De to guttene er i dag 17 og 18 år gamle. Mishandlingen skjedde i desember 2018 da de var 16 og 17 år. Begge er av utenlandsk opprinnelse. Begge har så mange straffbare saker på seg, at de er registrert som unge gjengangere i av Oslo politidistrikt.

18-åringen ble i Oslo tingrett dømt til 360 timers samfunnsstraff for mishandlingen, samt for oppbevaring og bruk av hasj, hærverk, butikktyveri, kastet stein på en bil og for å ha banket opp moren sin.

Tingretten mente at aktors påstand om seks måneder ubetinget- og seks måneder betinget fengsel, var for strengt.

-Min klient er veldig motivert for å gjennomføre samfunnsstraff, og det ga han også uttrykk for i retten. Det vil gi ham en struktur som han trenger i hverdagen, sier forsvarer Malin Storrvik til Nettavisen. Hun mener det er svært viktig at unge lovbrytere ikke blir idømt vanlig fengsel. Les mer lenger nede i saken.

Samfunnsstraff

- NNs relativt omfattende kriminelle aktivitet over tid, manglende erkjennelse av straffeskyld for de alvorligste tiltalepostene, hans ustrukturerte og lite planmessige livsførsel (...) trekker i retning av fengsel må anses som «særlig påkrevd».

- Retten har til tross for livsførselen – under adskillig tvil – kommet til at det skal utmåles samfunnsstraff. Retten har i den sammenheng særlig vektlagt at NN ikke er straffedømt tidligere, skriver tingretten og legger til.

- Soning av samfunnsstraff vil – som anført av forsvarer – kunne gi NN en struktur i hverdagen.

Ubetinget fengsel

17-åringen ble derimot dømt til fem måneder ubetinget og seks måneder betinget fengsel for mishandlingen, samt trusler av en annen person og oppbevaring av hasj.

Årsaken til at 17-åringen ikke fikk samfunnsstraff, var at han tidligere er dømt til samfunnsstraff, men at han ikke brydde seg med å gjennomføre straffen. Oslo friomsorgskontor mente at en ny samfunnsstraff ikke ville gå bra.

- XXs relativt omfattende kriminelle aktivitet over tid og manglende erkjennelse av straffeskyld for de alvorligste tiltalepostene trekker i retning av fengsel må anses som «særlig påkrevd» for XXs vedkommende, skriver tingretten.

Mishandlet i garasjeanlegg

De to ungdommene har nektet straffskyld for mishandlingen i garasjen, men ble ikke trodd av Oslo tingrett. Offeret for mishandlingen, var en tidligere medelev av dem ved en videregående skole på Oslo øst. Han hadde tidligere den høsten blitt utsatt for vold og tyveri av øretelefoner. De to tiltalte hadde blitt avhørt av politiet i den forbindelse.

På grunn av trusler og mobbing, byttet han skole. Det var ved den nye skolen han ble oppsøkt av de to guttene.

Han ble ført til et garasjeanlegg i nærheten av skolen. Der ble han slått og sparket gjentatte ganger mot kroppen. Han ble slått med knyttet hånd i ansiktet og på kroppen, også etter at han hadde kollapset og lå på bakken. I dommen står det videre:

- XX tok også av seg beltet og pisket (fornærmede) på kroppen med beltespenn-siden. NN og/eller XX kalte (fornærmede) for «snitch» og uttalte «du tystet på oss».

- De to nevnte tiltalte ga også uttrykk for at fornærmede ikke slapp unna så lett.

456 kroner i erstatning

Tingretten skriver videre:

- Det ble også omtalt at (fornærmede) hadde blandet inn politiet når han hadde blitt frastjålet sine Airpods. (trådløse hodetelefoner, red. anm.) (Fornærmede) skrek «slutt» og «hjelp» når han ble slått med belte. Volden ble dels utført i trappen inn til garasjen og dels inne i selve garasjeanlegget.

- Voldsutøvelsen ble avsluttet etter at en eller flere menn fra en høyere etasje i garasje-anlegget ble oppmerksom på hendelsen.

- Omfanget og typen av slag og spark mot (offeret), og at volden er utført av to personer i fellesskap gjør at volden må anses som en grov kroppskrenkelse, skriver tingretten.

Det var rektor ved skolen fornærmede gikk på, som anmeldte forholdet. De to domfelte ble også dømt til å erstatte 456 kroner som det kostet fornærmede å besøke legevakten etter mishandlingen.

- Han blir gitt en sjanse

Forsvarer Malin Storrvik sier at de ennå ikke har vurdert om deler av dommen skal ankes. Hennes klient har nektet straffskyld for flere forhold, blant annet mishandlingen i parkeringshuset. Hun er likevel fornøyd med at tingretten lyttet til hennes argumentasjon for samfunnsstraff.

- Samfunnsstraff kan gi rammer og struktur for å få til en videre positiv utvikling også etter at straffen er ferdig, sier hun.

- Hva skal til for at unge lovbrytere stopper med kriminalitet?

- Det er vanskelig å gi et enkelt svar på det. Det er veldig individuelt, og avhenger av årsak til hvorfor man har begått en kriminell handling. Men det er viktig at unge førsteganglovbrytere gis mulighet som samfunnstraff, betinget straff eller ungdomstraff, istedenfor vanlig fengselstraff, som ofte vil forverre situasjonen for dem, sier Storrvik.