Va det i 1998 du fløtta? Det sku æ ha skreve opp – hvis æ visste at du blei så lenge. Men du vet, æ e jo så seintænkt, skyter Karine Hansen inn.

- Så i 1998 blei du samboer med Karine?

- Neeei, vi e no ikkje samboera. Vi har jo ikkje samboerkontrakt. Vi e kjæresta, sier Arne, og sender et lurt smil til Karine.

- Karine og æ vokste opp sammen. Vi gikk på skole sammen, og bei konfirmert sammen.

- Han kom no bare ganske enkelt å slo sæ ned, humrer Karine.

Kjæresten serverer kaffe og nystekte vafler.

- Nei! Vi må ha duk på bordet. Ta av koppan så vi får duken på!

- Ke i faan ska vi ha presænning på bordet? spør Arne, før han adlyder.

Det ble advart mot å provosere Arne Pedersen om Arbeiderpartiet. Et dårlig tidspunkt å trosse advarselen på nå like før kaffen blir servert.

- Du er arbeiderpartimann?

- Om eg é? - Faderen; han Ellias Persa som dæm kalte han. - Han het egentlig Elias Pedersen, men dæm kalte han Ellias Persa. Han Johan Mikalsen kalte dæm førr Johan Mekkal, legger Arne til, liksom for å understreke at nordlendingen ikke sløser med bokstavbruken.

- Men fadern sa tell oss: Dåkker har å holde dåkker tell Arbeiderpartiet. Sjøl e æ så rød som det går an!

- Dæven dæm som gikk i klink med den herremannen. Dæm kom ikkje godt utadet!

Arne Pedersen har fulgt farens diktat. Han har vært aktiv i arbeiderbevegelsen, men er ikke innmeldt i partiet i dag.

- En ting æ ikkje skjønne: Folk skifte parti? - E du sosialdemokrat, så é du sosialdemokrat. Ferdig med den saken!

Vi forlater emnet.

- Jag lænsmannsbetjetn i fjæra
På tur ut, for å dra sjøluft nede i naustet, passerer vi bislagdøra.

- Her henger det en flytejakke??

- Den er Arne sin, kommenterer Karine.

Arne kaster et to sekunders overflatisk blikk mot jakken.

- Æ har aldri hatt den dævelskapen på mæ! Arman står jo rætt ut! Ka faan ska man gjør i en båt med arman rætt ut? spør Arne ut døra.

Han bråsnur på trappa. Han ble brått ferdig med livshistorien. Han er tilbake til tildragelsen i fjæra onsdag i forrige uke.

- Tænk at Kystvakta fær rundt i fjoran og vollandere med 6-7.000 hæstekræfta? Og ka faan gjor dæm her ute med to politia ombord?

- Her e det ikkje nåkka tjyfeske som fåregår. – Iiiiiiindre Kystvakt kalle dæm det, legger han hoverende til.

- Dæm kunne jaga en a lænsmannsbetjæntan rundt om i fjæra. Lænsmann kunne ta sæ en liten oppdagels førr å sjå om det foregår nåkka. Dæm kunne godt ha fått lånt min båt hvess dæm ikkje hadde sjøl.

- De skulle jo kontrollere om båtfolket hadde flytevest om bord?

- Flytevæst! Husjj!

- Åsså før dæm drog spurte han politien om dæm sku ta et avhør av mæ? Avhør? E det faan ikkje det dåkker har holdt på med i ei halvtima?

- Ja? Du hørte det sjøl?

- Det forekom mæ at dæm hørtes aldeles passelig skræmt ut.

- Det bei ikkje nåkka avhør.

- Gutn drokne!
- Æ har forresten prøvd å drokne, kommer det plutselig fra Arne.

- Æ e sekker på at det e den bæste måtn å døy på.

Så legger Arne ut om det som skjedde da han var åtte år gammel:

- Det va en sjark ligganes uti landet. Artander sin sjark.

- De andre satt på bærget mens æ faint ut at æ sku nu svøm ut tell båtn. Æ svømte ut, men da æ va kommen halvveis ropte eldstebrormin, han Eilert, at æ sku snu.

- Æ stoppa. Og du skjønne føttern søkk. Æ for under.

- Lekså kom æ opp igjæn. Og så for æ under ein gong tell.

- Det e det som skjer. Mainn kjæm opp igjen.

- Han Alf hadde fått på sæ dongriboksa så han satt no bærre der på bærget.

- Han Alf skjønne du, han va en habil svømmar. En av de bæste her.

- Da kom han Nekkolaus. Far hannes Alf. For så vidt.

- Nekkolaus?

- Ja, det va no det vi kalte han. Ska vi sjå korsjn det skreives: N i k o l a u s. Nikolaus Eilertsen.

- Vi kalte han bærre Nekkolaus Eilesn. Nekkolaus! – Ser dåkker faan ikkje at gutn drokne!? ropte han Nekkolaus.

- Da hoppa han Alf i havet og drog mæ i land. Du ska tru; æ spydde sjøvattn i go ti.

- Hadde ikkje han Nekkolaus kommen, hadde æ drokna

- Det va leksom sånn sus i øran. Det kan anbefales.

Les flere saker i Fremover

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere